Trygve Bratteli

Bratteli ble født den 11. januar 1910 på Nøtterøy. Han var sønn av Terje Hansen Bratteli (1879–1967, skomaker, småbruker og kommunearbeider) og Martha Barmen (1881–1962). Etter folkeskolen var han dels arbeidsledig, dels visergutt til 1926, og han deltok på hvalfangst i årene 1926 til 1927. Under den perioden jobbet han i mange måneder på en guanofabrikk på øya Sør-Georgia i Sør-Atlanteren.

 

Han arbeidet som bygningsarbeider i Vestfold og hadde flere tillitsverv i Arbeidernes ungdomsfylking i årene 1928–1933.

I 1934 var Bratteli redaktør av Folkets Frihet i Kirkenes og deretter redaktør av Arbeiderungdommen og sekretær i AUF til 1940. Han fungerte også en tid i 1940 som sekretær i Det norske Arbeiderparti.

I årene 1940 til 1942 arbeidet Trygve Bratteli som tømmermann i Kristiansund.

Bratteli var aktiv i den norske motstandsbevegelsen under andre verdenskrig og ble arrestert av tyskerne i 1942 i Kristiansund. Han ble holdt som Nacht und Nebel-fange i konsentrasjonsleirer fra 1943 til 1945, i Sachsenhausen ved Oranienburg nær Berlin og i Natzweiler i Elsass.^[7] Han ble evakuert av De hvite bussene i mars 1945 og veide da 47 kilo.

Den 16. april 1946 giftet Trygve Bratteli seg med journalist Randi Helene Larssen (1924–2002), som var datter av motstandsmann og redaktør Olav Larssen (1894–1981) og Aslaug Rustad (1892–1987). Sammen ble Trygve og Randi Bratteli foreldre til matematikeren Ola Bratteli (1946–2015), journalisten Tone Bratteli (1948–) og kunstneren Marianne Bratteli (1951–).

Trygve Bratteli kom inn i politikken da Europa var i full krise og opplevde sivilisasjonssammenbruddet på nært hold som politisk fange i Tyskland. Han er kjent både som ideolog og som pragmatiker og vektla særlig langsiktig og ansvarlig politikk, noe som blant annet kommer til uttrykk i et foredrag fra 1965:

«Samtidig med at vi gir oss i kast med de nære ting, må vi med systematikk og energi ta opp de mer langsiktige og fundamentale spørsmål vi må undergi et inngående studium og en systematisk diskusjon. Vi må i fellesskap søke å finne svar på de spørsmål denne situasjonen stiller oss.»^[8]

 

Etter krigen ble han formann i Forsvarskommisjonen som ble oppnevnt i 1946. I mai 1950 ble han valgt som stortingsrepresentant og var representant frem til 1981. Han var finansminister fra november 1951 til januar 1955 og fra desember 1956 til april 1960. Deretter var han samferdselsminister til januar 1964.^[9]

Bratteli var parlamentarisk leder for Arbeiderpartiets stortingsgruppe fra 1964 til 1971 (og senere på nytt fra 1972 til 1973 samt fra 1976 til 1981.) I og med at han i stortingsvalgåret 1965 også overtok som leder av Arbeiderpartiet etter Einar Gerhardsen, var han selvskreven som partiets statsministerkandidat og dermed opposisjonsleder under Borten-regjeringen.

Han var medlem av Nordisk råd i flere perioder som stortingsrepresentant. Han var også formann for den norske delegasjon og medlem av Nordisk råds presidium fra 1965 til 1969. Han møtte også som regjeringsrepresentant i Rådet i flere perioder.

Trygve Bratteli ble statsminister i 1971 som leder for en mindretallsregjering. Trygve Brattelis regjering ble utnevnt 17. mars 1971 etter at den borgerlige regjeringen under Per Bortens ledelse hadde sett seg tvunget til å søke avskjed. Dette var under opptakten til folkeavstemningen om EF-medlemskap, som etter hvert ble berammet til 25. september 1972. En måned før folkeavstemningen sa Bratteli på et folkemøte at et negativt resultat ville skape en situasjon som ville gjøre det uriktig av Arbeiderpartiregjeringen å fortsette. Da det så ble flertall for nei-siden i folkeavstemningen, gikk regjeringen av 18. oktober 1972 og overlot regjeringsmakten til en koalisjon av tre borgerlige partier (sentrumspartiene) ledet av Lars Korvald.

Korvalds regjering ble bare sittende ett års tid fram til stortingsvalget 1973, da Bratteli igjen ble statsminister. Brattelis nye regjering tiltrådte etter et stortingsvalg som hadde svekket Arbeiderpartiet, men den var blitt mulig på grunn av støtte fra Sosialistisk Valgforbund, som hadde fått kraftig framgang i kjølvannet av EF-avstemningen og var kommet inn med 16 mandater på Stortinget. I det svært jevne valget ble det et knappest mulig flertall for de to partiene samlet, med ett mandats overvekt vis-à-vis de borgerlige partiene. De borgerlige partiet fikk flest stemmer med 1.003.444 stemmer mot totalt 1.001.350 for Ap og SF.

Brattelis personlige styrke var blitt en del svekket etter hvert som alderen gjorde seg gjeldende, og da han i 1974 gav til kjenne at han ville trekke seg som partileder året etter, ble forholdene innad i partiet såpass turbulente at det også førte til at han takket av som statsminister, med avgang allerede i januar 1976. Arbeiderpartiets parlamentariske leder Odvar Nordli overtok statsministerstolen.

Ved stortingsvalget i 1977 tok Bratteli gjenvalg til Stortinget for siste gang. I 4-årsperioden fram til 1981 hadde han på nytt vervet som parlamentarisk leder.

• 23. januar 1950–19. november 1951: Leder av Finans- og tollkomiteen
• 19. november 1951–22. januar 1955: Finansminister (Torps regjering)
• 22. januar 1955–28. desember 1956: Medlem av Finans- og tollkomiteen
• 28. desember 1956–23. april 1960: Finansminister (Gerhardsens tredje regjering)
• 23. april 1960–28. august 1963: Samferdselsminister (Gerhardsens tredje regjering)
• 28. august 1963–25. september 1963: Medlem av Kirke- og undervisningskomiteen
• 25. september 1963–20. januar 1964: Samferdselsminister (Gerhardsens fjerde regjering)
• 29. januar 1964–17. mars 1971: Medlem av Utenriks- og konstitusjonskomiteen og Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomiteen
• 17. mars 1971–18. oktober 1972: Statsminister (Brattelis første regjering)
• 19. oktober 1972–30. september 1973: Medlem av Utenriks- og konstitusjonskomiteen og Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomiteen
• 16. oktober 1973–15. januar 1976: Statsminister (Brattelis andre regjering)
• 16. januar 1976–30. september 1981: Medlem av Utenriks- og konstitusjonskomiteen og Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomiteen

Trygve Bratteli var parlamentarisk leder for Arbeiderpartiets stortingsgruppe mellom 1964 og 1981 med to opphold da han var statsminister. I følgende tidsperioder var han han parlamentarisk leder:

• 1. oktober 1964–17. mars 1971
• 18. oktober 1972–30. september 1973
• 15. januar 1976–30. september 1981

 

Bratteli utgav en rekke bøker, deriblant Fange i natt og tåke (1980) som ble trykket i 180 000 eksemplarer og er en av Norges mest solgte bøker. I NRK-programmet Faktasjekken ble boka kåret av medlemmer i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening til beste norske sakprosabok utgitt etter 1945 i kategorien biografi eller selvbiografi^[10]

 Eg ville ha sett Trygve Bratteli på første plass. Og så ville eg ha kumulert han. 

Historikeren Magne Skodvin svarte på hvem han anså som vår fremste statsmann. [1]

Trygve Bratteli er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo. Venner av Israel i norsk arbeiderbevegelse (VINA) samlet i 1985 inn 150.000 kroner for å plante en skog til hans minne i Israel.

• Trygve Brattelis første regjering (17. mars 1971–18. oktober 1972)
• Trygve Brattelis andre regjering (16. oktober 1973–15. januar 1976)

• Bratteli, Trygve (1940). Aktfull ungdomspolitikk. Oslo: Tiden
• Bratteli, Trygve (1948). Ungdommen og samfunnet. Oslo: Arbeidernes ungdomsfylking. 
• Bratteli, Trygve (1967). «Framtidas sosialpolitikk». Framtidas sosialpolitikk – Landskvinnekonferansen 1967. Oslo: Aktietrykkeriet. s. 5–17. 
• Bratteli, Trygve (1975). Europeisk sikkerhetspolitikk. Oslo: S. Bern. Hegland trykkeri, Fl.fjord. 
• Bratteli, Trygve (1977). Hva mener vi med sosialismen?. Oslo: Arbeidernes opplysningsforbund / Tiden. ISBN 8210015214. 
• Bratteli, Trygve (1980). Fange i natt og tåke. Oslo: Tiden Norsk Forlag. ISBN 8210020056.  [2. opplag]
  • Bratteli, Trygve (1988). Fange i natt og tåke. Tiden Norsk Forlag. ISBN 8210031724.  [Ny utgave]
• Bratteli, Trygve (1981). Våren som ikke kom. Oslo: Tiden. ISBN 8210021672. 

• Herbjørn Sørebø: Ei natt i september: Med Trygve Bratteli gjennom EF-natta Samlaget 1972
• Ottar Hellevik: Kan Bratteli gjøre som han ønsker?? Pax (1972)
• Randi Bratteli: På tokt med statsministeren Tiden Norsk Forlag (1976)
• Per Bratland: Trygve Bratteli vurderer norsk politikk før valget (1983)
• Gidske Anderson: Trygve Bratteli Gyldendal (1984)
• Guttorm Hansen og Paul Engstad: Trygve Bratteli, en søyle av vilje Tiden (1984)
• Paul Engstad: Trygve Bratteli har ordet : utvalg av taler Tiden (1985)
• Paul Engstad: Statsmann i storm og stille: Trygve Bratteli 1965-1984 Tiden (1987)
• Roy Jacobsen: Trygve Bratteli. En fortelling Cappelen (1995) Les i fulltekst

• (en) Trygve Bratteli – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• (en) Trygve Bratteli på Internet Movie Database  
• (no) Trygve Bratteli hos Stortinget  
• (no) Trygve Bratteli hos Virksomme ord  
• (no) Trygve Bratteli i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør