1940

1940 i andre kalendere
Gregoriansk kalender	1940; MCMXL
Ab urbe condita	2693
Armensk kalender	1389; ԹՎ ՌՅՁԹ
Kinesisk kalender	己卯年 (Jord Hare); 4636 eller 4576; — til —; 庚辰年 (Metall Drage); 4637 eller 4577
Etiopisk kalender	1932–1933
Det jødiske året	5700–5701
Hindukalendere
- Vikram Samvat	1996–1997
- Shaka Samvat	1861–1862
- Kali Yuga	5040–5041
Iransk kalender	1318–1319
Islamsk kalender	1358–1359
Nengō	Shōwa 15; (昭和１５年)
Nordkoreansk kalender	29
Juliansk kalender	Gregoriansk minus 13 dager
Koreansk kalender	4273

1940
MCMXL

◄ · 19. århundre ◄ 20. århundre ► 21. århundre · ►
◄ · 1920-årene · 1930-årene ◄ 1940-årene ► 1950-årene · 1960-årene · ►
◄◄ · ◄ · 1935 · 1936 · 1937 · 1938 · 1939 ◄ 1940 ► 1941 · 1942 · 1943 · 1944 · 1945 · ► · ►►

Begivenheter i 1940
Dødsfall – Fødsler
Emner
Arkeologi \| Arkitektur \| Film \| Filosofi \| Konflikt \| Kunst
Litteratur \| Musikk \| Politikk \| Meteorologi \| Vitenskap
Ledere
Statsledere

1940 (MCMXL) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en mandag.

Hendelser

Første kvartal

HMS «Cossack» (bildet) border det tyske hjelpeskipet «Altmark» 16. februar. Bildet er tatt i 1938.

Vinterkrigen: Mankonen bataljon i kamp med sovjetiske styrker ved Löytöjärvi i Nord-Finland 12. januar 1940.

6. januar – Tyskerne står bak et massedrap av polakker i Poznań, Warthegau.
12. januar – Vinterkrigen: Sovjetunionen bomber flere byer i Finland.
18. januar – Sverige erklærer seg nøytralt.
19. januar – Norge og Danmark erklærer seg nøytrale.
11. februar: Vinterkrigen: Sovjetiske styrker angriper Mannerheim-linjen.
14. februar – Det tyske fangeskipet «Altmark» kom inn i norsk territoralfarvann og heiste tysk marineflagg.
16. februar – HMS «Cossack» border det tyske hjelpeskipet «Altmark» i Jøssingfjorden, for å frigi britiske fanger.
23. februar – Animasjonsfilmen Pinocchio blir lansert.
1. mars – Omsetningsavgiften heves fra 1% til 2%.
3. mars – Vinterkrigen: Sovjetiske styrker angriper Viborg.
6. mars – Vinterkrigen: En våpenhvile blir underskrevet av Finland og Sovjetunionen.
12. mars – Vinterkrigen: Fredsslutning mellom Finland og Sovjetunionen. Finland mister Øst-Karelen til Sovjetunionen. 200 000 finner flykter fra området.
13. mars – Vinterkrigen tar slutt.
18. mars – Aksemaktene, Adolf Hitler og Benito Mussolini, møtes ved Brennerpasset i Alpene og avtaler en allianse mot Frankrike og Storbritannia.
21. mars – Paul Reynaud blir statsminister i Frankrike.

Andre kvartal

April

3. april – Tyske krigsskip legger ut fra havn for «Operation Weserübung» – invasjonen av Danmark og Norge.
8. april –
- Britene minelegger Vestfjorden i Lofoten i et forsøk på å stoppe den tyske jernmalm-trafikken fra Narvik.
- Rundt 200 omkommer da det tyske troppetransportskipet «Rio de Janeiro» torpederes av ubåt utenfor Lillesand.
9. april –
- Angrepet på Norge i 1940: Norge blir krigsskueplass da Tyskland invaderer landet.
- Den tyske krysseren «Blücher» senkes i Drøbaksundet.
- Tyskland invaderer Danmark i tillegg til Norge. Danmark kapitulerer.
- Vidkun Quisling begikk statskupp gjennom en radiotale.
- Slaget ved Lofoten: et sjøslag mellom britisk og tyske flåteenheter.
10. april –
- Den tyske diplomaten Curt Bräuer overleverer ultimatum til kong Haakon, som avviser det.
- Kampene på Midtskogen.
- Det første sjøslaget mellom britiske og tyske flåte-enheter utenfor Narvik.
11. april – Elverum og Nybergsund ble bombet.
13. april – Ti tyske fartøyer ble senket eller satt på grunn i det andre sjøslaget om Narvik.
14. april – Storbritannia landsetter tropper i Namsos for å bistå de norske styrkene mot Tyskland.
15. april – Høyesterett oppnevnte Administrasjonsrådet for å stå for den sivile forvaltning i de tyskokkuperte områdene i Norge.
17. april – Storbritannia landsetter tropper i Åndalsnes.
20. april – Namsos ble bombet av tyske bombefly.^[1]
21. april –
- De britiske styrkene i Sør-Norge begynner tilbaketrekningen.
- Bombingen av Steinkjer: Steinkjer ble bombet av tyske bombefly. Ingen omkom, men 80 % av bebyggelsen ble ødelagt.
22. april – Regjeringen opprettet Nortraship med hovedkontor i London.
23. april –
- Tyske fly innleder bombeangrep mot Åndalsnes.
- Hurtigruteskipet DS «Sigurd Jarl» ble senket av tyske fly ved Molde.^[2]
24. april – Josef Terboven ble utnevnt til rikskommissær (Reichskommissar) for de okkuperte områdene av Norge.
30. april – Tyske fly bomber og ødelegger store deler av Kristiansund og Molde.

Mai

1. mai –
- De britiske styrkene trekker seg ut av Midt-Norge.
- Kong Haakon, kronprins Olav og regjeringen ankommer Tromsø.
- Hurtigruteskipet DS «Dronning Maud», som benyttes som hospitalskip, senkes av tyske fly ved Foldvik i Gratangen. 18 omkommer.
2. mai – Trefningen ved Os mellom tyske og norske styrker ender med norsk seier.
5. mai – Hegra festning overgir seg som den siste av de norske styrkene i Sør-Norge.
10. mai –
- Tyskland invaderer Nederland, Belgia og Luxembourg, i hva som senere blir kjent som slaget om Frankrike.
- Storbritannia okkuperer Island og Færøyene.
- Storbritannias statsminister Neville Chamberlain går av, etter Norway Debate i Underhuset. Winston Churchill danner en koalisjonsregjering.
13. mai –
- Andre verdenskrig: Tysklands angrep på Frankrike begynner da de tyske styrkene krysser Meuse-elven.
- Slaget om Narvik: Britiske krigsskip skjøt Bjerkvik i brann. 140 bygninger ble ødelagt, og 18 sivile omkom.^[3]
- Winston Churchill holder sin første tale som statsminister i Underhuset, der han ikke kan tilby annet enn hardt arbeide, blod, svette og tårer.
14. mai –
- Luftwaffe bomber Rotterdam, Nederland.
- Nederland overgir seg til Tyskland.
15. mai –
- De første nylonstrømpene selges i USA.
- McDonald's åpner deres første restaurant i San Bernardino, California. Grunnlagt av Dick og Mac McDonald.
18. mai – Det tidligere hurtigruteskipet DS «Sirius» senkes utenfor Dyrøy i Troms. Syv omkommer.
24. mai – Igor Sikorsky blir den første til å fly et helikopter med bare én rotor.
25. mai – Slaget om Dunkerque: Lord Gort tar beslutningen om å evakuere de britiske troppene.
27. mai –
- Bodø bombes av Luftwaffe. Bakgrunnen for den tyske avgjørelsen om å bombe byen vites ikke med sikkerhet. To mulige årsaksforklaringer: enten ren terrorbombing, og/eller ble Bodø sett på som et strategisk støttepunkt om slaget om Narvik. 3700 blir husløse.
- Storbritannia begynner evakueringen over Den engelske kanal av britiske og franske tropper omringet av tyskerne ved Dunkerque.
28. mai –
- Støttet av britiske, franske og polske enheter gjenerobret norske styrker, under ledelse av general Carl Gustav Fleischer, Narvik.
- Belgia kapitulerer overfor Tyskland.
31. mai – Nattruteskipet DS «Jadarland» går på en mine på Slettå nord for Haugesund. 24 mennesker omkommer.

Juni

3. juni – Andre verdenskrig, evakueringen av allierte tropper fra Dunkerque er ferdig. Over 335 000 britiske, franske og belgiske soldater ble reddet.
5. juni – Regjeringen i statsråd vedtar å flytte sitt sete til Storbritannia.
7. juni – Andre verdenskrig: Kong Haakon VII, kronprins Olav og den norske regjeringen forlater Tromsø, og drar i eksil til London.
8. juni –
- De britiske, franske og polske styrkene i Nord-Norge trekker seg ut av landet.
- General Dietls tropper gjeninntar Narvik etter at allierte tropper trekker seg ut av Norge.
10. juni – Våpenstillstand med tyskerne 10. juni 1940.
- De siste norske styrkene i Norge kapitulerer.
- Den tyske raideren Atlantis kaprer M/S Tirranna.
- Italia erklærer krig mot Frankrike og Storbritannia.
- Canada erklærer krig mot Italia.
14. juni – Tyskland erobrer Paris.
15. juni – Sovjetunionen invaderer Litauen.
17. juni – Sovjetunionen invaderer Estland og Latvia.
21. juni –
- Frankrike overgir seg til Tyskland.
- En polsk eksilregjering konstitueres i London.
22. juni – Frankrike inngår våpenhvile med Tyskland. Landet deles i to, Tyskland okkuperer to tredjedeler og den gjenværende tredjedelen regjeres av det tyskvennlige Vichy-regimet.
28. juni – General Charles de Gaulle danner en fransk eksilregjering og anerkjennes av Storbritannia som leder av Det frie Frankrike.

Tredje kvartal

1. juli – Omsetningsavgiften heves fra 2% til 3%.
30. august – Tyskland okkuperer de britiske Kanaløyene.
3. juli – Britiske flåteenheter angriper og senker franske krigsskip ved Oran i Algerie.
3. august – Italienske styrker invaderer britisk Somalia.
13. august – Slaget om Storbritannia innledes med omfattende tyske bombeangrep.
21. august – Lev Trotsky myrdes i Mexico.
23. august – Slaget om Storbritannia: Luftwaffe innleder den s.k. «blitzen» mot London.
27. august – Terboven innsetter særdomstolen Deutscher Gerichtshof som dømmer etter tysk lov og kun svarer for Terboven personlig.
1. september – Omsetningsavgiften, som hittil hadde vært kumulativ, endres til en sisteleddsavgift på 10%.
15. september – Italienske styrker invaderer Egypt.
22. september – Japanske styrker okkuperer områder i Indokina.
25. september – Josef Terboven utnevner sine kommissariske statsråder og forbyr alle politiske partier med unntak av Nasjonal Samling.
27. september – Andre verdenskrig: Tripartite-pakten blir underskrevet i Berlin av Tyskland, Japan og Italia.
29. september – Det innføres rasjonering av en rekke levnetsmidler og dagligvarer som for eksempel såpe.

Fjerde kvartal

7. oktober – Heinrich Koppenberg blir forvalter for en rekke norske elektrokjemiske bedrifter.
12. oktober – Hitler beslutter å utsette den planlagte invasjonen av England. Luftkrigen mot Storbritannia skifter fra angrep mot militære mål til bombing av befolkningssentre.
22. oktober – Rikskommissær Josef Terboven må i et møte i Arbeitsgemeinschaft innse at storstilt kraftutbygging og kraftoverføring til Tyskland må skrinlegges.
23. oktober – Hurtigruteskipet D/S «Prinsesse Ragnhild» går på en mine og går ned i Vestfjorden. 81 nordmenn og ca. 230 tyske soldater omkommer.
28. oktober – Italia invaderer Hellas.
7. november – Den tyske raideren Atlantis Kaprer det norske M/T Teddy
10. november – Den tyske raideren Atlantis Kaprer det norske MT Ole Jacob
14. november – Store deler av Coventry legges i ruiner etter et tysk bombeangrep.
15. november – I Warszawa oppretter de tyske okkupantene Warszawagettoen hvor 350 000 jøder trenges sammen.
17. november – Quislings besøk i Bergen utløser opptøyer.
18. november – Adolf Hitler og den italienske utenriksministeren Galeazzo Ciano møtes for å diskutere Benito Mussolinis katastrofale invasjon av Hellas.
20. november – Ungarn slutter seg til aksemaktene.
21. november – Idrettsstreiken innledes i protest mot forsøk på å nazifisere norsk idrett.
23. november – Romania slutter seg til aksemaktene.
26. november – Norsk nedbørsrekord: 229.6 mm på et døgn i Indre Matre.
27. november – Reichmarschall Göring befaler utbygging av norsk vannkraft for dramatisk økning av aluminiumindustriens produksjon.
9. desember – Andre verdenskrig: Storbritannia angriper Italienske stillinger i Nord-Afrika.
15. desember – britiske styrker går inn i italiensk Libya fra Egypt.
21. desember – Høyesterett nedlegger sine embeter i protest mot Terboven og de komissariske statsrådenes brudd på folkeretten. Nazi-regimet innsetter en «høyesterett» bestående av kun NS-medlemmer.
29. desember – Luftwaffe bomber London med brannbomber, omkring 3000 sivile omkommer.

Ukjent dato

– Katyn-massakren: – På en ukjent dato blir omkring 4500 polske offiserer i sovjetisk krigsfangenskap blir massakrert i Katyn-skogen ved Smolensk.
– Time Magazine kårer Winston Churchill til «Årets person».

Fødsler

Januar

2. – Karen-Anne Gussgard, norsk høyesterettsdommer
4. – Gao Xingjian, kinesisk forfatter og nobelprisvinner (litteratur)
5. – Veikko Kankkonen, finsk skihopper
6. – Van McCoy, amerikansk musiker og plateprodusent (d. 1979)
8. – Odd Thorsen, norsk arkitekt (d. 2005)
12. – Matthias Habich, tysk skuespiller
16. – Franz Müntefering, tysk politiker, visekansler og statsråd
17. – Kipchoge Keino, kenyansk friidrettsutøver
17. – Tabaré Vázquez, uruguayansk president (d. 2020)
17. – Einar Økland, norsk forfatter
19. – Paolo Borsellino, italiensk dommer (d. 1992)
21. – Jack Nicklaus, amerikansk golfspiller
21. – Henry Robin Ian Russell, engelsk hertug (d. 2003)
24. – Joachim Gauck, tysk president
28. – Carlos Slim Helú, mexicansk forretningsmann

Februar

4. – George A. Romero, amerikansk regissør (d. 2017)
5. – Pål Espolin Johnson, norsk forfatter
7. – Tony Tan Keng Yam, singaporsk president
9. – John Maxwell Coetzee, sørafrikansk forfatter
15. – Helen Marie Bøsterud, norsk politiker og justisminister
15. – Lokendra Bahadur Chand, nepalsk politiker
17. – Ingolf av Danmark, dansk kongelig
17. – Einhart Lorenz, tysk-norsk historiker
18. – Harry Jensen, norsk politiker (d. 1990)
19. – Saparmurat Nijazov, turkmensk president (d. 2006)
19. – Smokey Robinson, amerikansk musiker
22. – Ola Breivega, norsk filolog og målmann
22. – Jon Elster, norsk filosof og samfunnsforsker
24. – Inger Alfvén, svensk forfatter (d. 2022)
24. – Jimmy Ellis, amerikansk bokser (d. 2014)
24. – Denis Law, skotsk fotballspiller

Mars

1. – Preben Meulengracht Sørensen, dansk professor i norrøn filologi (d. 2001)
2. – Lothar de Maizière, tysk politiker
2. – Else Rønnevig, norsk kulturvernarbeider
3. – Bjørg Jønsson, norsk forfatter
3. – Mona Røkke, norsk justisminister (d. 2013)
4. – Arild Lund, norsk politiker
6. – Per Egil Hegge, norsk journalist (d. 2023)
7. – Rudi Dutschke, tysk attentatsoffer (d. 1979)
9. – Gunnar Danbolt, norsk professor i europeisk kunsthistorie
10. – Chuck Norris, amerikansk skuespiller
10. – Finn Thorsen, norsk fotballspiller og skøyteløper
11. – Svein Alsaker, norsk politiker
22. – John Dale, norsk politiker
22. – Haing S. Ngor, kambodsjansk-amerikansk skuespiller (d. 1996)
26. – Nancy Pelosi, amerikansk politiker
30. – Uwe Timm, tysk forfatter

April

1. – Wangari Maathai, kenyansk miljøvernforkjemper, politiker og nobelprisvinner (fred) (d. 2011)
5. – Georg Apenes, norsk direktør for datatilsynet (d. 2016)
12. – Herbie Hancock, amerikansk musiker
14. – Per Aunet, norsk politiker
14. – David Michael Hope, britisk anglikansk erkebiskop
14. – Julie Christie, britisk skuespillerinne
16. – Berit Mørdre, norsk langrennsløper (d. 2016)
16. – Dronning Margrethe II av Danmark
17. – Agostino Vallini, italiensk kardinal
18. – Prinsesse Ira von Fürstenberg, tysk-italiensk filmskuespillerinne, smykkedesigner og sosietetskvinne (d. 2024)
18. – Hans Flock, norsk høyesterettsdommer
23. – Tormod Hermansen, norsk forretningsmann
25. – Al Pacino, amerikansk skuespiller
26. – Giorgio Moroder, italiensk plateprodusent

Mai

4. – Kai Krüger, norsk jusprofessor
5. – Turid Høvin, norsk politiker
5. – Lasse Åberg, svensk skuespiller
5. – Lance Henriksen, amerikansk skuespiller
8. – Rick Nelson, amerikansk sanger (d. 1985)
8. – Peter Benchley, amerikansk forfatter (d. 2006)
8. – Karl Erik Harr, norsk maler, tegner og illustratør
9. – James L. Brooks, amerikansk regissør og manusforfatter
16. – Kjetil Bang-Hansen, norsk regissør og teatersjef
17. – Alan Kay, amerikansk dataprogrammerer
18. – Colin Addison, engelsk fotballspiller og trener
19. – Helge Hognestad, norsk teolog
24. – Joseph Brodsky, russisk forfatter og nobelprisvinner (litteratur) (d. 1996)
25. – Gunnar Skaug, norsk politiker (d. 2006)
28. – Maeve Binchy, irsk forfatter (d. 2012)
29. – Kjell Helland, norsk politiker
31. – Michael Frede, tysk filosof (d. 2007)

Juni

7. – Tom Jones, britisk musiker
16. – Carole Ann Ford, britisk skuespillerinne
19. – Tor Røste Fossen, norsk fotballspiller og trener (d. 2017)
22. – Abbas Kiarostami, iransk regissør (d. 2016)
22. – Solrun Williksen, norsk professor i sosialantropologi
23. – Stuart Sutcliffe, britisk maler og bassist i The Beatles (1959–1961) (d. 1962)
23. – Wilma Rudolph, amerikansk friidrettsutøver (d. 1994)
24. – Oddvard Nilsen, norsk politiker
28. – Muhammad Yunus, bangladeshisk økonom og nobelprisvinner (fred)

Juli

3. – Tor Nymo, norsk politiker
3. – Peer Raben, tysk komponist (d. 2007)
5. – Arthur Blythe, amerikansk jazzmusiker (d. 2017)
6. – Nursultan Nazarbajev, kasakhstansk president
6. – Kristine Rusten, norsk politiker (d. 2003)
7. – Ringo Starr, britisk trommeslager i The Beatles
12. – Anja Breien, norsk regissør
13. – Patrick Stewart, britisk skuespiller
14. – Oddbjørn Hågård, norsk politiker (d. 2013)
15. – Thor-Eirik Gulbrandsen, norsk politiker (d. 2014)
24. – Wolfgang Clement, tysk politiker (d. 2020)
26. – Anna Abdallah, tanzaniansk politiker

August

2. – Kjellaug Nakkim, norsk politiker (d. 2022)
3. – Ole Moen, norsk historiker
3. – Martin Sheen, amerikansk skuespiller
6. – Egil Kapstad, norsk jazzmusiker (d. 2017)
11. – Leif Agnar Ellevset, norsk direktør i Trygg Trafikk
13. – Ulf Durling, svensk forfatter
13. – Michael Frederick Tombs, britisk-norsk avistegner
15. – Gudrun Ensslin, tysk terrorist (d. 1977)
28. – Tom Baker, amerikansk skuespiller (d. 1982)
28. – William Cohen, amerikansk forsvarsminister og politiker
29. – Gunnar Berge, norsk politiker og statsråd
30. – Merit Hemmingson, svensk musiker
31. – Dorrit Willumsen, dansk forfatter

September

3. – Joseph Sinde Warioba, tanzaniansk statsminister og visepresident
13. – Óscar Arias Sánchez, costaricansk president
13. – Alex Riel, dansk jazzmusiker (d. 2024)
17. – Jan Eliasson, svensk utenriksminister og president for FNs generalforsamling
18. – Sven Henning, norsk sceneinstruktør
20. – Richard McDermott, amerikansk skøyteløper (d. 2023)

Oktober

1. – Steve O'Rourke, manager for Pink Floyd (d. 2003)
1. – Aud Korbøl, norsk forfatter
4. – Erik Dalheim, norsk politiker
5. – Eldrid Lunden, norsk lyriker
9. – John Lennon, britisk musiker (d. 1980)
10. – Erland Anton Lie Løkken, norsk ordfører
11. – Christoph Blocher, sveitsisk politiker og statsråd
13. – Grete Knudsen, norsk politiker og statsråd (d. 2023)
14. – Jack Berntsen, norsk forfatter og musiker (d. 2010)
14. – Cliff Richard, britisk musiker
15. – Benno Ohnesorg, tysk student (d. 1967)
17. – Jim Smith, engelsk fotballspiller og trener (d. 2019)
19. – Michael Gambon, irsk-britisk skuespiller (d. 2023)
23. – Pelé, brasiliansk fotballspiller (d. 2022)
24. – Inga E. Næss, norsk forfatter
27. – Rolf B. Wegner, norsk jurist
28. – Jim Lanier, amerikansk hundekjører

November

1. – Jon Skolmen, norsk underholdningsartist og forfatter (d. 2019)
12. – Magnar Sætre, norsk politiker (d. 2002)
15. – Ulf Pilgaard, dansk skuespiller (d. 2024)
18. – Qabus ibn Saʿid Al Saʿid, omansk sultan (d. 2020)
22. – Terry Gilliam, britisk-amerikansk regissør
23. – Gösta Pettersson, svensk syklist
27. – Bruce Lee, kinesisk-amerikansk kampsportutøver og skuespiller (d. 1973)

Desember

1. – Richard Pryor, amerikansk komiker og skuespiller (d. 2005)
4. – Freddy Cannon, amerikansk musiker
9. – Gudmund Beitland, norsk ordfører
11. – Fríða Á. Sigurðardóttir, islandsk forfatter (d. 2010)
15. – Victor Lind, norsk kunstner
15. – Per Rolf Sævik, norsk politiker
17. – Kåre Valebrokk, norsk journalist og administrerende direktør i TV2 (d. 2013)
19. – Kirsti Coward, norsk høyesterettsdommer
19. – Phil Ochs, amerikansk musiker (d. 1976)
21. – Rolf Sagen, norsk forfatter (d. 2017)
21. – Frank Zappa, amerikansk musiker (d. 1993)
26. – Edward C. Prescott, amerikansk økonom (d. 2022)

Dødsfall

16. mars – Selma Lagerlöf, svensk forfatter (f. 1858)
21. juni – Sam Eyde, norsk ingeniør og industriherre (f. 1866)
15. juli – Robert Pershing Wadlow, Verdens lengste mann gjennom tidene (2.72m) (f. 1918)
21. august – Lev Trotskij, sovjetisk politiker (f. 1879)
2. oktober – Anders Platou Wyller, norsk humanist (f. 1903)
8. oktober – Andreas Nilsskog, norsk kunstner (f. 1875)
9. november – Neville Chamberlain, britisk politiker (f. 1869)
6. desember – Ivar F. Andresen, norsk operasanger (bassbaryton) (f. 1896) IFA-pastillen
21. desember – F. Scott Fitzgerald, amerikansk forfatter (f. 1896)

Sport

Fredrikstad blir Norgesmester (cupmester) i fotball etter å ha slått Skeid 3-0 i finalen.
Seriespillet i fotball blir avbrutt på grunn av utbruddet av 2. verdenskrig.
Norsk fotball 1940
De olympiske vinterleker skulle vært arrangert i Sapporo, men ble avlyst på grunn av krigen.

Litteratur

Karin Boye – Kallocain
Agatha Christie – Sad Cypress (Kom til meg, død)
Graham Greene – The Power and the Glory
Ernest Hemingway – For Whom the Bell Tolls
Johan Falkberget – Nattens Brød I. An-Magritt
Tarjei Vesaas – Kimen

Nobelprisvinnere

Fysikk – Ingen pris ble utdelt
Kjemi – Ingen pris ble utdelt
Fysiologi eller medisin – Ingen pris ble utdelt
Litteratur – Ingen pris ble utdelt
Fred – Ingen pris ble utdelt

Referanser

^ *Bjørn Hafsten, Ulf Larsstuvold, Bjørn Olsen, Sten Stenersen (1991). Flyalarm : Luftkrigen over Norge 1939–1945. Oslo: Sem & Stenersen. s. 36. ISBN 8270460583.
^ Bjørn Hafsten, Ulf Larsstuvold, Bjørn Olsen, Sten Stenersen (1991). Flyalarm : Luftkrigen over Norge 1939–1945. Oslo: Sem & Stenersen. s. 37. ISBN 8270460583.
^ De kom som venner, men drepte Magnes tvillingbror, mor og 16 andre. NRK. Besøkt 13. mai 2020.

[1] *Bjørn Hafsten, Ulf Larsstuvold, Bjørn Olsen, Sten Stenersen (1991). Flyalarm : Luftkrigen over Norge 1939–1945. Oslo: Sem & Stenersen. s. 36. ISBN 8270460583.

[2] Bjørn Hafsten, Ulf Larsstuvold, Bjørn Olsen, Sten Stenersen (1991). Flyalarm : Luftkrigen over Norge 1939–1945. Oslo: Sem & Stenersen. s. 37. ISBN 8270460583.

[3] De kom som venner, men drepte Magnes tvillingbror, mor og 16 andre. NRK. Besøkt 13. mai 2020.

[1]

[2]

[3]

Gregoriansk kalender	1940 MCMXL
Ab urbe condita	2693
Armensk kalender	1389 ԹՎ ՌՅՁԹ
Kinesisk kalender	己卯年 (Jord Hare) 4636 eller 4576 — til — 庚辰年 (Metall Drage) 4637 eller 4577
Etiopisk kalender	1932–1933
Det jødiske året	5700–5701
Hindukalendere
- Vikram Samvat	1996–1997
- Shaka Samvat	1861–1862
- Kali Yuga	5040–5041
Iransk kalender	1318–1319
Islamsk kalender	1358–1359
Nengō	Shōwa 15 (昭和１５年)
Nordkoreansk kalender	29
Juliansk kalender	Gregoriansk minus 13 dager
Koreansk kalender	4273