Hessere

Hessere i den amerikanske uavhengighetskrigen var tyske leiesoldater som ble innleid av Storbritannia for krigføringen. Begrepet henviser til innbyggerne i Hessen hvor de fleste av soldatene var fra.

Landgrave Fredrik II av Hessen-Kassel og andre tyske ledere leide ut tusenvis av vernepliktige undersåtter som leiesoldater til Storbritannia for å kjempe mot den amerikanske revolusjon. Rundt 30 000 av disse leiesoldatene ble leid inn, og de ble kalt hessere fordi 16 992 av de totalt 30 067 mennene kom fra Hessen-Kassel. Noen var direkte undersåtter av kong Georg III siden han var kurfyrste av Hannover. Andre soldater ble sendt av grev William av Hanau, hertug Karl I av Braunschweig-Lüneburg, prins Fredrik av Waldeck-Pyrmont, Karl Alexander av Ansbach og prins Fredrik Augustus av Anhalt-Zerbst.

En av de mest berømte hendelsene som involverte disse leiesoldatene var slaget ved Trenton hvor rundt 900 hessere ble tatt til fange av en styrke på 1400. General George Washingtons kontinentale armé krysset elva Delaware julaften 1776 og gjennomførte et svært vellykket overraskelsesangrep.

Styrkene var ikke leiesoldater etter den moderne tankegangen om profesjonelle som kjempet for penger. Som i de fleste arméene i det 18. århundre, var mennene hovedsakelig vernepliktige, gjeldsoffer eller sjanghaiet, noen var kriminelle. Betalingen var lav, noen soldater fikk ikke mer enn mat. Offiserskorpset bestod vanligvis av karriereoffiserer som hadde tjenestegjort i tidligere europeiske kriger. Inntektene fra deres tjeneste gikk tilbake til de tyske kongelige. De fleste hessiske enhetene ble likevel respektert for deres disiplin og utmerkede militære evner.

Hesserne utgjorde omtrent en tredjedel av de britiske styrkene i revolusjonen. De inkluderte jegere, husarer, tre artillerikompanier og fire bataljoner av grenaderer. Hoveddelen av infanteriet var skarpskyttere, musketerer og fusilierer. De var væpnet hovedsakelig med glattborede musketter, mens de hessiske artilleriet brukte trepunds kanoner. Innledningsvis bestod et gjennomsnittlig regiment av 500 til 600 menn. Senere i krigen hadde regimentene bare 300 til 400 menn.

Rundt 18 000 hessere ankom i Amerika i 1776, mens flere ankom senere. De gikk først i land ved Staten Island den 15. august 1776, og deres første oppdrag var slaget ved Long Island. Hesserne kjempet i nesten alle slag, selv om de etter 1777 hovedsakelig ble brukt som garnisonsstyrker. En del av hesserne kjempet i slagene og felttogene i de sørlige statene i løpet av 1778-80 (inkludert Guilford Court House), og to regimenter kjempet i beleiringen av Yorktown i 1781.

I tillegg til skuddsalver, brukte de amerikanske opprørerne propaganda mot hesserne. De oppmuntret hesserne til å desertere og slutte seg til den store tysk-amerikanske befolkningen. I april 1778 lovet et brev 0,2 km² med land til hver desertør. Benjamin Franklin skrev en artikkel som hevdet at en hessisk kommandant ønsket at flere av hans soldater døde slik at han kunne bli bedre kompensert.

Etter at krigen tok slutt i 1783, returnerte 17 313 hessere til sine hjemland. Av de 12 526 som ikke reiste, var rundt 7700 døde. Av disse døde 1200 i kamper og 6354 av sykdom eller ulykker. Rundt 5000 hessere slo seg ned i Nord-Amerika, både i USA og Canada, noen fordi kommandantene deres nektet å ta dem med tilbake til Tyskland fordi de var kriminelle eller fysisk syke. De fleste av dem giftet seg og slo seg ned blant befolkningen til det nydannede USA. Mange av dem ble bønder eller håndverkere. Antallet av deres direkte etterkommere som i dag lever i USA eller Canada, diskuteres fremdeles.

Den britiske regjeringen betalte i 1786 landgraven av Hessen-Kassel en kompensasjon på £471 000 for tapet av de hessiske styrkene.