Alexander Burnes

Alexander Burnes var sønn av en skotsk provost og var nevø av forfatteren Robert Burns. I en alder 16 år trådte Burnes inn i Det britiske ostindiske kompanis hær.

I India lærte han seg hindustani og persisk. Han ble i 1822 engasjert som tolk og oversetter i Surat. I 1826 ble han forflyttet til staten Kachchh. Der oppstod hans interesse for North West Frontier og de hinsides liggende regioners geografi og historie.^{[trenger referanse]} Dette var områder som britene så langt ikke hadde utforsket i særlig utstrekning.

I de følgende årene foretok han reiser rundt i India, Afghanistan, Persia og helt til Bukhara. Reisen til Bukhara gav Burnes tilbavnet «Bokhara Burnes». I 1834, etter hans hjemkomst til Storbritannia, offentliggjorde han en bok om sine reiser, og den ble meget populær^{[trenger referanse]}.

Burnes ble i 1836 sendt på en politisk misjon til Kabul, til Dost Mohammed, Afghanistans hersker. Der traff han den russiske offiser Vitkevitsj. Han var der med det oppdrag å videreføre den i 1835 innledede tilnærming mellom Afghanistan og Russland. Burnes rådet den britiske generalguvernør i Calcutta, baron Auckland, å støtte Dost Mohammed.^{[trenger referanse]} Men denne bestemte seg for å følge William Macnaghtens råd og gjeninnsette den tidligere hersker, Shoja Shah. Dette førte til at Burnes ble utvist fra Kabul, og dessuten til utbruddet av den første anglo-afghanske krig.^{[trenger referanse]}

Etter den britiske hærs innmarsj ble Burnes politisk agent i Kabul. I løpet av året 1841 kom det til uroligheter, på grunn av Shah Shujas skatteskjerpelser og enkelte britiske offiserers utsvevende levnet, hvorav også Alexander Burnes var en. Afghanske militante angrep britiske utposter, og den 2. november 1841 samlet en stor folkemengde seg foran Burnes' hus. Under sitt forsøk på å flykte, ble han oppdaget og drept. Det ble fortalt at det i mengden var rasende ektemenn og fedre av mange av de afghanske kvinner som Burns hadde forlystet seg med, og at det sannsynligvis var de som drepte ham.^[5]

Den britiske garnison hadde latt være å komme til unnsetning, og de afghanske styrkene flyktet da de støtte sammen med den oppbragte folkemengden. Britenes uvirksomhet førte til en alminnelig oppstand, og så til general William George Keith Elphinstones katastrofale tilbaketrekning fra Kabul. Under retretten ble hans hær nesten fullstendig tilintetgjort.^{[trenger referanse]}

• Travels into Bokhara. Being an account of a Journey from India to Cabool, Tartary and Persia. Also, narrative of a Voyage on the Indus from the Sea to Lahore (London: John Murray). 1834. 3 Vols.
• On the Commerce of Shikarpur and Upper Scinde. Transactions of the Bombay Geographical Society. Vol. II. 1836–8. (Bombay: American Mission Press). Reprinted 1844. 315–9.
• Svensk uppslagsbok, Lund 1930

• Cabool. Being a Personal Narrative of a Journey to, and Residence in that City in the years 1836, 7, and 8 (London: John Murray). 1842. (Posthumous).