Frihet magasin

Arbeiderpartiet fikk sin første ungdomsorganisasjon da arbeiderungdommen organiserte seg og Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund ble stiftet i 1903. NSUs sentrale organ ble fra 1909 avisen Klassekampen, som utviklet seg til et omstridt og slagkraftig talerør.

Stridighetene i AP i 1918 og 1923 førte imidlertid også til splid blant arbeiderungdommen, og etablering av nye ungdomsaviser.

Etter at AP i 1919 hadde meldt seg inn i Komintern brøt deler av partiet ut, og stiftet i 1921 Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti. Det nye NSA fikk sin egen ungdomsorganisasjon, som begynte å utgi bladet Arbeiderungdommen.

Da AP på nytt ble sprengt i 1923 fulgte partiets ungdomsorganisasjon og dets avis Klassekampen det nye Norges Kommunistiske Parti. AP måtte stable på beina en helt ny ungdomsorganisasjon, og ny ungdomsavis. Det skjedde ved opprettelsen av Venstrekommunistisk Ungdomsfylking og utgivelse av VKU-bladet Den Røde Ungdom, som kom med sitt første nummer 13. november 1923.^[2]

Midt på 1920-tallet kom det altså tre konkurrerende arbeiderungdomsblader: NKP-ungdommens Klassekampen, AP-ungdommens Den Røde ungdom og NSA-ungdommens Arbeiderungdommen.

Ved partisamlingen mellom AP og NSA i 1927 gikk de to partienes ungdomsorganisasjoner sammen, og Arbeidernes ungdomsfylking ble dannet. Et stridstema ved samlingen var navnet på AUFs avis. I første omgang ble et forslag om å bruke navnet Arbeiderungdommen nedstemt med stort flertall, slik at navnet Den Røde Ungdom var det som ble beholdt. På AUFs 2. landsmøte ble imidlertid navneskiftet til Arbeider-Ungdommen vedtatt med 57 mot 52 stemmer.^[3]

På begynnelsen av 1930-tallet var Arbeider-Ungdommen etablert som en fjortendaglig avis, men den var hele tiden et underskuddsforetak for organisasjonen. Det ble forsøkt med endringer i format, layout og sidetall og gjennomført flere kampanjer for å øke salget og skaffe flere abonnenter.^[4]

Fra fredssommeren 1945 blomstret interessen for de politiske organisasjonene og den frie pressa, men Arbeider-Ungdommen fanget i liten grad opp dette. På AUF-landsmøtet i 1946 var kritikken mot avisen og dens redaktør Trygve Bratteli knallhard: «A.U. var tørr og gørr kjedelig».

Etter dette fikk avisen med redaksjonssekretær Per Sogstad en klar ansiktsløftning. Det sikret imidlertid ingen varig suksess. Arbeider-Ungdommens gjennomsnittsopplag var i 1946 hele 44 000 eksemplarer, men etterkrigs-opplaget sank raskt. Ved utgangen av 1946 var det nede i 30 000, hvorav 8000 abonnenter. I 1947 var det sunket til 19 000, året etter var det nesten nede i 17 000. I 1948 trappet avisen ned fra fjortendaglige til månedlige utgivelser.^[5]

På landsmøtet i 1949 ble det ny oppvask om avisa. Et forslag om å kalle bladet «Tidens Ungdom» og kutte betegnelsen «Arbeider» fra bladnavnet ble nedstemt med stort flertall.

Først på 1950-tallet lanserte AUF «ny» avis, da organisasjonens eksterne publikasjon fikk ny ham og nytt navn: Fritt Slag. Men både for AUF og bladet var dette tiåret en nedgangstid, og publikasjonens nye profil hjalp ikke. Mot slutten av femtitallet sto Fritt Slag på konkursens rand, før man rundt 1960 opplevde mer medgang.^[6]

Det nye navnet ble beholdt til 1973, da man gikk tilbake til navnet Arbeider-ungdommen.

Fra 1986 til 2024 har bladets navn vært Praksis, frem til AUF landsstyre vedtok navneendring til Frihet i 2024.^[7]

• Offisielt nettsted  
• (no) Digitalt tilgjengelig innhold hos Nasjonalbiblioteket: bøker av Frihet magasin, bøker om Frihet magasin, arkiv etter Frihet magasin
• Nedlastbare Praksis-utgaver på AUFs nettsider