PAL

Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den.

PAL er en forkortelse for phase-alternating line, phase alternation by line eller phase alternation line. Det er et fargekodesystem brukt i TV-kringkastingssystemer i store deler av verden. Andre vanlige analoge TV-systemer er SECAM og NTSC. PAL-formatet ble for første gang introdusert i 1967. I mange i-land vil PAL-systemet bli byttet ut med det digitale DVB-standarden i årene fremover.

Sammenlignet med f.eks NTSC-systemet har PAL betydelige fordeler, særlig i kupert terreng med mye fjell og signalreflekser på veien mellom sender og mottaker. I slike områder vil en kunne få signalreflekser fra terrenget og fargeforskyvninger med NTSC, mens det i PAL er kun mindre og ofte umerkelige forskyvninger i fargemetning, dvs. fargeintensitet.

Det kan man se på at hårfarge f.eks. ikke skifter fra brunt til grønt i PAL systemet pga. signalreflekser i terrenget, mens det meget lett kan skje i NTSC-systemet. Derfor hadde alle NTSC TV-mottakere tidligere en knapp som het TINT der en kunne korrigere for fargeforskyvninger mellom grønt og magenta hvis situasjonen med fargetoneendring oppstod. Konstruksjonen av PAL og SECAM systemene tok sikte på å eliminere denne svakheten, et mål som også ble oppnådd.

PAL er det systemet som i størst utstrekning bevarer de opprinnelige fargene i bildet fra sender til mottaker. Svakheten er imidlertid fargebærebølgens plassering i frekvensspekteret på det modulerte billedsignalet, noe som også er et problem i de andre systemene. Det kommer av at en måtte finne en måte å bake inn fargeinformasjon i et allerede etablert svart/hvitt kringkastingssystem. Her ble 4,43 MHz valgt som bærebølge for fargeinformasjonen i PAL. Det fører til at hvis man sender bilder som inneholder striper med noen millimeters avstand, vil dette av mottakeren tolkes som fargeinformasjon selv om bildet i virkeligheten er et slips med svarte og hvite striper og i utgangspunktet er fargeløs billedinformasjon. En får da likevel fargeflimmer i alle mulige farger rundt kantene på disse stripene fordi stripenes billedinformasjon må bruke fargebærebølgens frekvens på 4,43 MHz for å komme igjennom.

Effekten av dette kan lett sees i et av stripefeltene på standard prøvebilde som alltid inneholder fargeflimmer. I vanlige sendinger kan det merkes lett på bilder av folk som går i stripete klær der kombinasjonen av avstand til kamera og avstanden på stripene blander seg opp i fargebærebølgens posisjon i frekvensspekteret på 4,43 MHz.