Bioteknologi

Bioteknologi er et nytt ord på en type naturvitenskap som har blitt brukt i flere århundrer. Da det ble bakt brød, brukte folk bioteknologi uten at de visste det. Når man baker brød, tilsetter man gjær for at brødet skal heve seg, og det som skjer, er at en kjemisk prosess begynner som gjør at gjæren begynner å produsere karbondioksid (CO₂). Karbondioksiden gjør at brødet hever seg. Bioteknologi har blitt brukt i flere anledninger som f.eks. når man laget øl eller vin, og når man laget ost.

Bioteknologi er en type forskning hvor det fremstilles flere nyttige produkter innen medisin, brennstoff, næringsmidler og biologisk rensing.

• Innen medisin har det vært framstilt nyttige produkter. Antibiotika og flere andre nyttige medisiner, genterapi mot kreft blant annet og bruk av alginat innen farmasøytisk industri. Den nyttige bruken har blitt misbrukt, bl.a ved å tilføre antibiotika i foret til oppdrettslaks. Dette er idag forbudt.
• Innen næringsmiddelindustrien har det kommet flere produkter ved bruken av enzymer og melkesyrebakterier. Eksempel på noen av produktene er nedbrytbar plast, vaskepulver og etanol som brennstoff.
• Innen biologisk rensing har det blitt produsert flere nyttige produkter som kan hindre miljøkatastrofer. For eksempel har det vært laget en type bakterie som «rydder» opp oljesøl.

Det blir forsket mye på genteknologi innen bioteknologi. Genteknologi er teknologi som baserer seg på å studere, isolere og endre arvestoffet DNA. Genmodifisering gir oss muligheter vi aldri har hatt før. Blant annet ved at vi kan overføre genetisk informasjon mellom organismer. Genteknologi er et område det forskes veldig mye på i USA. Genteknologi kan også gi oss sykdommer vi aldri har hatt før. Man er også på vakt overfor eventuell ukontrollert spredning av genmodifisert materiale i naturen på utsiden av dyrkingsarealene, til bl.a insekter, dyr og mennesker.

Da EUs ministerråd i 2004 vurderte en søknad om et genmodifisert maisprodukt (det insektresistente Bt-11), så vurderte medlemslandene det foreliggende faktagrunnlaget på hver sin måte.^{[trenger referanse]} Medlemslandene og ministerrådet var splittet i sitt syn. Til tross for splittelsen, så gjennomførte Europakommisjonen godkjenning av produktet og opphevet dermed EUs tidligere moratorium mot genmodifiserte produkter. Genmodifisert mat begynner også i Norge å bli utbredt i dagligvarebutikkene. Om et matprodukt inneholder mer enn 0,5 % genmodifiserte organismer, må det merkes deretter; denne grensen økes til 0,9 % om den genmodifiserte organismen er godkjent.^[1]

Kloning er å lage en helt identisk kopi av noe. Det er flere forskjellige måter å klone ting på. Når man kloner gener tar man litt av en DNA-bit og setter den inn en bakterie. Kloning av celler skjer ved at en nesten kopierer naturlig celledeling (mitose). Det er en prosess som skjer konstant for å skifte ut kroppens gamle celler. Kloning av planter er helt naturlig. Knoller på poteter og stiklinger på bærbusker er faktisk kloning.

Når man kloner dyr er det to måter det kan gjøres på:

1. Embryosplitting. Dette er en teknikk der en splitter opp embryoet i et egg etter befruktning, helt opp til 8 celledeler. Denne teknikken er kjent og blir brukt til å avle frem flere eksemplarer av et godt arvemateriale.
2. Kjerneoverføring. En teknikk der en tar kjernen ut fra egget, og setter inn en celle fra det individet en vil klone. Denne metoden er komplisert og i de aller fleste av forsøkene ender det med at fosteret dør, eller får store misdannelser. Man har ikke klart å klone alle dyr ved kjerneoverføring. Dyr man har klart å klone er sau, ku, mus, gris og geit. 5. juli 1996 ble lammet Dolly født på Roslin-instituttet i Skottland. Dolly var det første dyret som ble klonet av en celle fra et voksent dyr. Da man klonet Dolly ble kjerneoverføring benyttet.

Kloning av mennesker er et omdiskutert tema. Hvis en skulle klone et menneske måtte en brukt terapeutisk kloning. Det er å klone menneskeceller med et mål om å lage stamceller som kan gi opphav til cellevev, noe som også kanskje kan brukes til å helbrede alvorlige sykdommer. Det er enda ikke blitt klonet et menneske i verden, men noen forskere har sagt at de har som mål å klone mennesker.

For å kunne jobbe innen bioteknologi må en gå ingeniørstudier eller realfagsstudier. For å kunne gå Ingeniørstudiet må en tilfredsstille spesielle krav innen realfag og innen matematikk. Fordypning i bioteknologi gir studenten kjennskap til biokjemi, mikrobiologi, genteknologi og biokjemiteknikk.

Etter fem års studium på universitet eller tre års studium på høyskole kan man få tittelen ingeniør. En kan finne jobber innen kjemisk industri, miljø, oljeindustri, legemiddelbransjen osv. Ved tre års ingeniørutdanning ved en høyskole kan man ta en to års påbygging til mastergrad ved universitet enten i utlandet eller i Norge.

Bioteknologi er en type forskning Norge har begynt å satse på, men bruker lite penger til dette sammenlignet med flere andre land. I fjorårets statsbudsjett ble det gitt 100 millioner med forslag om å øke med 50 millioner i år. Det ble likevel lite i forhold til det for eksempel USA bruker på bioteknologi, 120 milliarder i året.

Innen marin bioteknologi og medisinsk diagnostikk hevder Norge seg bra. Firma som Biotec Pharmacon, Maritex og Intervet Norbio hevder seg bra på områdene sine. Grunnen til at Norge hevder seg godt innen marin bioteknologi er fordi Norge satser på lakseoppdrett. Det er drivkraften for forskningen. Det er verd å merke seg at Direktoratet for naturforvaltning i august 2009 fraråder videre vekst innen lakseoppdrett p.g.a den store trusselen mot bestandene av villaks.

Biotec Pharmacon selger for øyeblikket Norges dyreste eksportvare, små porsjoner vann med rensende enzymer fra opptinte reker. Et gram av dette vannet koster 1 million kroner. De har så stor etterspørsel at de sliter med å produsere nok.

Det norske selskapet GenoMar jobber med å utvikle en ny type oppdrettsfisk kalt tilapia. Det er en type oppdrettsfisk som har blitt laget ut fra en robust stamfar fra den afrikanske ferskvannsfisken tilapia. Eksperter på laks sier den har en helt nøytral smak som kan tilpasses etter hva den fôres med.

• (en) Biotechnology – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  

• Utdanning.no sin yrkesbeskrivelse av bioteknolog
• Kunnskapsdepartementet Nasjonal strategi for bioteknologi 2011-2020
• Gemini.no – allmennrettede artikler om forskning innen bioteknologi Arkivert 12. november 2014 hos Wayback Machine.