Andrez1

Hva er egentelig agendaen din med alle redigeringer, merkelige krav om referanser og underfundige redigeringsforklaringer du gjør på OEK? Det fremgår jo helt klart hva OEK er for noe; det er et generisk markedsføringskontor for norske kjøtt- og eggprodukter og markedsfører svinekjøtt, ikke Gilde svinekjøtt, Nordfjord svinekjøtt eller noen av de andre merkevarene. På samme måte markedsføres bruken av egg, ikke spesifikt Prior egg, Gardsegg fra Galåen eller Solvinge egg. Det ser du også i alle oppskriftene, som bare oppgir svinekjøtt, kyllingfilet eller egg i oppskriften, og hvor bildene bare viser råvaren, ikke innpakningen med varemerkene.

Måten det finansieres på er at norske bønder blir trukket en omsetningsavgift for hver kg levert slakt eller egg, som bl.a. disponeres av dette organet, men som også brukes til andre markedsregulerende tiltak som f.eks. kompensasjon til de som velger å slakte tidligere (ved en lavere vekt enn optimalt) når det er overskudd av en bestemt vare. Jeg kjenner ikke bakgrunnen til at OEK ligger under Nortura organisasjonsmessig, annet enn at det kan være praktisk siden de er den største landsdekkende aktøren i bransjen. Jeg ser at f.eks. melk.no er et eget AS som er eid av TINE, Q-meieriene og Synnøve Finden.

Jeg finner det også merkelig at du legger til en egen Kritikk-seksjon hvor du kommer med synsing fra andre aktører som generelt er kritisk til alt som ikke er vegetarisk, økologisk og ikke bruker fossilt brensel. Skal du ha inn en seksjon i alle artikler om fly, flytrafikk, biler, oljeselskaper, alle politikere bortsett fra de fra Rødt og De grønne som sier at Fremtiden i våre hender og Dyrevernalliansen er kritiske til disse eller gjelder det bare for OEK? Det kanskje ryddigere å skrive i artikkelen til FIVH hva de er for og mot? Og om du lurer på det; nei, jeg har aldri levert slakt til Nortura, jeg har derimot levert til Røros Slakteri, som er et AS hvor vi har en aksje, det er ikke et samvirke. Jeg er nå ikke produsent og leverer hverken kjøtt eller mjølk. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 12. apr 2013 kl. 10:40 (CEST)

Dette må du gjerne åpne som en diskusjon om sak på Opplysningskontoret for egg og kjøtt. At du velger å gå på person og forutsetter noen form for agenda framfor å spørre hva jeg mente, om noe var uklart; det stinker. Påstanden om at jeg har lagt til «en egen Kritikk-seksjon» stemmer bare ikke. Jeg tar argumentene over til diskusjon på artikkelsiden.

Ved nærmere ettersyn ser jeg at er en stadig drakamp i artikkelen om hvordan OEK er organisert. f.eks http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Opplysningskontoret_for_egg_og_kj%C3%B8tt&diff=prev&oldid=11187134. Senere bidrag av Bruker:155.227.224.30 oppfatter jeg som bortimot vandalisme ved å påstå at «(OEK), er et norsk selskap».

Det blir ikke framlagt relevant informasjon som underbygger den påstanden. Jeg mener den er positivt feil. Mer korrekt oppfatter jeg at Bruker:suggar er i revisjonshistorikken;

24. sep 2012 kl. 10:03‎ Suggar (diskusjon | bidrag)‎ . . (1 638 bytes) (-66)‎ . . (MatPrat, Opplysningskontoret for egg og kjøtt er ikke et AS, men kjøper tjenester via Nortura. Kontoret er ikke et selskap, og har derfor ikke eget org.nr. Derfor er det heller ingen som kan eie aksjer...)

påstanden om at OEK er:

«et norsk selskap» mener jeg er positivt feil. Ingen selskapsinformasjon tilsier det.

«eid av Nortura SA» mener jeg er positivt feil. At Nortura er vert for eller bidrar med administrasjon for et opplysniningskontor, at det muligens finnes en merkevare her,; mye er mulig, kan noen legge fakta på bordet?

den feilen («er et norsk selskap») mener jeg forplanter seg inn i påstander som

«Gjennom kommunikasjonskanalen MatPrat som eies og driftes av OEK» Om OEK var et norsk selskap kunne de eie og drifte Matprat.no Eiskap til domenet er det Matprat AS som har. Det er eid av Nortura SA. Matprat AS har en aksjekapital på 100000 og 0 i lønnsutgifter. Det lønner ikke 22 medarbeidere. Men at pengene sluses fra et omstningsfond til en markedsføringsavdeling administrert av nortura sa; Mye er mulig, kan noen legge fakta på bordet?

Hva er egentlig agendaen din?

--Andrez1 (diskusjon) 12. apr 2013 kl. 22:05 (CEST)

Jeg har forsøkt å forstå hva du prøver å få til, og respekterer det. Men nå ser jeg så stort sprik mellom det jeg tror du prøver på, og virkningen du fremkaller, at jeg må si fra. Tom Karp har nå fått så mye pepper at det grenser til sjikane. Den typen utspill er totalt uegnet, hvis målet er å hjelpe tilrette, slik at WP kan få innspill fra det hold senere - og han er fagmann på sitt felt.

Jeg tror din hang til å få siste ord ødelegger for deg. Hvis der kommer slike utspill som siste i Tom Karp-diskusjonen igjen, vil de bli fjernet. Du risikerer å bli blokkert for forsyrrelser eller i værste fall for sjikane. Det hjelper lite «å ha rett» hvis en fremmer det på feil måte. --Bjørn som tegner (diskusjon) 3. jul 2013 kl. 10:31 (CEST)

For ordens skyld, det du henviser til er Wikipedia:Sletting/Tom_Karp. En samtidig forløper, mer generelt oss imellom, ligger i meningsutveksling i Diskusjon:Svedjebruk Stor sletting 29. jun 2013 kl. 20:28

Dersom hva jeg gjør er noe annet enn hva jeg gir meg ut for å gjøre. Så er det helt greit at du har teorier og utrykker de. Men da må du nesten formulere hva som ligger i «det jeg tror du prøver på». At jeg tilegges motiver fører bare til en skinndiskusjon. Det er å kaste bort tid.

Jeg kan ikke se at du har prøvd den enkleste løsningen. At hva jeg gjør er hva det gir seg ut for å være. Det betyr å ta argumenter og handlinger på "face value" (f.eks [[1]]. I Wikipedia:Sletting/Tom_Karp vil en slik lesning kunne være; Jeg har nominert siden for sletting, det gikk for fort og andre løsninger kunne med fordel ha vært prøvd først. Når dette tas til realitetsbehandling peker jeg på at en (flere var det) svarer på en annen (notabilitet) problemstilling enn den som er reist (vanity).

Ditt bidrag, « Det er lov å lese teksten sitert fra SnL annerledes enn det Andrez1 gjør», er både en selvfølgelighet og, oppfatter jeg, lite fruktbart. Om det er å forutsette en lesning somn ikke framgår, for så å ta avstand til den, så var det en uryddig debattteknikk fra din side, oppfattet jeg. I møte med det velger jeg å konkretisere hva jeg mener.

Når denne kommer; «Det er vanskelig for mye å vurdere hvilke av mine meritter som i flg Andrez1 eller andre har "substans" eller er "skryt"... » så vurderer jeg det som både - ikke min avgjørelse - og at saken har vært underkommunisert, og at diskusjonen delvis har et fokus på notabilitet, noe som lite annet enn en avsporing. Jeg unner ingen å bli utsatt for en kafka'sk prosess. (se Prosessen og Kafka-prosess.) Da jeg har igangsatt det som utspiller seg, og leser utsagnet som en helt forståelig fortvilelse. Så mener jeg at hva jeg i den situasjonen skylder vedkommende; er å være så klar som jeg klarer om hva jeg faktisk mener.

Din sluttkommentar i den saken, spes pkt 4, leser jeg som en illustrasjon av hvordan gode hensikter kan bidra til å underminere det som burde ha vært en fungerende institusjon. --Andrez1 (diskusjon) 4. jul 2013 kl. 22:37 (CEST)

Neida! Som gammel kommunikator (1971 - 2002, nå «emeritert») mener jeg at din måte å kommunisere på gjør tolkninger nødvendige - og da har du lagt deg fram på en for mangetydig måte til at du alltid får sagt det du ønsker å mene. (En av mine skjødesynder, så jeg bør kunne gjenkjenne den. Kan funke bra dersom det setter tanker i gang, men effekten er lite kontrollerbar.)

WP er, som du påpeker et tredjepartsreferanseverk, men i første omgang også et relevanspreget verk. Er en artikkel relevant, og lagt inn med rimelig innhold, blir det neste et spørsmål om hvordan få på plass referanser og rydde vekk fasaner og påfugler. Der er det ikke alltid like lett å få en allianse med opphavspersonen.

Å forklare slettediskusjonens fortrinn som hurtigfiksemiddel er ikke alltid den enkleste metoden. Der kan en lett støte fra seg personer en gjerne så var med videre.

Så, ja - jeg ser nok noe anderledes på en del ting. --Bjørn som tegner (diskusjon) 4. jul 2013 kl. 23:37 (CEST)

Når vi nå er «== Ved en grense ==», så prøver jeg en grenseoppgang.

Jeg kan i større grad styre mine egne utsagn, og i mindre grad andres lesning. Jeg er ikke, og skal ikke holdes, ansvarlig for din lesning. Om du begir deg inn på «nødvendige» «tolkninger» for din egen del, så er det ditt privilegie som leser og menneske i verden. Hvordan du organiserer verden i eget hode er grunnleggende din sak.

Men når du gjør det, og handler i forlengelsen av egne tolkninger. Evt handler og produserer egne tolkninger i ettterkant for å legitimere egen handling. Så blir det også min sak. Din lesning blir et premiss i den konklusjonen du foretar. Konklusjonen angår meg, da er det relevant å se på premissene.

Tankefeil's «argumenter der premissene ikke gir støtte til konklusjonen» - vil også gjelde når det i ettertid etableres premisser for en konklusjon som allerede er foretatt.

Tankefeil's henvisning til «Damers klassifikasjon» og da konkret «Prinsippet om bevisbyrde: Den som fremsetter en påstand har vanligvis bevisbyrden. En må være villig til å svare på hva det er som gjør at en tror noe.» - ligger som forventning herifra når du velger å handle som du gjør i Wikipedia:Sletting/Tom_Karp «2. Diskusjonen her preges nå av en persons pirkerier i en grad som går hinsides rimelig saklighet. Det bør få en slutt - vi kan ikke ha diskusjoner som utarter til det som begynner å ligne på personforfølgelse. Ser han det ikke selv. bør han få stoppordre. Nok får være nok.» - kan leses som bakgrunn og premiss for hva du forsøker å formidle.

Jeg er uenig i premissene, og oppfatter at du gjør lite for å underbygge de. Og dette fortsetter i ditt siste svar. «WP er, som du påpeker et tredjepartsreferanseverk» - gir pr skrivende stund bare ett treff på «tredjepartsreferanseverk», [[2]], din bruk av ordet, her. «Å forklare slettediskusjonens fortrinn som hurtigfiksemiddel er ikke alltid den enkleste metoden.» - Hvem har gjort det? hva er relevans? «Der kan en lett støte fra seg personer en gjerne så var med videre.» - lese herifra som en opportunistisk Appell_til_konsekvens, nesten et truende Argumentum ad baculum hvor det skremmende som kan skje er at en mulig ressurs uteblir. Den type problem må mer enn gjerne diskuteres, det jeg reagerer på er at det brukes som et argument for å ikke forholde seg til realiteter i sak. En "vanity" -begrunnelse vil pr definisjon dreie seg om fysisk eller juridisk person av noen notabilitet. Og da må det være mulig å diskutere saksinnhold. Å forfølge en sak med person involvert er ikke personforfølgelse. Alternativet kan være å slette den type bestemmelser, og gå for et frislipp.

Jeg lurer nok litt på hvorfor du ser hva du ser. Det er mulig, men blir nok for enkelt å basere seg på ordtak som; "på seg selv kjenner man andre" og varianten "tyv tror at alle stjeler" ["tyv+tror+at+alle+stjeler"]. Det blir fort til en sak om person. Om det er mulig å komme seg forbi det nivået, så er det å foretrekke.

Og da setter jeg over til Tema 2 med spørsmålet "er «Shameless Plug» en form for dildo?" Og illustrerer det hele med http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Duck-Rabbit_illusion.jpg

 

Og da er jeg skyldig i Tankefeil's «Avledende humor/latterliggjøring», «Semantisk flertydighet», og sikkert mye annet. Nå kan jeg lire av meg den litt tørre vitsen om at "jeg har et ambivalent forhold til ambiguitet, hmm [[3]], flertydighet". Og ha mine ord i behold. Men at det rammes av din «en for mangetydig måte til at du alltid får sagt det du ønsker å mene.» Det ligger i kortene. Det blir mangetydige språkspill som forutsetter tolkning og lesning av kontekst og har ikke nødvendigvis én betydning, men flere. Og alle betydningene er. Og da er jeg borti [[4]] her et sted. Eller [[5]] her.

Jeg ser at ikke alle setter like stor pris på den type språkspill. Eller argumenter framført som den type spill i språk. Eller det som form i en artikkeltekst. Og hva kommer nå det av?

Det siste får være en cliffhanger (nah.. [[6]]), for nå er det natt. Andrez1 (diskusjon) 6. jul 2013 kl. 02:54 (CEST)

Alle sprellene aside: Det er et mål at WP skal bli et best mulig oppslagsverk, der fakta stemmer og sammen med eventuelle vurderinger er kildebelagt på forsvarlig vis. Samtidig må artikkelskrivere i stor utstrekning bruke formuleringer som unngår at det blir copyvio. Leksikonsjangren er ikke lik alle andre, og det blir ofte samarbeidsprosjekter av å få ting til.

Begynnere i dette gjør ikke sjelden små og større feil, noe en enten kan fikse, eller påpeke. Måten å gjøre dette på i saken Tom Karp var at du valgte slettenominering ut fra at artikkelen manglet det meste som trengtes til leksikalitet, og inneholdt en del påfuglord og formuleringer. I første omgang overlot du til andre å finne ut om personen var relevant. Der har du etterhvert samtykket, så vidt jeg kan se. Videre synes du å ha beklaget det kafkaprosessaktige forløpet, men fulgt opp med en del om og men som vel like gjerne kunne vært fikset ved litt redigering i artikkelen.

Det gjenstår å se om brukeren senere bidrar med mere fagstoff, men ut fra de oppgitte meldingene han har lagt igjen på slettediskusjonssiden, - -tvilsomt. Motivasjonen var vel heller ikke den beste (på anmodning fra arbeidsstedet).

Dette dreier seg på en måte om en variant av personalpolitikk, der mangelen på lukkede fora (tomannshånd) gjør det nødvendig å være ekstra varsom med virkemidler. Også akademikere kan trenge hjelp og oppfølging, det gjelder da å unngå at de opplever det som møte med en knyttneve. Det overlater vi heller til dagspressens debattfora. --Bjørn som tegner (diskusjon) 6. jul 2013 kl. 10:49 (CEST)

Enig i starten av det du her skriver. Men ifra «I første omgang overlot du til andre å finne ut om personen var relevant» oppfatter jeg som en omskrivning av fakta. Hva som framgår av nevnte tekst er dette; «Ja. Og begrunnelsen blir "Selvskryt, eller «vanity», om person, selskap eller organisasjon." ihht Wikipedia:Retningslinjer_for_sletting --Andrez1 (diskusjon) 29. jun 2013 kl. 20:58 (CEST)» Den kom tidlig og var en klikkbar link. Alikevel var det flere ganger nødvendig å presisere at dette dreide seg ikke om notabilitet. Jeg vil og skal ikke holdes ansvarlig for andres lesning, det er hva du her prøver på. Det samtykket du da mener å se, er ikke tilstede. På disse to påstandene er det du som har bevisbyrden.

Og så er det på'n igjen med «Videre synes du å ha beklaget det kafkaprosessaktige forløpet». Dette har du ikke grunnlag for å hevde, det er en type påstand som ville ha fått en {{tr}} herifra. Og så videre «men fulgt opp med en del om og men som vel like gjerne kunne vært fikset ved litt redigering i artikkelen.» Der slår du inn en åpen dør.

Til din «Det gjenstår å se om brukeren» osv så er det noe som heter "det som best predikerer framtidig adferd er tidligere adferd". Den gjelder alle. Spesial:Bidrag/Andrez1 Spesial:Bidrag/Bjørn som tegner (Og da glemte jeg visst en) Jeg ser du ikke gikk inn på invitasjonen til å drøfte hva en «Shameless Plug» er og ikke. Men gitt historikken på Norsk_kommunikasjonsforening tror jeg du forstår det veldig godt. Selv har jeg hatt noen runder rundt Opplysningskontoret for egg og kjøtt. Den type problem må kunne adresseres.

Nå har jeg også litt respekt for hva du gjør. Å løse ting underveis med et lavt konfliktnivå. Men pragmatiske løsninger kan være problematiske Brukerdiskusjon:Rune.Drotninghaug på flere vis. Jeg forstår ønsket om å rekruttere du har uttrykt ved noen anledninger, inkl slettediskusjonen.

Men, for å heve blikket litt. Om en slik «variant av personalpolitikk» betyr å kaste overbord forutsigbarhet, så åpner det for vilkårlighet. Det kan bli enslags "med ulov skal landet ødes" framfor en "med lov skal landet bygges". Signalet som ligger i en slik praksis bidrar til å legitimere det jeg ved en anledning har nevnt som et pøbelvelde. Og da blir hvervekampanjer Wikipedia:Torget/Arkiv/2013/juni#Trender_p.C3.A5_Wikipedia lite annet enn villedende markedsføring. Den som kjøper glansbildet for så å måttte forholde seg til en mer traurig realitet; tenker seg godt om for å gjenta opplevelsen. (Og de som er ute etter å sanke publiserings-poeng eller er sendt av arbeidsgiver har ingen egen indre trang til ubetalt overtid. Det er lite i situasjonen som betaler seg for de.)

Da legger jeg urimelig stor vekt på din «variant av personalpolitikk». (Her er det flere ting som spiller inn.) Men det er noen mønstre som bekymrer meg litt. Og da ligger en faktisk og saklig uenighet i bunn. Andrez1 (diskusjon) 7. jul 2013 kl. 03:11 (CEST)

Jeg må påpeke at ordet «synes» bør leses som «i mine øyne», og var et forsøk på å trekke sammen noe som ellers ville trekke for store veksler på min klipp-og-limferdighet. Det var en subjektiv tolkning med eller uten rot i teksten. Kanskje jeg er alene om den?

Jeg mener at det bør være unødvendig å slettenominere når temaet er relevant - og dersom en likevel gjør det (Bryt Alle Regler - hilsen Jimmy Wales) bør det være det første som står i nominasjonskommentaren sammen med begrunnelse for at en likevel velger den fremgangsmåten. Da vil en ofte se at WP-gjengen slår seg sammen om å redde saken - dog ikke alltid.

Jeg har tidligere og i andre sammenhenger (Torget, tror jeg) påpekt at det kan være skremmende for newbies å nyopprette en tidligere slettet sak: Der kommer en ugly notis i gyselig kulør på skjermen. Greit nok når en er vant med det, men gad vite hvordan det oppleves. Jeg opplevde det som en terskel for i det hele tatt å gå løs på å lage ny tekst, og er blitt skiltblind med årene.

Hvordan håndtere vanity er både og enkelt: Påfugler og gullfasaner kan og bør fjernes. En merittliste som i seg selv er reell blir vanskeligere. Hvilke småjobber av prestisjepreget karakter kan sløyfes som mindre viktige? Hvordan få nøytrale referanser når kilder er vanskelige å finne? Skal man slettenominere, ta det på artikkeldiskusjon eller på brukers diskusjonsside?(DU har ny melding)

WP har en underliggende «debatt» om forholdet mellom regelstyring og konsensusstyring og en tilsvarende mht inklusjonisme/eksklusjonisme. Der er oftest enighet, men så får man saker der polariseringen dukker opp igjen, eller noen påpeker at regelverket er ufullstendig, uoversatt eller -. Noen prøver av og til å utbedre mangelen, men så var det å få konsensus igjen. Eller som jeg oppdaget: noe så enkelt som å lage relevanskriterier for kunstgallerier var nesten umulig. Pragmatikken synes å være beste løsning selv med de opplagte mangler en da får.

Du nevner forutsigbarhet. Med så mange forskjellige individer inne for å sjekke, patruljere og ikke minst diskutere, vil forutsigbarhet være mere et ideal enn en realitet uansett. Svært mye lar seg trekke i flere retninger - og blir det. I beste fall ender det med et oppslag der det er enighet om at ikke er så aller verst. Men å predikere hvilket oppslag som blir neste stridseple, og hvorfor? Det er nok fortsatt aktør-/ personavhengig i like stor grad som regelbestemt. Måten det utspiller seg på har nok også med skriveferdighet å gjøre?

Adferdsprediksjon ut fra siste adferd: Joda, men for å bruke meg selv som eksempel: Du skal et stykke tilbake i tid før du finner en eneste ny artikkel fra min hånd - men jeg har startet ca. 1000. Jeg har gitt opp å ajourføre artikkelarkivet, siden jeg er over ett år i bakleksa og må skrolle meg gjennom alle «mark patrolled» og småfiks for å finne dem igjen. Men jeg er nokså forutsigbar mht. å svare på henvendelser m.m. Slike øyeblikksheuristikker dekker over like mye som de avslører.

At WP til nesten enhver tid rommer bekymringsfulle tendenser - ja! Jeg håper og tror at det kan holdes i sjakk ved at «administratorkorpset» ikke må bli altfor homogent, selv om det da kan bli litt uenigheter innad.

Men jeg har også litt andre gjøremål fore, så nok nå. --Bjørn som tegner (diskusjon) 7. jul 2013 kl. 12:55 (CEST)

Jeg har nok litt sans for folk som tar sats og sier "jeg mener at fordi". Det er det mulig å forholde seg til. Hva du og jeg gjør videre er _rimelig_ forutsigbart. Men ingen eksakt vitenskap. Jeg prøvde,. med uklar tale, å sende deg inn i historikken på Trond André Bolle. Andrez1 (diskusjon) 9. jul 2013 kl. 22:36 (CEST)

Der må jeg melde pass. - - eller gi meg et lite hint! Jeg vet oftest i ettertid når jeg er/har vært på jordet - men her var det øyeblikkelig. (Var den forutsigbar?)

Innimellom holder jeg på å slite meg gjennom en «lettlest» bok av Daniel Kahneman. Heuristikk er et fascinerende fag. Men det er veldig tungt å lese fagbøker når en er ute av trening.

Titt ellers litt på diskusjon:Fedrekvote igjen. Jeg tror det er veien å gå, framfor å sitte med skyvelær eller finvekt for å lage balanse, og likevel ikke oppnå det.--Bjørn som tegner (diskusjon) 9. jul 2013 kl. 23:41 (CEST)

Neida, mer å peke på at gitt framvist historikk er både du og jeg _rimelig_ forutsigbare. For å sitere meg selv (uten å legge det inn som en ref, jeg er ikke så vanity-styrt ;-) «Spesial:Bidrag/Andrez1 Spesial:Bidrag/Bjørn som tegner (Og da glemte jeg visst en)» Den jeg da glemte var denne. Og emnet var Shameless plug.

Daniel Kahneman. Tenke fort og langsomt? (eller noe?). Her leses for lite. Ang diskusjon:Fedrekvote så er det etpar med ditt ståsted. Der framgår det vel at jeg mener det er en form for "no-show", ikke-oppmøte, i forhold til artikkelens emne. Og at mye er gjort ved å dytte inn litt substans som underbygger _hvorfor_ fedrekvote. Jeg hadde gleden av å pynte litt på Kyllingoppdrett ifra noe som nesten bare var (overført fra kylling ) kritikk og en ung stemme i teksten. Til nå, litt av hvert, den unge stemmen høres fortsatt. kritikkdelen er til å leve godt med. Kanskje jeg har et høyere ambiguitetsaksept ;-) enn snittet. Andrez1 (diskusjon) 10. jul 2013 kl. 00:15 (CEST)

Jeg ser du jobber med storferaseavl i Norge. Listen blir vel litt misvisende når blålenkene går rett på en artikkel om et fransk/flamsk eller britisk landskap og ikke til lesestoff om kveget.

Foreslår å bruke lenkeform som: [[Charolais (storfe)|Charolais]], selv om det gir rødt i denne omgang. Til og med Angus bør legges slik, siden det også er et skotsk fornavn. --Bjørn som tegner (diskusjon) 28. des. 2013 kl. 11:03 (CET)Svar

TYR du tenker på? Jeg ser problemet litt anneerledes, men ser at det er kanskje to problemer der. Charolais leder idag som jeg forventet, til en artikkel om kjøtttfeet. Så da er det den artikkelen som evt må gies ett nytt navn «Charolais (storfe)». Hverken Liste_over_kuraser og denne https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_cattle_breeds er strukturerte i måten å gi navn til sider om kveg. Limousin er et sted men også en kvegsort, Limousin_(storferase). I historikken til TYR, i redigerningsforklaring ser jeg at «(d'Aquitaine et sted og en ku)» og «Galloway både et sted og en ku.)». Begge artiklene har litt informasjon om kveget, men kunne kanskje ha vært splittet. Og Limousin_(storferase) flyttet til Limousin_(storfe). Det har jeg ikke tenkt å gjøre noe med, ihvertfall ikke nå.

Iogmed at jeg ikke «jobber med storferaseavl i Norge», TYR derimot ;-), så velger jeg å se problemet lokalt. Det betyr å gi foreningene en eksternlink der jeg finner det, evt link til raselag hos tyr.no. Internlinker til kveget enten som del av brødtekst, eller som internlenke i bildetekster. Om en Belted Galloway eller Belted Galloway (storfe) kommer som en rødlenke i tillegg til Galloway, så gjør den det. Tilsvarende med Blonde d'Aquitaine, Blonde d'Aquitaine (storfe) og d'Aquitaine.--Andrez1 (diskusjon) 28. des. 2013 kl. 20:32 (CET)Svar

Ok. Ikke noe annet fra min side enn å ta hensyn til fremtidige møtekollisjoner. Limousin er også en karosseritype og for sikkerhets skyld også en eikerase som er populær som vintønnestav. Om en bruker (storfe), eller (storferase) kommer for meg ut på ett, jeg valgte bare det korteste alternativet. Vitsen er å unngå at noen lager lenking til artikkelnavn a la denne: Telemarksku. Pekersider er også greie slik, også om de nesten bare inneholder rødlenker. Det gir håp om at noen med peil kan ta tak i det en gang senerehen, og lage de manglende artiklene eller lage omdirigeringer der det gjør best nytte. --Bjørn som tegner (diskusjon) 28. des. 2013 kl. 22:38 (CET)Svar

Har endret artikkelen, etpar røde på Blonde d'Aquitaine og Belted Galloway.--Andrez1 (diskusjon) 29. des. 2013 kl. 01:06 (CET)Svar

Du spør et spørsmål på torget. Du finner svaret på denne siden og i arkivene som hører til den. --Luken (diskusjon) 5. jan. 2014 kl. 22:59 (CET)Svar

Takker. Huff... --Andrez1 (diskusjon) 5. jan. 2014 kl. 23:19 (CET)Svar

Hei, jeg ser at du strever med den automatiske arkiveringen, hvis du har lyst så kan jeg sikkert sette det opp for deg. Profoss (diskusjon) 11. jan. 2014 kl. 20:49 (CET)Svar

Takker, nei takk. Ser jeg noen med et oppsett som virker, så rapper jeg det. Det var overgangen Zorrobot → ArkivBot som av noen grunn ikke fungerte. --Andrez1 (diskusjon) 11. jan. 2014 kl. 21:13 (CET)Svar

Nja, det ble, etter hva jeg kan se, en feil der feil lenker i oppsettet med lenker som endte opp med å vise til seg selv (noe som skapte malloopen). Profoss (diskusjon) 11. jan. 2014 kl. 21:15 (CET)Svar

Digitale belønninger er alltid noe endimensjonale, men representerer likevel takknemlighet for godt detektivarbeid forbindelse med sommernøtten. Finn Bjørklid (diskusjon) 18. jul. 2015 kl. 14:56 (CEST)Svar

takker, det blir godt! --Andrez1 (diskusjon) 19. jul. 2015 kl. 03:06 (CEST)Svar

Hei. Redigeringen av ytringsfrihet er noe kryptisk. Kan du forklare nærmere på diskusjonssiden. --Mvh Erik d.y. 18. okt. 2015 kl. 19:23 (CEST)Svar

Jeg skal prøve å holde utkikk i historikken til Gyldendal (norsk forlag) etter at du evt reverterer det som du mener bør reverteres. Det jeg fikk med meg av din begrunnelse for noe sånt, virket brukbart. Etter at du gjør evt. gjør et forsøk, skal jeg se om jeg kan løfte artikkelen litt videre. Sju hav (diskusjon) 8. sep. 2016 kl. 02:41 (CEST)Svar

Hei Andrez1! 10-årsklubben er en uformell gruppe av brukere som har vært aktive på Wikipedia på bokmål og riksmål i ti år eller mer.

Klubben er en norskspråklig del av Ten Year Society.

Medlemskapet er frivillig og åpent for alle som har bidratt på Wikipedia i minst ti år.

Den som ønsker å markere sitt medlemskap på brukersiden sin kan gjøre det med malen:

{{Medlem i 10-årsklubben}}

Medlemmer med denne malen på brukersiden vises også i Kategori:Wikipedia:Medlemmer i 10-årsklubben.

Velkommen skal du være! --2.84.81.1 15. jan. 2021 kl. 18:01 (CET)Svar

Hei igjen. Håper du vil vurdere å bli med! Medlemskap i 10-årsklubben gir også tyngde i diskusjoner på Ting&Torg! Mvh. --85.75.213.232 24. jan. 2023 kl. 18:46 (CET)Svar

Tror jeg står over den. Jeg liker den røde fargen på signaturen min, og den måtte jeg da ha ofret. Tyngde og fylde, skal jeg spjåke meg ut for det? --Andrez1 (diskusjon) 24. jan. 2023 kl. 20:54 (CET)Svar

Det er helt greit. Det er mange tunge brukere har som velger å stå utenfor denne klubben, så du er ikke alene der :-) Setter for øvrig stor pris på dine bidrag til Wikipedia! Mvh. --85.75.213.232 24. jan. 2023 kl. 20:57 (CET)Svar

Takk for det. ser du har et innlegg på tinget der du pinger meg og Odd M. Nilsen. Jeg sliter litt med å være enig. Jeg vet ikke hva jeg da ville ha vært enig i. Umiddelbart trodde jeg at ditt bidrag var fra IP-adressen som startet tråden. Det tror jeg ikke lenger. Andrez1 (diskusjon) 24. jan. 2023 kl. 21:11 (CET)Svar

Jeg er ikke samme som startet tråden, nei. Må innrømme at jeg ikke engang har klart for meg hvilke «leire» (hvis noen) det finnes i vedkommende diskusjon, men setter alltid pris på at noen tør å stille spørsmål ved de vedtatte sannheter uavhengig av hvilke faktorer som utløser «ulydigheten». Mvh. --85.75.213.232 24. jan. 2023 kl. 21:17 (CET)Svar

Noen posisjoner er det. LHBT(hovedelen)-kjønnsforskning baserer seg, i teorien, på en ikke-essensialistisk forståelse av identitet. Da sender jeg deg rett til søk på essensialisme hos SNL. TERFene og de heteronormative møtes, i teorien, i en essensialistisk forståelse av identitet. Men var det bare så enkelt...

Strategisk essensialisme kan medføre at LHBT-delen blir mer katolske enn paven. At de inntar essensialistiske posisjoner og blir fundamentalister av det harde slaget. Og da lurer jeg meg innpå med LHBT-normativitet. Den er pr nå rød, og går nok ikke bare rett hjem hos de den omtaler.

En hovedbidragsyter på artikkelen, Zealing, @Zealing:, vil jeg tro kan ha gjort seg opp noen tanker om artikkelens tilstand pr nå. Andrez1 (diskusjon) 24. jan. 2023 kl. 22:18 (CET)Svar

Og her blir det trafikk; presiserer;

TERF'ene og de heteronormative og anti-gender og gender-critical møtes, i teorien, i en essensialistisk forståelse av identitet.

Sånn. Andrez1 (diskusjon) 27. jan. 2023 kl. 00:57 (CET)Svar

Og der, med de deltagerne i prosessen, har NO:WP plassert TERF-artikklen. Den LHBT / Kjønnsforskningsbaserte tilærmingen (som hadde sine mangler) er tapt. Det er trist. Hva en ikke-essensialistisk forståelse da innebærer. Enten det gjelder kjønn. Eller språk. Eller filosofi. Forblir en ikke-sak for NO:WP.

EN:WP fikser det, men ikke NO:WP. Mest trist egentlig. Andrez1 (diskusjon) 27. jan. 2023 kl. 15:15 (CET)Svar

God kveld Andrez1! Fint at du vil endre og tilføre nytt stoff i artikkelen Elektrisk motor, men husk at referansene må bli riktige. Tidligere var avsnittet slik:

En skrittmotor er en slags vekselstrømsmotor som er konstruert for å rotere et vist antall grader for hver elektrisk puls den får fra kontrollenheten som styrer den. Hvert steg kan typisk være fra mindre enn 1° til 15°, eller enda større. Skrittmotorer brukes i forbindelse med digitale elektroniske systemer, og kan kun fungere sammen med sin kontrollenhet. Den får sine signaler i form av pulstog uten at det er noen sensor som måler responsen. Med andre ord er den del av en åpen-sløyfe reguleringssystem: Antallet elektriske pulser som sendes til motoren er nok til å kjenne dens posisjon. Typisk bruksområder er motordrift for mating av papir i printere, plottere som beveger en penn over et papir, posisjonering av skrivehodet i harddisker og posisjonering av redskaper i verktøymaskiner.^[1]

Nå er det blitt slik:

En skrittmotor er en børsteløs likestrømsmotor som er konstruert for å rotere et vist antall grader for hvert steg. Retning og antall steg mottas av kontrollenheten som styrer den, som sender dette videre som strøm til de valgte statorpolene som da blir magnetisert. Hvert steg kan typisk være fra mindre enn 1° til 15°, eller enda større. Skrittmotorer brukes ofte i forbindelse med digitale elektroniske systemer, og fungere sammen med sin kontrollenhet. Antallet elektriske pulser motatt av kontrollenheten, og videeresendt til motoren som strøm, er da nok til å kjenne dens posisjon.

Programmering for og styring av skrittmotorer kan gjøres via PLS'er, eller via et puls-hjul som gjør skrittmotoren til en servo, eller igjennom et rent mekanisk brytersystem som gir strøm som endre motorens posisjon.

Programmering tar ofte utgangspunkt i en 0 eller home posisjon. Når den er funnet sendes motoren, via kontrollenheten, et antall skritt i den ene eller annen retning. Og vil finne sin nye posisjon. Ved svikt i motor, strøm eller programmering er det en fare for at motorens posisjon, og med det verktøyets, er en annen enn forventet. Endebrytere vil kunne fange opp dette og avbryte. Motorens kontrollenhet får sine signaler i form av pulstog uten at det er noen sensor som måler responsen til motoren. Dette kan sees som et åpen-sløyfe reguleringssystem, som tillates å vandre innenfor gitte grenser.

Typisk bruksområder er motordrift for mating av papir i printere, plottere som beveger en penn over et papir, posisjonering av skrivehodet i harddisker og posisjonering av redskaper i verktøymaskiner.^[2]

Her er de fem første setningene blitt kildeløse. Da faller artikkelen i verdi, men det kan lett ordnes med å kopiere opprinnelig referansen slik:<ref name=Fitzgerald>[[#DNTO|A. E. Fitzgerald: ''Electric machinery'' side 514.]]</ref> og sette inn <ref name=Fitzgerald/> lengre ned. Resultatet blir slik (to fotnoter med samme tall):

En skrittmotor er en børsteløs likestrømsmotor som er konstruert for å rotere et vist antall grader for hvert steg. Retning og antall steg mottas av kontrollenheten som styrer den, som sender dette videre som strøm til de valgte statorpolene som da blir magnetisert. Hvert steg kan typisk være fra mindre enn 1° til 15°, eller enda større. Skrittmotorer brukes ofte i forbindelse med digitale elektroniske systemer, og fungere sammen med sin kontrollenhet. Antallet elektriske pulser motatt av kontrollenheten, og videeresendt til motoren som strøm, er da nok til å kjenne dens posisjon.^[3]

Programmering for og styring av skrittmotorer kan gjøres via PLS'er, eller via et puls-hjul som gjør skrittmotoren til en servo, eller igjennom et rent mekanisk brytersystem som gir strøm som endre motorens posisjon.

Programmering tar ofte utgangspunkt i en 0 eller home posisjon. Når den er funnet sendes motoren, via kontrollenheten, et antall skritt i den ene eller annen retning. Og vil finne sin nye posisjon. Ved svikt i motor, strøm eller programmering er det en fare for at motorens posisjon, og med det verktøyets, er en annen enn forventet. Endebrytere vil kunne fange opp dette og avbryte. Motorens kontrollenhet får sine signaler i form av pulstog uten at det er noen sensor som måler responsen til motoren. Dette kan sees som et åpen-sløyfe reguleringssystem, som tillates å vandre innenfor gitte grenser.

Typisk bruksområder er motordrift for mating av papir i printere, plottere som beveger en penn over et papir, posisjonering av skrivehodet i harddisker og posisjonering av redskaper i verktøymaskiner.^[3]

Anbefaler sterkt at du også setter inn referanser på den informasjonen du har satt inn. Nå er det enkelt siden du har boken eller nettsiden foran deg, men om noen uker er det mye vanskeligere å finne tilbake. Gjett om jeg angrer på det jeg skrev her på Wikipedia da jeg var nybegynner uten å sette inn referanser. Det er flere år siden, og arbeidet nå vil være mye større med å lette opp i bøkene mine.

En annen ting jeg synes du skal vurdere, er om det ikke er bedre å lage en helt ny artikkel om skrittmotoren. Det blir raskt for mye informasjon her i denne oversiktsartikkelen. Du kan få stor glede og lære mye nytt om du skriver en detaljert artikkel helt fra bunnen av. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 10. feb. 2023 kl. 22:23 (CET)Svar

Hei. Jeg ser meg nødt til å komme med en advarsel. Du har nylig vært blokkert i et helt år for å forstyrre Wikipedia. Dessverre så ser jeg en del tegn til at du ikke har brutt ut av det adferdsmønsteret som førte til den blokkeringen.

Nesten all din redigeringsaktivitet de siste månedene har foregått på diskusjonssider. Diskusjonssidene er nyttige for å drive leksikonarbeidet fremover, men lange, retningsløse diskusjoner og anmassende krav om at andre brukere må involvere seg, blir en distraksjon fra det vi er på Wikipedia for å gjøre. Jeg ser også at du ofte trekker andre brukeres motiver, typisk overfor din egen person, i tvil. Det er heller ikke veldig hjelpsomt.

Et godt råd vil være å begrense din egen diskusjonsaktivitet, uttrykke deg så kort og presist du kan, og møte andre brukere med en viss raushet og godvilje.

Resten av redigeringene dine har i stor utstrekning vært rettet inn mot transtematikk, som du både nå og tidligere har blitt utestengt fra å redigere. Det er ikke noe galt i å være interessert i det temaet, men klarer du ikke å løse konflikter som oppstår, er det bedre å finne seg en annen teig å arbeide på.

Du må vise en forandring i redigeringsadferden din: Styr aktiviteten inn mot konstruktivt, ikke-konfliktskapende arbeid med artikler. For om du fortsetter på samme vis, så kommer det til å ende med en ny blokkering. Ikke fordi noen er ute etter deg, men fordi vi må beskytte Wikipedia som et arbeidsfellesskap. Erik F. 20. jun. 2024 kl. 11:07 (CEST)Svar

Advarselen ble ikke tatt til følge, og blokkering er utført. Znuddel (diskusjon) 8. nov. 2024 kl. 02:55 (CET)Svar