Fana

Fana bydel hadde 44 228 innbyggere per 1. januar 2023. Arealet er 150,99 km² landareal og 8,92 km² ferskvann. Befolkningstettheten for hele bydelen samlet er på 292,9 innbyggere per km² landareal. Fana er dermed den geografisk suverent største bydelen i Bergen kommune, og den bydelen som i størst grad fremdeles omfattes av store spredtbebygde områder og jordbruk.

Fana ligger sør for byens sentrum, og grenser til bydelene Ytrebygda og Fyllingsdalen i vest, til bydelene Årstad, Bergenhus og Arna i nord, og til kommunene Os og Samnanger i sør og øst. I sørvest har bydelen sjøgrenser mot kommunene Austevoll og Sund. Nesttunsenteret (AMFI Nesttun) og Lagunen Storsenter ligger i bydelen. Lokalavisen heter Fanaposten.

Bydelen kan inndeles i to hoveddeler.

Den sammenhengende tettbebyggelsen i nordvest som inngår i tettstedet Bergen, med områdene Storetveit, Fjøsanger, Paradis, Hop, Nesttun, Midtun, Helldalsåsen, Sædalen, Nattland, Øvsttun, Kirkebirkeland, Skjold, Smørås og Rådal, har 30 392 innbyggere og et areal på 21,89 km² (hvorav 0,74 km² ferskvann), med i gjennomsnitt 1 437 innbyggere pr. km² landareal (1. januar 2015).

Den spredtbebygde delen i sør og øst med jordbruk, skog, ferskvann og store fjellområder, med områdene Fana, Kaland, Totland, Dyngeland og Brattland som utgjør 86,3 % av arealet i bydelen (138,02 km²), har 11 192 innbyggere og et gjennomsnitt på kun 86 innbyggere pr. km² landareal. Mindre befolkningssentra i disse delene er tettstedene Fanahammeren og Krokeide ved Fanafjorden, Nordvik ved Lysefjorden, og Valle ved Kalandsvatnet, som er kommunens største innsjø.

Ytrebygda ble administrativt skilt ut fra Fana som en egen bydel i 1990, men regnes fortsatt som en del av Fana i dagligtale, i boligannonser, osv. Fana golfklubb, Fana stadion og Fana Folkehøgskole ligger alle i Ytrebygda bydel, lokalavisen heter Fanaposten, bydelssenteret heter Fanatorget, og mosjonsløpet Fanamilen som har vært arrangert i samme område i over 30 år avholdes i nåværende Ytrebygda bydel.

Der det i 1775 var stein og myr, var det etter sogneprest Nils Hertzbergs utsagn en mannsalder senere et frodig, oppdyrket landskap, skapt av drenering og jordforbedring. Fana ble på den tiden ofte kalt for «Bergens Amager».^[2]

Den første fattigloven for Vestlandet kom i 1755, og gav påbud om at alle prestegjeld skulle opprette sin egen fattigkommisjon med sognepresten som formann, for å hjelpe de trengende og avskaffe tiggingen. Fanas fattigvesen oppga en «Willums-toll» som inntektskilde, og overkommisjonen i Bergen, som skulle gjennomgå regnskapet, utba seg opplysninger om denne. Fanas sogneråd forklarte at «Willums-tollen» var bøndenes gave til de fattige. Ordningen var gammel, fra den tiden «da Landet var plaget med Udyr», dvs. ulver, «der stærkt grasserede» nettopp i Fana. Muligvis var den første mottaker av gaven et fattiglem som het Willum, og gaven ble deretter oppkalt etter ham. I 1719 ble det samlet inn penger i Birkeland kirke til de fattige, til kirken og til Skt. Jørgens gård (dvs. sykehuset for spedalske) i Bergen, i håp om at Gud til gjengjeld ville jage bort ulvene, som påførte husdyrene stor skade. Sogneprest Eduard Lindeman i Fana skrev i 1744 at det var få hjorter, men mye ulv og rev.^[3]

Forslaget om jernbane mellom Bergen og Voss ble mottatt med jubel av kommunene langs strekningen - bortsett fra Fana, enda dette var kommunen som hadde mest å tjene på tiltaket. Bergen satte av en million til prosjektet, Hordaland fylke bidro med kr 400.000, private tegnet seg for enda en million, og staten ga løfte om å bidra. Kommunene mellom Bergen og Voss bidro også, fattige Voss med hele kr 200.000, og selv knøttlille Årstad kommune fant midler. Bare Fana holdt igjen, og bidro attpåtil med feilaktige opplysninger da Bergens jernbanekomité i 1874 ba om et anslag over trafikk og varetransport aktuell for en jernbanelinje gjennom Fana. Det trakk ut med svaret, men til sist opplyste Fana kommunestyre at 3.000 hestelass med melk, 150 lass med dyreslakt og 50 lass med andre jordbruksvarer gikk til Bergen årlig. Fra Bergen til Fana oppga fanabuene at det årlig kom tusen hestelass med gjødsel, 200 kornlass, 220 lass fisk, 100 lass bygningsvarer og 50 lass med annet. Det kom ingen tall for private reiser til og fra Bergen årlig, selv om det måtte være mange, ut fra all hestemøkken på veiene inn mot Bergen. Jernbanekomiteen organiserte derfor en trafikktelling på knutepunktet Paradis, der det ble registrert 14.000 hestelass med melk årlig, mot de oppgitte 3.000. Også for de andre varene lå tallet langt høyere enn det Fana selv hadde oppgitt. Antall personreiser til og fra Bergen ble anslått til 141.000 i året. Det var iallfall klart at Fana hadde svært mye å hente på jernbaneforbindelse til Bergen, og det ville fjerne mye av forurensingen med hestemøkk på veiene. Likevel ønsket ikke Fana å bidra til prosjektet med mer enn 16.000 kroner, og det beløpet sa halve kommunestyret nei til, så saken måtte utsettes. Amtmann Niels Mathias Rye tilsa nå sitt nærvær ved neste møte. Der holdt han en flammende tale om hva jernbanen ville bety for Fanas fremtid, men like fullt ble tre ulike forslag om bidrag til jernbanen forkastet av Fana kommunestyre. Da saken kom opp for tredje gang, tidlig i 1875, ble et brev fra amtmann Rye lest høyt - men igjen ble forslaget om kr 16.000 nedstemt. Først da beløpet var halvert, ble et bidrag på kr 8.000 vedtatt av 11 mot fire stemmer - mindre enn en promille av hva den ferdige Vossebanen kom til å koste (rundt ti millioner kroner).^[4]

Det første driftsåret fra 1. juli 1883 til 1. juli 1884 hadde 219.000 personer løst billett. Utenom Bergen sentrum gikk de fleste på og av toget på de to stasjonene i Fana kommune: Fjøsanger og Nesttun. Stoppestedet Hop var også travelt og ble senere oppgradert til Hop stasjon. På slutten av 1880-tallet kom det flere stopp: Helldalen og Minde. Rett etter 1900 var det 16 daglige togavganger til og fra Fana. Skatteloven av 1882 ga kommunene større frihet til selv å avgjøre skattetrykket, og Fana slo da til med lavere eiendomsskatt, som rammet bøndene hardest, og høyere skatt på inntekt og formue. Toget gjorde det overkommelig for folk som arbeidet i Bergen å bosette seg i Fana som pendlere. Dermed økte skatteinntektene, og den en gang fattige bygden ble nå en av Norges rikeste kommuner og noe av et skatteparadis, for landets rikeste skipsredere var blant de som nå rykket inn. Skipsreder Jacob Kjøde betalte i 1918 198.000 kroner i skatt, nok til å dekke alle de kommunale utgiftene i Fana fire år tidligere.^[5] Men lite lærte man av dette, for da Os og andre kommuner så Vossebanens suksess og foreslå å bygge Nesttun-Osbanen, ble det igjen uten særlig støtte fra Fana kommune.^[6]

Høsten 1953 avviste Fana en innlemmelse i Bergen kommune fordi «det vil være katastrofalt for kommunen å tape 62,3 % av sin skatteinntekt». Bergen skulle også ha tilstrekkelig byggeland ved å innlemme Laksevåg. Byggelandet som fantes i Fana, var uansett tilgjengelig for folk fra andre kommuner. Den planlagte innlemmelsen i Bergen ville ha omfattet Fyllingsdalen, Straume, Natland, Fantoft, Minde, Fjøsanger, Kråkenes og Bønes. Dermed ville Fana miste bare ti % av sitt areal, men mer enn tredjedelen av sine innbyggere, sin eneste høyere skole (Fana gymnas), og hele rederiskatten som utgjorde mer enn tredjedel av samlet kommuneskatt. Arealet som da ville utgjøre Fana kommune, ville ikke kunne opprettholde en akseptabel kommunal standard.^[7]

I 1955 var Bergen opprådd for byggeland og fikk den kjøpe mesteparten (12,5 km²) av Fyllingsdalen. Bergen betalte Fana kommune 1,5 millioner kroner i kompensasjon for avståelsen, som ble vedtatt ved kongelig resolusjon av 12. august 1955. Det bodde da 1 590 mennesker der. Bønes ble innlemmet i Bergen sammen med resten av gamle Fana kommune i 1972, og ble en del av Fyllingsdalen bydel så sent som i 2000.

• Kongeboligen på Gamlehaugen
• Fantoft stavkirke
• Troldhaugen (Edvard Griegs bolig)
• Stend hovedgård
• Storetveit kirke
• Hordamuseet
• Fana kirke
• Wernersholm

Fana huser flere nevneverdige idrettslag, herunder Minde IL, Gneist, Bjarg, Fana IL, Sædalen IL, Fana Kajakklubb og Kalandseid idrettslag. I bydelen finner man idrettsanleggene Nesttun idrettsplass, Slåtthaughallen og Slåtthaug kunstisbane.

• Apeltun skole, barneskole
• Hop skole, ungdomsskole
• Kaland skole, barneskole
• Kirkevoll skole, barne- og ungdomsskole
• Kringlebotn skole, barneskole
• Krokeide skole, barneskole
• Midtun skole, barneskole
• Nattland skole, barne- og ungdomsskole
• Paradis skole, barneskole
• Rådalslien skole, ungdomsskole
• Skjold skole, barneskole
• Slåtthaug skole, ungdomsskole
• Smørås skole, barneskole
• Storetveit skole, ungdomsskole
• Sædalen skole, barneskole
• Ulsmåg skole, barneskole

• Rudolf Steinerskolen i Bergen, barne- og ungdomsskole på Paradis
• Steinerskolen på Skjold, barne- og ungdomsskole på Skjold

• Slåtthaug videregående skole tilbyr bygg- og anleggsteknikk, elektrofag, helse- og oppvekstfag, teknikk og industriell produksjon og påbygning til generell studiekompetanse
• Stend videregående skole tilbyr idrettsfag, naturbruk, service og samferdsel, påbygning til generell studiekompetanse og tilrettelagt opplæring.

• Rudolf Steinerskolen i Bergen tilbyr studiespesialisering med praktisk-kunstnerisk linje og musikkteaterlinje
• Steinerskolen på Skjold er et tilrettelagt alternativ for elever med behov for en individuell opplæringsplan

• Eikelund kompetansesenter, statlig spesialpedagogisk kompetansesenter
• Krokeide videregående skole (privat), videregående attføringsskole for voksne
• Tveiterås skole, barne- og ungdomsskole for autister

Bydelen Fana består av 31 grunnkretser som omfatter delområdene Nesttun, Kaland og Fana samt tre grunnkretser i delområdet Landås-Sædalen.

Bydelen Fana er inndelt i seks levekårsoner, med unntak for fire grunnkretser som inngår i en sone i bydelen Arna. For detaljer om hvilke grunnkretser som inngår i hver levekårsone, se tabell i avsnittet Grunnkretser.

Tabellen viser samlet levekårsindeks for hver levekårsone i Fana bydel i 2011, folketall i 2011 og 2015 og prosentvis befolkningsendring, prosentvis aldersfordeling og andel ikke-vestlige innvandrere i hver sone. Lav verdi på levekårsindeksen indikerer gode levekår. Indeksen baseres på følgende 11 indikatorer: 1. Sosialhjelp til unge 2. Barnevernstilfeller 3. Utdanningsnivå 4. Bruttoinntekt 5. Barnefattigdom 6. Barneflytting ut av området 7. Kommunale boliger 8. Kriminalitet 9. Uførepensjon 10. Sykefravær og 11. Dødelighet.^[10]

• ¹Jo lavere verdi sonen har på indeksen, jo bedre er levekårene.
• ²Alle tall i tabellen er for 2011, med unntak av kolonnen Folketall 2015, som viser oppdatert folketall og befolkningsutviklingen i hver sone de siste 4 år sammenlignet med kolonnen Folketall 2011.
• ³Ikke medregnet grunnkretsene Dyngeland, Totland, Kaland og Samdal som hører til Gullfjellet levekårsone sammen med grunnkretser i bydelene Åsane og Arna (se Arna).

Fana bydel har 8,9 % av den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen i Bergen kommune, og 14,1 % av den totale folkemengden i kommunen, ikke medregnet grunnkretsene i levekårsone Gullfjellet (2011).

Kommunestyrevalget i 2011 ga følgende resultat for kretsene i Fana bydel (stemmetall # og velgerandel %):^[11]

Det var 27 719 stemmeberettigede velgere i Fana bydel, som utgjør 13,8 % av Bergen kommunes totale velgermasse. Det ble avgitt 18 498 godkjente stemmer som gir en valgdeltagelse på 66,7 %. Dette inkluderer ikke blanke og forkastede stemmer (totalt 920 stemmer i Bergen kommune samlet) og stemmer som ikke ble kretsfordelt (totalt 4 682 stemmer i Bergen kommune samlet). Om man anslagsvis legger til 13,8 % av disse var den reelle valgdeltagelsen i Fana bydel 69,5 %.

Høyre ble det største partiet i bydelen med en oppslutning på 42,4 %, Arbeiderpartiet nest størst med 24,8 % og Fremskrittspartiet tredje størst med 9,7 %. Bydelen hadde en borgerlig overvekt på 30,6 prosentpoeng. I Bergen kommune samlet var den borgerlige overvekten 18,5 prosentpoeng.

H, Frp, KrF og V gikk alle til valg for et borgerlig byråd. V ble ikke med etter valget da de ønsket et byråd uten Frp, så H, Frp og KrF fortsatte i flertallsbyråd som sist.

• (en) Fana – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• (no) Bergen kommune
• (no) Lokalavisen Fanaposten
• (no) Fana Historielag