[go: up one dir, main page]

Norges gamle Love

en historisk kildesamling av norske lover fra de eldste tider

Norges gamle Love (NgL) er en historisk kildesamling av norske lover fra de eldste tider frem til 1536. Serien består av to «rekker», den første i 5 bind utgitt mellom 1846 og 1895 dekker lover fra de eldste tider frem til 1387. «Anden række» av serien blir i dag utgitt av Kjeldeskriftavdelingen og består av fire bind som dekker perioden fra 1380 til 1536.

Initiativet til å begynne å samle å utgi norske kildeskrifter kom bl.a fra Gregers Fougner Lundh som i 1829 utga Bergens gamle Bylov. I 1830 søkte han stortinget om penger til å utgi enten et diplomatarium, som senere ble til Diplomatarium Norvegicum, eller en utgave av de gamle norske lovene. Stortinget prioriterte i første omgang lovene og bevilget 1.500 spesi-daler over 3 år, dette var ikke nok og man fikk derfor også tilskudd fra Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.

Det praktiske arbeidet med samling og avskrift av kildene ble gjort av Rudolf Keyser og P. A. Munch i København og i Stockholm i årene 1835-37. De tok så opp igjen arbeidet i 1844 etter at det hadde blitt liggende med dårlig fremdrift hos en komite i årene i mellom. I 1845 bevilget stortinget penger til trykkingen, og man kunne utgi første bind.

Verket er i fem bind:

  • Bind 1. Gamle Norske Lover eldre enn 1263. R. Keyser og P. A. Munch, Christiania 1846.
  • Bind 2. Fra 1263 til 1280. R. Keyser og P. A. Munch, Christiania 1848.
  • Bind 3. Fra 1280 til 1387. R. Keyser og P. A. Munch, Christiania 1849.
  • Bind 4. Supplement samt håndskriftbeskrivelser med facsimilier. Gustav Storm, Christiania 1885.
  • Bind 5. Supplement og facsimiler samt glossarium med register. Gustav Storm og Ebbe Hertzberg, Christiania 1895.

Eksterne lenker

rediger
  • [1] – Første bind i Wikisource
  • [2] - Første bind fra Nasjonalbiblioteket.
  • [3] - Andre bind fra Nasjonalbiblioteket.
  • [4] - Tredje bind fra Nasjonalbiblioteket.
  • [5] - Fjerde bind fra Nasjonalbiblioteket.
  • [6] - Femte bind fra Nasjonalbiblioteket.
Autoritetsdata