Geocaching

Geocachens koordinater i terrenget gjøres tilgjengelig på Internett.^[4] Det er deretter opp til andre deltakere i spillet å lete opp geocachene ved hjelp av satellittmottakerutstyr (GPS). Et kanskje vel så sentralt aspekt ved konseptet er at funn av geocacher forutsetter en etterskuddsvis registrering av oppdagelsen på geocachens egen oppføring på den offisielle Geocaching-nettsiden. På denne måten er det mulig for personen som gjemte geocachen, samt andre deltakerne i spillet, å følge med på hvem som finner den. Det er allikevel ikke alle som registrerer funn på nett. Man «spiller» når man vil, enten vinter eller sommer, natt eller dag.

 

Cachene kommer som flere typer:

• «Traditional-cache» (tradisjonell cache) er de vanligste geocachene, som består av en fysisk boks med logg som skal finnes
• «Mystery-cache» og «puzzle cache» er cacher som man må løse en rebus eller andre oppgaver for å få koordinatene til
• «Multi-cache» man må finne en eller flere ledetråder for å få oppgitt koordinater til boksen
• «Event-cache» (hendelse-cache) er et treff for geocachere, der man møtes til en spesifikk dato og klokkeslett. Logges på samme måte som alle andre cacher.
• «Earth-cache» er en virtuell cache (ingen fysisk boks) hvor man oppsøker stedet der koordinatene viser til, og man må svare på ett eller flere spørsmål for å bevise at man har vært der og lært noe av det, for å få logget cachen. Disse cachene skal ha geologi som tema, og skal være både informative og lærerike innen emnet.
• «CITO-event cache» (Cache In Trash Out), som er et treff hvor man har som oppgave å rydde søppel, og i enkelte tilfeller plante trær og planter

Listen over er ikke komplett, og gjenspeiler kun noen av typene som finnes på den mest populære listing-tjenesten.

Cacher som inneholder fysiske elementer utlagt av cache-eier skal plasseres minst 161 meter ifra hverandre, for å forhindre feil-logging. Dette gjelder ikke earth-cacher og steg i en multi-cache som ikke inneholder elementer som er utplassert av cache-eier.

Tradisjonelle geocacher kan variere i størrelse, alt fra en liten nano-cache på størrelse av en lillefingertupp, til en stor kiste. En geocache med bytteting er den mest tradisjonelle varianten innen geocaching. Primærinnholdet i boksene er en logg og blyant, men man kan legge i bytteting (en:swag) av ulik karakter, små gjenstander som klinkekuler, små barneleker, figurer av ymse slag, mynter eller lignende. Når man tar en bytteting fra boksen, skal man legge noe tilbake som er finere, dvs «bytte opp». Et viktig prinsipp er at boksene ikke skal inneholde objekter som kan skade mennesker eller dyr. Man skal ikke legge mat eller noen form for spiselig i boksene, grunnet at dyr kan ødelegge dem for å få fatt i dette. Hvis boksene er blant de minste (nano for eksempel) inneholder de kun loggbok, da de er for små til å inneholde gjenstander. En type boks som er blitt mer og mer vanlig er magnetisk palatka, som brukes en del i urbane miljøer hvor det ikke er plass til å gjemme tradisjonelle bokser.

Det finnes også geocacher som er kamuflert som en annen gjenstand, og disse kan både kjøpes eller lages selv. Eksempler er uthulte stener, fuglekasser, skruer osv, noen er laget for å inneholde en cache, mens noen er selve cachen.

•  
  Typisk cache

  Foto: KEN
•  
  En åpen cache med innhold
•  
  Typisk gjemmested for en cache
•  
  Nano-cache er blant de minste, og inneholder kun en logg
•  
  En micro-cache er hakket større en nano-cache
•  
  Magnetisk palatka

  Foto: KEN

I reglene for geocaching er det definert både hva slags innhold de kan ha og hvordan plasseringen av geocachene skal foregå.^[5] Alle som deltar kan legge ut bokser. Hovedregelen er at man skal innhente tillatelse av grunneier der cachen plasseres, samt at lokale lover skal respekteres i sin alminnelighet. Det er ikke tillatt å legge bokser på kirkegårder eller i murene rundt, samt på skoler og militære områder, og for nær jernbanespor. Det henstilles til at boksene legges på spesielle steder som har en viss egenverdi, enten det er fordi det er vakkert, et kulturminne, eller for eksempel har en eller annen historisk tilknytning.

Topp 20 antall geocacher i verden (per 3. Mars 2022)^[6]

1. 1 010 971 - USA
2. 426 461 - Tyskland
3. 313 438 - Frankrike
4. 254 886 - Canada
5. 203 300 - Storbritannia
6. 127 364 - Sverige
7. 98 450 - Spania
8. 93 822 - Australia
9. 92 855 - Norge
10. 74 971 - Finland
11. 69 103 - Tsjekkia
12. 56 340 - Polen
13. 54 613 - Østerrike
14. 43 953 - Belgia
15. 43 429 - Nederland
16. 43 319 - Portugal
17. 37 732 - Sveits
18. 36 147 - Danmark
19. 33 491 - Italia
20. 30 822 - New Zealand

 

Ettersom spillet har utviklet seg, har også andre varianter av innhold i den tradisjonelle cachen kommet til. Travel Bugs er en type anheng som man henger på en gjenstand. Den har ofte bilde av et insekt på den ene siden, derav navnet. Hver Travel Bug har sin unike kode, som gjør at de kan spores på den offisielle geocache-nettsiden.

Geocoins er av samme prinsipp, men er en medalje eller myntlignende gjenstand som er merket med samme type kode, men ikke er festet til noe. I Norge blir disse typene ofte kalt «reisevenner», mens de på engelsk kalles «trackables» (sporbare). Hensikten med reisevenner er at de skal «reise» rundt, enten vilkårlig eller etter mål satt av eier, for eksempel at den skal besøke så mange høye fjell som mulig, eller flest mulig land. De blir så tatt med av geocachere fra en boks til en annen. Hver reisevenn har sin egen nettside, hvor man kan følge med hvor de har vært og hvor de er for øyeblikket. Reisevenner er ikke bytteting, og man trenger ikke å legge noe tilbake i boksen hvis man tar med seg en. Men de skal logges som fjernet, og logges når de legges i en ny boks. Beholder man en reisevenn i mer enn 14 dager uten å legge den i en boks, skal man kontakte eier og gi beskjed om dette.

 

Spillets tilblivelse ble muliggjort av at Clinton-regjeringen natten mellom 1. og 2. mai 2000 (amerikansk tid, dvs. 2. mai kl. 04 UTC (kl. 06 norsk sommertid)) «slo av» en funksjon i NAVSTAR GPS-systemet, kalt Selective Availability (SA). NAVSTAR ble opprinnelig konstruert av det amerikanske forsvaret og var ment for militært bruk, og det var derfor lagt inn en begrensning for sivile brukere. Denne begrensningen innebar at man kun hadde en posisjonsnøyaktighet på omtrent 100 meter. Etter opphevelsen av sperren, ble nøyaktigheten bedre enn 10 meter, og navigasjon til bestemte posisjoner ble mulig med små, håndholdte mottagere.

Dette gav inspirasjon til å bruke teknologien til spill som geocaching. Den første cachen ble lagt ut av Dave Ulmer. Han satt ut en sort bøtte i skogen med forskjellige gjenstander i 3. mai 2000 i Portland i staten Oregon, USA. Han kalte dette for «The Great American GPS Stash Hunt», og skrev om det i diskusjonsgruppen sci.geo.satellite-nav.^[7] Hensikten var å se om det var mulig å finne en gjenstand med bare en GPS-mottaker. Mike Teague fant denne geocachen først. Han opprettet en nettside, der han loggførte funnet. En annen amerikaner, Jerimy Irish, fant så Teagues nettside og videreutviklet konseptet. Etterhvert har spillet økt i omfang; i dag praktiseres geocaching i over 100 land, også i Norge. Geocache nummer 2 000 000 (aktiv) ble lagt ut 28. februar 2013 i Australia, med cache-id «GC46N4E».

Forgjengeren til geocaching er letterboxing, en orienteringslek med røtter fra 1800-tallet. I likhet med geocaching leter man etter vanntette beholdere, men i stedet for GPS-koordinater bruker man ledetråder for å finne boksen.

En annen lokasjonsbasert aktivitet er Degree Confluence Project (startet i 1996, er altså eldre enn geocaching), hvor det ikke er tale om å finne en fysisk gjenstand, men geografiske punkter.

Utvikling

I Norge ble de første geocacherne registrert i 2001 (15 stk), mens 10 år senere, i 2011, ble det registrert 14 601 nye geocachere, med en total på over 50 000 geocachere i perioden 2001 til juli 2012.^[8]

Den første cachen ble lagt ut av geocacheren «Steinar, Bergen» 9. juni 2001 ved Fyllingsdalen i Bergen. Den har offisielt geocachenummer GCBBF, og har navnet «Norges første, i Bergen, The first cache in Norway», og er en multi-cache som per juli 2012 fremdeles er i drift.^[9] Det ble lagt ut ytterlige 17 cacher i 2001, mens i de første syv månedene i 2012 ble det til sammenligning lagt ut over 7 400 nye cacher, til et totalt antall på over 30 000 cacher fra 2001 til juli 2012.^[10] 29. juli 2013 var det 31 293 aktive geocacher i Norge.^[11] Norges høyest plasserte cache ligger på Galdhøpiggen, den sørligste på Skjernøy, og den nordligste på Knivskjelodden.

Det ble registrert 519 032 geocache-funn i Norge i 2011, mot 20 i 2001.^[12]

Statistikk

 

Statistikk på cacher per fylke i sorterbar tabell (per 3. Mars 2022) ^[13]

• FTF - First To Find (førstemann til å finne cachen)
• TB - Travel Bug (reisevenn)
• GZ - Ground Zero (nullpunkt)
• D/T - difficulty/terrain (vanskelighet/terreng-gradering - 1 til 5)
• TFTC - Thanks For The Cache (takk for cachen)
• DNF - Did Not Find (fant den ikke)
• BYOP - Bring Your Own Pen (ta med egne skrivesaker)
• Muggler - en som ikke driver med geocaching (uttrykk hentet fra Harry Potter-universet)
• Mugglet - når en geocache er fjernet av en muggler
• GC-Kode - unik kode som tildeles hver enkelt geocache
• Reviewer - frivillig som kontrollerer og publiserer nye cacher sendt inn av deltakerne
• SWAG - bytteting i geocachene, forkortelse for "Stuff We All Get"
• Waypoint - referansekoordinat tilknyttet en cache, for eksempel parkeringsplass eller begynnelse på sti

• Offisielt nettsted
• (en) Geocaching – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• (en) Geocaching – galleri av bilder, video eller lyd på Commons  
• Geocaching i Norge
• Guide til geocaching (PDF-fil)
• Din Side - Geocaching, verdens største skattejakt Arkivert 9. august 2012 hos Wayback Machine.