Kafkastemning

Kafkastemningen eller Kafka-prosess er betegnelser på en umulig kamp mot et ugjennomsiktig byråkratisk system. Navnet stammer fra romanen Prosessen (1925) av den tyskspråklige forfatteren Franz Kafka (1883–1924).

I Kafkas forfatterskap skildres den ytre virkelighet med nøyaktig presisjon, mens den indre virkeligheten, tanker og følelser, i mindre er grad beskrevet, samtidig som den ytre virkelighet fremstår som lik den indre ved at den ikke følger det virkelige livets regler og lovmessighet. Det hele er som en drøm hvor kausaliteten mangler. Personene i fortellingene opplever likevel ikke virkeligheten som en drøm. I Prosessen er den ytre virkeligheten gåtefull og uforklarlig. Hovedpersonen er arrestert, men sluppet fri i påvente av rettslig undersøkelse og dom, men noen tiltale er ikke framsatt – hovedpersonen vet ikke hva han er anklaget for. Det hele er ukjent og skremmende. I Kafkas verker skildres en bestemt livsfølelse; fellestrekket i verkene er menneskelig fremmedgjøring.^[1] Denne følelsen omtales gjerne som kafkask, eller som en «Kafka-prosess», forklart som «noe som virker absurd og meningsløst» eller «absurd byråkratisk».^[2][3]

En «Kafka-prosess» er blitt vanlig betegnelse på en ørkesløs, gjerne utmattende, prosess hvor ingenting skjer, og den som er gjenstand for prosessen, ikke mottar tilstrekkelig informasjon til å ha muligheter til å komme seg ut av prosessen.^[4][5]