Etanol

Etanol blir fremstilt petrokjemisk ved hydratisering (tilsetting av vann) til etylen.

Etanol til bruk i alkoholholdig drikke blir fremstilt ved fermentering av sukker eller andre karbohydrater.

 

Moderate mengder etanol virker berusende og euforiserende. Det brukes som nytelses- og rusmiddel i konsentrasjoner mellom 1-2 % og 96 % i drikkevarer som øl, vin, likør og brennevin. Etanolholdige drikkevarer har vært utbredt over det meste av verden siden forhistorisk tid og fremstilles på et utall forskjellige vis, de fleste basert på gjæring av frukt (for eksempel epler), bær (for eksempel druer), knoller (for eksempel poteter), korn (for eksempel bygg) eller sukker.

Etanol kan gi leverskade og føre til avhengighet, det er en av de farligste rusmidlene i bruk.^[1] En stor del av innleggelsene i norske somatiske og psykiatriske sykehus har direkte eller indirekte sammenheng med alkoholskader. Inntak av alkohol under svangerskap påvirker fosterets utvikling og kan blant annet føre til føtalt alkoholsyndrom.

Etanol er et bedøvende og sløvende middel, og i de fleste land er det ulovlig å føre bil under påvirkning av alkohol; det samme gjelder andre motorkjøretøyer eller fartøyer over en viss størrelse. I enkelte kulturer er det helt forbudt å drikke alkohol, da oftest religiøst begrunnet.

Etanol virker desinfiserende og brukes som desinfeksjonsmiddel bl.a. i helsevesen, legemiddelindustri og matindustri. I konsentrasjoner over 10-15 % hemmer eller dreper etanol mikroorganismer, og det brukes som konserveringsmiddel i mikstur. Gjærsoppen som omdanner sukker til etanol ved fremstilling av vin, dør når alkoholkonsentrasjonen når 15 %, derfor kan vanlig vin ikke være sterkere enn 15 % alkohol.

Etanol avgir mye energi ved forbrenning. Før kunstig ernæring med direkte tilførsel i blodårene av sukker, fettoppløsninger og aminosyreoppløsninger ble lett tilgjengelig, ble det benyttet intravenøs tilførsel av etanoloppløsning som energitilførsel for pasienter. I norsk litteratur ble det anbefalt en moderat mengde etanol som ikke ville gi rus, men engelsk litteratur anga en noe større mengde etanol for en positiv psykisk bieffekt på pasienten.

Etanol er et effektivt løsemiddel og brukes som rengjøringsmiddel i industri, annen virksomhet og privathusholdninger. Det brukes også som løsemiddel og tildels råstoff i kjemiske reaksjoner i forskning og produksjon.

Etanol blir også brukt som kjølemiddel til varmepumper, for eksempel i et forhold 30 % etanol og 70 % vann. Ferdigblandet etanol (35 %) i vann er da kjent under betegnelsen HX 35 og Nordol 35. Mens ublandet (95 %) har betegnelsen HX 95 og Nordol. Etanol (HX) brukes i stedet for ordinær frostveske Monoetylenglykol (MEG også blant annet kjent som Dowcal 100, MEG 5 og Kilfrost CT.) eller Monopropylenglykol (MPG også blant annet kjent som Dowcal 200, MPG 5 og Kilfrost CTP.). Etanol produseres i Norge av Borregard og selges gjennom Arcus og Univar AS. Et problem med Etanol (HX) er korrosjon, da etanol blir omdannet til syre over tid.

Etanol er et rent og forholdsvis rimelig brennstoff og brukes i noen land som drivstoff i biler, eventuelt som tilsetning i bensin, bl.a. i Brasil. I Brasil fremstilles denne etanolen fra sukkerrør eller avfall etter sukkerproduksjon. Sukkerrørproduksjonen i Pernambuco i Brasil er omdiskutert både på grunn av forhold for arbeiderne og miljøskader i forbindelse med denne produksjonen. Sverige er langt fremme på produksjon og bruk av etanol. Når etanol brukes som drivstoff, og ikke er framstilt fra fossilt brensel, er det vanlig å omtale det som bioetanol. Bioetanol og etanol er samme stoff.

Når etanol drikkes, tas det opp i kroppen fra magesekken og tarmene. Nedbrytningen av alkohol begynner allerede i magesekken hos menn, men i liten grad hos kvinner. Det kommer av at enzymet alkoholdehydrogenase finnes i større konsentrasjon hos menn. Alkoholen som suges opp fra mage og tarm, passerer gjennom leveren og til resten av kroppen, hvor alle kroppens vev raskt får samme konsentrasjon.

Nedbrytningen av etanol skjer gjennom flere ulike mekanismer, men den dominerende veien er nedbrytning til acetaldehyd ved hjelp av enzymet alkoholdehydrogenase. Acetaldehyd er en giftig substans som er skyld i mye av ubehagsfølelsen «dagen derpå». Dette brytes videre ned til eddiksyre, som i sin tur blir til karbondioksid og vann, eller skilles ut i urinen.

Når etanolen omdannes til energi, forbrukes mye B-vitaminer. Det er mye B-vitaminer i ølgjær, men svært lite i klart øl. Ved innleggelser for alkoholrelaterte skader vil injeksjoner av B-vitaminer ofte være hensiktsmessig.

Etanol hemmer det antidiuretiske hormon (ADH). Hormonet virker på nyrene og gir en normalt begrenset vannlatning. Ved inntak av etanol hemmes hormonet og nyrene skiller ut langt mer urin. Ved inntak av mye alkohol kan individet bli dehydrert og trenge mer væske, helst vann. En av mekanismene ved bakrus er manglende væske mellom hjernehinnene, som gir hodepine.

Vinmonopolet har enerett i Norge til å selge drikkevarer som inneholder over 4,7 % etanol til private forbrukere. Servering for forbruk på stedet, skjenking, kan gjøres av de som innehar skjenkebevilling.

Å destillere væsker for å øke etanolkonsentrasjonen er forbudt i Norge uten bevilling fra Helsedirektoratet. (Se hjemmebrenning.)

Det eksisterer myter om at etanol over 60 % er definert som blant annet narkotika^{[trenger referanse]}, men det stemmer ikke. Etanol over 60 % er forbudt i henhold til alkohollovens § 8-13, men det finnes en rekke unntak.^{[trenger referanse]}

• Metanol
• Fermentering
• Langtidseffekter av alkohol
• Alkoholisme

• (en) Ethanol – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• (en) Ethanol – galleri av bilder, video eller lyd på Commons  
• Temaside om alkohol, Folkehelseinstituttet
• HMS-datalad for Etanol^{[død lenke]}, VWR International
• Temaportal for alkoholforskning, Statens institutt for rusmiddelforskning
• Drug harms in the UK: a multicriteria decision analysis,The Lancet