1942
år
1942
MCMXLII
MCMXLII
◄ ·
19. århundre
◄ 20. århundre ►
21. århundre ·
►
◄ ·
1920-årene ·
1930-årene
◄ 1940-årene ►
1950-årene ·
1960-årene ·
►
◄◄ ·
◄ ·
1937 ·
1938 ·
1939 ·
1940 ·
1941
◄ 1942 ►
1943 ·
1944 ·
1945 ·
1946 ·
1947 ·
► ·
►►
Begivenheter i 1942 |
---|
Dødsfall – Fødsler |
Emner |
Arkeologi | Arkitektur | Film | Filosofi | Konflikt | Kunst |
Litteratur | Musikk | Politikk | Sport | Vitenskap |
Ledere |
Statsledere |
1942 (MCMXLII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en torsdag. Det etterfulgte 1941 og ble etterfulgt av 1943.
Gregoriansk kalender | 1942 MCMXLII |
Ab urbe condita | 2695 |
Armensk kalender | 1391 ԹՎ ՌՅՂԱ |
Kinesisk kalender | 辛巳年 (Metall Slange) 4638 eller 4578 — til — 壬午年 (Vann Hest) 4639 eller 4579 |
Etiopisk kalender | 1934–1935 |
Det jødiske året | 5702–5703 |
Hindukalendere | |
- Vikram Samvat | 1998–1999 |
- Shaka Samvat | 1863–1864 |
- Kali Yuga | 5042–5043 |
Iransk kalender | 1320–1321 |
Islamsk kalender | 1360–1361 |
Nengō | Shōwa 17 (昭和17年) |
Nordkoreansk kalender | 31 |
Juliansk kalender | Gregoriansk minus 13 dager |
Koreansk kalender | 4275 |
Hendelser
redigerFørste kvartal
redigerJanuar
rediger- 1. januar –
- 26 regjeringer, inkludert den norske eksilregjeringen i Storbritannia, undertegner United Nations Declaration der de forplikter seg til å kaste sine fulle ressurser inn i kampen mot aksemaktene. De 26 signatorstatene utgjør det som senere vanligvis omtales som «de allierte».
- I Norge formulerer NKP sin nye motstandspolitikk med «aktiv motstand», dvs. sabotasje og partisankrig.
- 2. januar – Japanske styrker erobrer Manila.
- 6. januar – Pan American Airlines blir det første kommersielle flyselskap som flyr jorden rundt.
- 11. januar –
- Japan erklærer Nederland krig og landsetter styrker på Nederlandsk Borneo.
- Japanske styrker erobrer Kuala Lumpur.
- 13. januar – Henry Ford tar ut patent på en «plastbil» som er 30 % lettere enn en vanlig bil.
- 15. januar – Under en konferanse i Rio de Janeiro beslutter alle amerikanske land å erklære krig mot aksemaktene.
- 20. januar –
- Wannsee-konferansen: Tyske myndigheter planlegger «den endelige løsning», utryddelsen av Europas jøder.
- I Norge kunngjør nazimyndighetene at alle norske jøders pass skal stemples «J».
- 25. januar – Thailand erklærer USA og Storbritannia krig.
- 26. januar – De første amerikanske styrkene når Europa og går i land i Nord-Irland.[1]
- 28. januar – Pansergruppe Afrika under ledelse av Rommel erobrer Benghazi.
Februar
rediger- 1. februar –
- I Norge blir Vidkun Quisling ved den såkalte Statsakten på Akershus festning innsatt som ministerpresident for en «regjering» godkjent av de tyske okkupantene.
- I Norge saboteres Østbanestasjonen og Vestbanestasjonen i Oslo.
- 5. februar – I Norge vedtar Quisling-regjeringen lov om nasjonal ungdomstjeneste og lov om Norges lærersamband.
- 6. februar – I Storbritannia blir Wilhelm von Tangen Hansteen sjef for Norges nyopprettede Forsvarets Overkommando.
- 9. februar –
- Amerikanske militærledere har det første formelle møtet angående landets strategi i krigen.
- Sommertid blir innført i USA.
- 11. februar – Japanske styrker erobrer det viktige høydedraget Bukit Timah på Singapore og er ett skritt nærmere å få kontroll over øya.
- 12. februar – Quisling møter Hitler.
- 15. februar – Japanske styrker erobrer Singapore.
- 19. februar – Omkring 150 japanske krigsfly angriper Darwin, Australia.
- 20. februar – I Norge undertegner 12 000 av landets 14 000 lærere en erklæring der de nekter å medvirke til den nazifiseringen av landets ungdom Quisling-regjeringens lover av 5. februar la opp til.
- 22. februar –
- I Ålesund slår Gestapo til mot englandsfarten, etter at en eksportorganisasjon er infiltrert av Rinnanbanden. 50 arresteres.
- Den amerikanske presidenten Franklin D. Roosevelt beordrer general Douglas MacArthur ut av Filippinene idet det amerikanske forsvaret kollapser.
- 24. februar – I Norge nedlegger landets biskoper sine embeter og nekter å «medvirke i en administrasjon som ... uten spor av kirkelig grunn krenker menigheten og endog legger urett til vold».
- 26. februar – Det blir forbudt å bruke rød topplue i Norge.
- 27. februar – USS «Langley», USAs første hangarskip, blir senket av japanske krigsfly.
Mars
rediger- 5. mars – Foreldreaksjon mot Quisling-regjeringens ungdomstjeneste i Norge. Kirkedeaprtementet mottar omkring 250 000 protestbrev.
- 8. mars – De siste nederlandske styrkene i Indonesia kapitulerer for japanerne.
- 13. mars – Quisling gjeninnfører den såkalte «jødeparagrafen», avsnittet i Grunnlovens paragraf 2 som forbød jøder adgang til riket (avskaffet 21. juli 1851).
- 14. mars – I Norge forbys offentlige dansetilstelninger.
- 15. mars – Kystruteskipet DS «Galtesund» kapres av folk fra Kompani Linge utenfor Jøssingfjord og føres til Skottland.
- 20. mars – I Norge arresteres 1100 lærere for å ha nektet å la seg innrullere i Norges lærersamband.
- 21. mars – I USA blir 110 000 japansk-amerikanske borgere internert i fangeleirer.
- 23. mars – Japanske styrker erobrer Andamene i Indiahavet.
- 26. mars – De første kvinnelige fangene ankommer Auschwitz.
- 27. mars – Britiske styrker angriper ubåtbasen i St. Nazaire, Frankrike.
Andre kvartal
redigerApril
rediger- 3. april – Japanske styrker går til storangrep på amerikanske og filippinske styrker på Bataan.
- 4. april – Det tyske luftvåpen innleder en bombeoffensiv mot Leningrad, ved å bombe skip og havneanlegg i byen.
- 5. april – Dagen var 1. påskedag, og flertallet av prestene i Den norske kirke la ned sitt embete i protest mot den tyske okkupasjonsmakten.
- 8. april – Beleiringen av Leningrad – Sovjetiske styrker opprettet en etterlengtet toglinje til Leningrad.
- 9. april – De siste amerikanske og filippinske styrkene på Bataan kapitulerer for japanerne.
- 15. april – I Norge sendes omkring 500 lærere på tvangsarbeid i Kirkenes.
- 18. april –
- Første Amerikanske bombeangrep mot Japansk fastland, det såkalte «Doolittle-raidet».
- Pierre Laval blir statsminister i Frankrike.
- 23. april – Baedeker-raidene: Tyskland innleder en serie bombeangrep mot historiske byer i England.
- 30. april –
- I Telavåg i Norge brennes og sprenges etter skuddveksling mellom Gestapo og to menn fra Kompani Linge. Alle mannlige innbyggere mellom 16 og 60 sendes i konsentrasjonsleir. Kvinner, barn og eldre interneres.
- I Norge henrettes 18 av englandsfarerne som ble arrestert i Ålesund 22. februar ved Trandumskogen.
Mai
rediger- 4. mai – Thamshavnbanens transformatorstasjon på Bårdshaug sprenges – den første sabotasjeaksjonen på norsk jord godkjent av den norske eksilregjeringen i London.
- 5. mai – Britiske styrker går i land i Vichy-fransk Madagaskar.
- 13. mai – I Norge iverksetter de tyske okkupantene tvangsutskrivning av arbeidskraft til tysk anleggsvirksomhet.
- 14. mai – To skip som fører norske tropper fra Storbritannia til Svalbard senkes av tyske fly. De overlevende redder seg over isen til Barentsburg.
- 21. mai – I Norge henrettes 15 englandsfarere fra Jæren ved Trandumskogen.
- 31. mai – Reinhard Heydrich likvideres av tsjekkoslovakisk motstandsbevegelse.
Juni
rediger- 10. juni – Tyske styrker utsletter landsbyen Lidice i Tsjekkoslovakia som hevn etter likvideringen av Heydrich. 198 menn drepes, 282 kvinner og barn sendes i konsentrasjonsleirer.
- 3. juni – Slaget ved Midway innledes.
- 5. juni – Japanske styrker erobrer Attu i Aleutene, Alaska.
- 6. juni – Slaget ved Midway: Amerikansk seier ved Midway får avgjørende betydning for krigen i Stillehavet.
- 21. juni – Tyske styrker erobrer britenes siste brohode i Libya, havenbyen Tobruk.
Tredje kvartal
rediger- 7. juli – Japanske styrker går i land på Guadalcanal.
- 18. juli – Verdens første jetdrevne operative jagerfly, Messerschmitt Me 262 tok til vingene.
- 19. juli – Roma bombes av de allierte for første gang.
- 21. juli – Japanske styrker går i land i Ny-Guinea.
- 22. juli – Den systematiske deporteringen av jøder fra ghettoen i Wazawa starter.
- 26. juli – I Norge kunngjøres det i kirkene at Den norske kirken har brutt med Quisling-staten og heretter står under ledelse av Den midlertidige kirkeledelse.
- 2. september – britiske styrker stanser de aksemaktenes framrykking mot Alexandria i det første slaget om El Alamein.
- 6. september – Etter en trefning mellom tyske soldater om menn fra Kompani Linge ved Majavatn i Norge iverksettes omfattende arrestasjoner i Helgeland. Motstandsbevegelsen i området rives opp.
- 13. september – tyske styrker innleder beleiringen av Stalingrad.
- 25. september – Bombingen av Victoria terrasse: Gestapo-hovedkvarteret Victoria terrasse i Oslo bombes. Fire sivile omkommer.
Fjerde kvartal
rediger- 6. oktober – I Norge erklærer tyskerne unntakstilstand i Trøndelag og deler av Nordland. Alle mannlige jøder og et hundretalls andre blir arrestert. Under unntakstilstanden henrettes ti sivile gisler og 24 fanger ved Falstad fangeleir.
- 12. oktober – I Norge innfører Josef Terboven dødsstraff for en rekke forhold, bla å forlate landet uten tillatelse eller lese illegale aviser.
- 16. oktober – Bombay, India rammes av en tornado. omkring 40 000 omkommer.
- 24. oktober – I Norge vedtar Quisling-regjeringen en lov om ekspropriasjon av alle jøders eiendom.
- 26. oktober – Alle mannlige jøder i Norge arresteres etter ordre fra de tyske okkupantene.
- 4. november – Britisk seier ved El Alamein. De tyske og italienske styrkene drives på retrett vestover.
- 8. november – Operasjon Torch: Allierte styrker går i land i det Vichy-kontrollerte Fransk Nord-Afrika.
- 10. november – Tyskland og Italia trekker sine styrker ut av Egypt.
- 11. november – Tyskland okkuperer Sør-Frankrike, som hittil har vært styrt av det tysk-vennlige Vichy-regimet.
- 13. november – Britiske styrker erobrer igjen Tobruk i Libya.
- 19. november – Operasjon Uranus: Sovjetiske styrker starter motangrepet mot de tyske styrkene som beleirer Stalingrad.
- 20. november – Vemork-aksjonen: To glidefly med britiske kommandosoldater som skal sprenge tungtvannsanlegget på Vemork styrter i Rogaland. De 23 overlevende henrettes, noen etter langvarig tortur.
- 24. november – I Norge arresteres alle jødiske kvinner og barn.
- 26. november – Holocaust i Norge: Om lag 530 norske jøder ble deportert fra Oslo havn med DS «Donau».
- 2. desember – I Chicago lykkes Enrico Fermi i å frambringe en kjedereaksjon i verdens første kjernefysiske reaktor.
- 4. desember – Napoli bombes av amerikanske fly.
- 6. desember – I kirkene i Norge leses det opp et hyrdebrev med protest mot behandlingen av jødene.
- 7. desember – I Norge ruller Gestapo opp Milorg på Sørlandet. Omkring 500 arresteres, omkring 50 blir drept, henrettet eller omkommer senere i konsentrasjonsleirer.
- 13. desember – Tyske unnsettelsesstyrker mislykkes i å bryte den sovjetiske omringingen av den tyske 6. armé ved Stalingrad.
- Nelson Mandela melder seg inn i African National Congress.
- Mahatma Gandhi krever uavhengighet og øyeblikkelig britisk tilbaketrekking ut av India.
- Holocaust: Over hele Europa starter transporten av jøder til tilintelsesgjøringsleirer.
- Holocaust: Likvidasjonen av den jødiske ghettoen i Kraków.
- Andre verdenskrig: Einar Gerhardsen begynner sitt opphold i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen, hvor han sitter frem til 1944.
Fødsler
redigerJanuar
rediger- 1. – Alassane Ouattara, ivoriansk president
- 2. – Jens Petter Ekornes, norsk forretningsmann (d. 2008)
- 3. – Nils-Tore Andersen, norsk generalsekretær i Misjonsalliansen og leder for Kirkerådet
- 3. – John Thaw, britisk skuespiller (d. 2002)
- 3. – Harald Gundhus, norsk jazzmusiker og programleder (d. 2007)
- 6. – Bernd Neumann, tysk politiker
- 8. – Junichiro Koizumi, japansk statsminister
- 8. – Stephen Hawking, britisk fysiker (d. 2018)
- 10. – Thore Hansen, norsk forfatter og illustratør
- 10. – Bjørn Stendahl, norsk arkitekt og jazzhistoriker (d. 2024)
- 16. – Clarence Clemons, amerikansk musiker (d. 2011)
- 17. – Muhammad Ali, amerikansk bokser (d. 2016)
- 17. – Ulf Grahn, svensk komponist
- 22. – Steinar Maribo, norsk politiker
- 23. – Salim Ahmed Salim, tanzaniansk statsminister og diplomat
- 24. – Olav Nilsen, norsk fotballspiller (d. 2021)
- 24. – Vivian Zahl Olsen, norsk illustratør
- 25. – Eusébio, portugisisk fotballspiller (d. 2014)
- 30. – Kåre Gjønnes, norsk landbruksminister (d. 2021)
- 31. – Mette Newth, norsk forfatter
Februar
rediger- 1. – Terry Jones, britisk komiker (d. 2020)
- 2. – Trygve Bornø, norsk fotballspiller (d. 2024)
- 12. – Ehud Barak, israelsk statsminister
- 13. – Peter Tork, amerikansk musiker og skuespiller (d. 2019)
- 13. – Carol Lynley, amerikansk skuespiller (d. 2019)
- 14. – Michael Bloomberg, amerikansk forretningsmann
- 14. – Arne Ruste, norsk forfatter
- 15. – Glyn Johns, britisk plateprodusent
- 16. – Kim Jong-il, nordkoreansk statsoverhode (d. 2011)
- 21. – Anders C. Sjaastad, norsk forsvarsminister
- 21. – Margarethe von Trotta, tysk regissør
- 24. – Joe Lieberman, amerikansk senator (d. 2024)
- 26. – Leif Aage Hagen, norsk forretningsmann (d. 2020)
- 26. – Lennart Åberg, svensk jazzmusiker (d. 2021)
- 27. – Wilhelm von Boddien, tysk forretningsmann
- 28. – Brian Jones, britisk musiker (The Rolling Stones) (d. 1969)
- 28. – Alf Ivar Samuelsen, norsk politiker (d. 2014)
Mars
rediger- 1. – Louis V. Gerstner jr., amerikansk forretningsmann
- 1. – Harald Kujat, tysk general
- 2. – Lou Reed, amerikansk musiker (d. 2013)
- 2. – John Irving, amerikansk forfatter
- 6. – Terje Knudsen, norsk politiker (d. 2017)
- 7. – Michael Eisner, amerikansk forretningsmann
- 7. – Ivar Eriksen, norsk skøyteløper
- 9. – John Cale, britisk musiker
- 10. – Einar Steensnæs, norsk politiker og statsråd
- 12. – Karin Lian, norsk politiker
- 12. – Ratko Mladić, serbisk offiser
- 13. – Nisse Sandström, svensk jazzmusiker (d. 2021)
- 15. – Aslam Ahsan, norsk-pakistansk politiker
- 19. – José Serra, brasiliansk politiker
- 21. – Ali Abdullah Saleh, jemenittisk president (d. 2017)
- 24. – Margarethe Cammermeyer, amerikansk offiser og aktivist for homofiles rettigheter
- 24. – Eva Leivseth, norsk lokalpolitiker
- 25. – Aretha Franklin, amerikansk sangerinne (d. 2018)
- 26. – Nils Nordberg, norsk forfatter
- 27. – Michael York, britisk skuespiller
- 28. – Neil Kinnock, britisk politiker
- 28. – Conrad Schumann, tysk flyktning (d. 1998)
- 28. – Pål Tyldum, norsk langrennsløper
- 31. – Dan Graham, amerikansk kunstner (d. 2022)
April
rediger- 2. – Leon Russell, amerikansk musiker (d. 2016)
- 5. – Pascal Couchepin, sveitsisk innenriksminister
- 6. – Barry Levinson, amerikansk regissør
- 10. – Ian Callaghan, engelsk fotballspiller
- 12. – Jacob Zuma, sørafrikansk president
- 14. – Valerij Brumel, sovjetisk friidrettsutøver (d. 2003)
- 21. – Jon Mostad, norsk kunstner og komponist
- 22. – Egil «Drillo» Olsen, norsk fotballspiller og landslagstrener
- 23. – Arnulf Kolstad, norsk professor i sosialpsykologi (d. 2020)
- 23. – Sandra Dee, amerikansk skuespillerinne og sangerinne (d. 2005)
- 24. – Barbra Streisand, amerikansk skuespiller og sangartist
- 29. – Galina Kulakova, sovjetisk langrennsløper
Mai
rediger- 2. – Jacques Rogge, belgisk president i IOK (d. 2021)
- 3. – Věra Čáslavská, tsjekkoslovakisk turner (d. 2016)
- 5. – Kari Grossmann, norsk forfatter og illustratør
- 6. – Svein-Erik Stiansen, norsk skøyteløper
- 12. – Ian Dury, britisk musiker (d. 2000)
- 15. – Jusuf Kalla, indonesisk visepresident
- 18. – Nobby Stiles, engelsk fotballspiller (d. 2020)
- 24. – Mary Willis Walker, amerikansk forfatter
- 31. – Olav Skjevesland, norsk biskop (d. 2019)
Juni
rediger- 2. – Muammar al-Gaddafi, libysk statsleder (d. 2011)
- 3. – Curtis Mayfield, amerikansk musiker (d. 1999)
- 4. – Terje Johanssen, norsk lyriker (d. 2005)
- 5. – Teodoro Obiang Nguema Mbasogo, ekvatorialguineansk president
- 6. – Norberto Rivera Carrera, mexicansk kardinal
- 8. – Doug Mountjoy, walisisk snookerspiller
- 11. – Per Willy Guttormsen, norsk skøyteløper
- 15. – Peter Norman, australsk friidrettsutøver (d. 2006)
- 17. – Mohamed ElBaradei, egyptisk generaldirektør i IAEA og nobelprisvinner (fred)
- 17. – Torgrim Sollid, norsk musiker
- 18. – Thabo Mbeki, sørafrikansk president
- 18. – Paul McCartney, britisk musiker (The Beatles)
- 18. – Roger Ebert, amerikansk forfatter (d. 2013)
- 22. – Laila Freivalds, svensk statsråd
- 26. – Gilberto Gil, brasiliansk musiker og statsråd
- 28. – Chris Hani, sørafrikansk politiker (d. 1993)
Juli
rediger- 2. – Vicente Fox, mexicansk president
- 3. – Gunilla Bergström, svensk forfatter og illustratør (d. 2021)
- 5. – Roald Bergsaker, norsk fylkesordfører
- 7. – Michael Ogio, papuansk generalguvernør (d. 2017)
- 10. – Ronnie James Dio, amerikansk musiker (d. 2010)
- 13. – Harrison Ford, amerikansk skuespiller
- 13. – Sigrid Sundby, norsk skøyteløper (d. 1977)
- 14. – Javier Solana, spansk politiker
- 16. – Jens Ulltveit-Moe, norsk skipsreder
- 24. – Bengt Johansson, svensk håndballspiller og trener (d. 2022)
- 31. – Triztán Vindtorn, norsk lyriker (d. 2009)
August
rediger- 1. – Jerry García, amerikansk musiker (d. 1995)
- 2. – Isabel Allende, chilensk forfatter
- 4. – Don S. Davis, amerikansk skuespiller (d. 2008)
- 7. – Sverre Bagge, norsk historiker
- 11. – Åsa Rytter Evensen, norsk lege (d. 2015)
- 11. – Tove Kari Viken, norsk politiker (d. 2016)
- 12. – Martin Seligman, amerikansk psykolog
- 15. – Friede Springer, tysk forlegger
- 20. – Isaac Hayes, amerikansk musiker (d. 2008)
- 22. – Finn Fuglestad, norsk historiker
- 28. – Sigurd Manneråk, norsk politiker (d. 2003)
- 28. – Ali Podrimja, kosovoalbansk lyriker (d. 2012)
- 28. – José Eduardo dos Santos, angolansk president (d. 2022)
- 28. – Jorge Liberato Urosa Savino, venezuelansk kardinal (d. 2021)
- 29. – Gottfried John, tysk skuespiller (d. 2014)
September
rediger- 9. – Ulf Guttormsen, norsk politiker
- 13. – Bjørg Hope Galtung, norsk politiker
- 14. – Oliver Lake, amerikansk jazzmusiker
- 15. – Wen Jiabao, kinesisk statsminister
- 18. – Wolfgang Schäuble, tysk politiker (d. 2023)
- 24. – Leif Lund, norsk politiker (d. 2004)
- 25. – Ragnar Pedersen, norsk forfatter og illustratør (d. 2007)
- 27. – Dith Pran, kambodsjansk journalist (d. 2008)
Oktober
rediger- 1. – Øystein Noreng, norsk professor i petroleumsøkonomi
- 4. – Jóhanna Sigurðardóttir, islandsk statsminister
- 14. – Péter Nádas, ungarsk forfatter
- 19. – Péter Medgyessy, ungarsk statsminister
- 21. – Elvin Bishop, amerikansk politiker
- 22. – Christian av Rosenborg, dansk kongelig (d. 2013)
- 23. – Michael Crichton, amerikansk forfatter og filmprodusent (d. 2008)
- 26. – Bob Hoskins, amerikansk skuespiller (d. 2014)
- 27. – Philip Catherine, belgisk jazzmusiker
- 27. – Jostein W. Rovik, norsk ordfører
- 28. – Kees Verkerk, nederlandsk skøyteløper
- 31. – David Ogden Stiers, amerikansk skuespiller og musiker (d. 2018)
November
rediger- 6. – Tora Aasland, norsk politiker
- 6. – Tove Tandberg Krafft, norsk kunstner
- 8. – Atle Austestad, norsk forfatter (d. 1996)
- 8. – Sandro Mazzola, italiensk fotballspiller
- 9. – Jostein Sæbøe, norsk forfatter
- 10. – Hans-Rudolf Merz, sveitsisk finansminister
- 11. – Charles Konan Banny, ivoriansk statsminister (d. 2021)
- 12. – Sissel Lie, norsk forfatter
- 13. – Bente Bakke, norsk politiker
- 14. – Are Næss, norsk politiker (d. 2024)
- 14. – Arne Torp, norsk førsteamanuensis
- 15. – Ivar Østberg, norsk politiker
- 16. – Geir Børresen, norsk skuespiller og musiker (d. 2022)
- 17. – Martin Scorsese, amerikansk regissør
- 19. – Calvin Klein, amerikansk klesdesigner
- 19. – Berit Kvæven, norsk politiker
- 20. – Joe Biden, amerikansk president
- 21. – Heidemarie Wieczorek-Zeul, tysk politiker og statsråd
- 23. – Sigrun Sæbø Kapsberger, norsk maler og illustratør (d. 2017)
- 24. – Earl Krugel, amerikansk terrorist (d. 2005)
- 26. – Jan Stenerud, norsk-amerikansk spiller i amerikansk fotball
- 27. – Jimi Hendrix, amerikansk musiker (d. 1970)
- 28. – Bo Johansson, svensk fotballspiller og trener
Desember
rediger- 3. – Alice Schwarzer, tysk forfatter
- 6. – Peter Handke, østerriksk forfatter
- 6. – Herbjørg Wassmo, norsk forfatter
- 9. – Billy Bremner, skotsk fotballspiller (d. 1997)
- 11. – Trond Ali Linstad, norsk lege og muslim
- 13. – Arne Treholt, norsk politiker og spiondømt (d. 2023)
- 13. – Ludwig-Holger Pfahls, tysk politiker
- 15. – Kathleen Blanco, amerikansk guvernør (d. 2019)
- 17. – Paul Butterfield, amerikansk musiker (d. 1987)
- 19. – Rolf Furuli, norsk konsulent
- 19. – Brit Hoel, norsk politiker
- 19. – Milan Milutinović, serbisk president (d. 2023)
- 20. – Jean-Claude Trichet, fransk president i Den europeiske sentralbank
- 21. – Hu Jintao, kinesisk politiker
- 21. – Odd Martinsen, norsk langrennsløper
- 23. – Quentin Bryce, australsk generalguvernør
- 26. – Gray Davis, amerikansk guvernør
- 29. – Oscar Andrés Rodríguez Maradiaga, honduransk kardinal
- 30. – Michael Nesmith, amerikansk musiker og skuespiller (d. 2021)
Dødsfall
rediger- 8. januar – Catharinus Elling, norsk komponist (f. 1858)
- 23. februar – Stefan Zweig, østerriksk forfatter (f. 1881)
- 2. mars – Charlie Christian, amerikansk jazzmusiker (f. 1916)
- 30. juli – Jimmy Blanton, amerikansk jazzmusiker (f. 1918)
- 25. oktober – Gulbrand Lunde, norsk nazist (f. 1901)
- 19. desember – Carl Gustav Fleischer, norsk offiser (f. 1883)
Musikk
rediger- Bing Crosby – White Christmas (Irving Berlin)
Litteratur
rediger- Karen Blixen – Vintereventyr
- Albert Camus – L'etranger (Den fremmede)
- Agatha Christie – Five Little Pigs (Fem små griser)
- Agatha Christie – The Body in the Library (Liket i biblioteket)
- Agatha Christie – The Moving Finger (Mord pr. korrespondanse)
- Robert Musil – Der Mann ohne Eigenschaften (Mannen uten egenskaper) tredje bind, posthumt
- Bernhard Borge – De dødes tjern
Nobelprisvinnere
rediger- Fysikk – Ingen pris ble utdelt
- Kjemi – Ingen pris ble utdelt
- Medisin – Ingen pris ble utdelt
- Litteratur – Ingen pris ble utdelt
- Fred – Ingen pris ble utdelt
Referanser
rediger- ^ «American Soldiers Arrive in the United Kingdom 1942». The National WWII Museum | New Orleans (på engelsk). Besøkt 26. januar 2023.