Sjakaler
| Sjakaler | |||
|---|---|---|---|
 Stripesjakal (øverst), svartryggsjakal (nederst)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Lupulella Hilzheimer, 1906 | |||
| Populærnavn | |||
| sjakaler | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Pattedyr | ||
| Orden | Rovpattedyr | ||
| Familie | Hundefamilien | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 2 | ||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | endemisk for Afrika | ||
| Inndelt i | |||
Sjakaler (Lupulella) er en slekt i hundefamilien (Canidae) og omhandler kun to nålevende arter. Begge er endemiske for Afrika og stort sett kun utbredt sør for Sahara.
Taksonomi
[rediger | rediger kilde]De to artene i slekten Lupulella ble tidligere regnet til slekten Canis,[1] der de gjerne utgjorde begrepet «sjakaler» sammen med gullsjakalen (Canis aureus). Moderne forskning avslørte imidlertid at de tre artene bare var fjernt beslektet. Mens gullsjakalen klart inngår i Canis, ble de to andre artene derfor flyttet til Lupulella.[1]
Biologi
[rediger | rediger kilde]
Sjakaler er små til mellomstore (typisk 6–10 kg) rovpattedyr i hundefamilien. De danner gjerne livslange parforhold (monogami) og er ofte territoriale. Artene markerer reviret under parings- og valpetiden. Artene er døgnaktive og jakter gjerne enten parvis eller alene, av og til også i små familiegrupper på opp mot seks til sju dyr. Sjakalene kommuniserer med markeringer, kroppsspråk og et bredt utvalg av lyder. Høylytt uling og «jylpe-lyder», som bare familiemedlemmene forstår, er typisk.
Sjakaler er altetere og kjent som åtseletere og snyltere, men de jakter også selv. Faktisk er sjakalene en av de mest effektive jegerne blant rovpattedyrene. De spiser alt fra grønnsaker, bær og frukt, til insekter, reptiler, amfibier, små virveldyr, mindre pattedyr, fugler og fugleegg m.v. De snylter også gjerne på større rovpattedyr, gjennom å følge disse på jakt og enten stjele eller spise av restene. Sjakalene har fått et dårlig rykte, fordi de ofte tar bufe, spesielt lam, kje og kalver, men også høns og gjess står på menyen om sjansen byr seg. Artene fyller samme funksjon som rødrev og prærieulv.
Fossile arter
[rediger | rediger kilde]To fossile arter er kjent fra nordvestlige Afrika. Lupulella paralius forekom i tidlig pleistocen. I midtre pleistocen overtok Lupulella mohibi. Den sistnevnte arten hadde knusende tenner som minner mye om mårhund, men resten av skallen viser klart at den hører til i Lupulella.[2]
Inndeling
[rediger | rediger kilde]Inndelingen følger i hovedsak Lindblad-Toh et al. (2005),[3] med noen nye oppdateringer. Inndelingen av søramerikanske rever følger Tchaicka et al. (2016).[4] Inndelingen av sjakaler i en selvstendig gruppe følger Atickem et al. (2018).[1]
- Canidae, hundefamilien
- Vulpini, revelignende canider
- Canini, hundelignende canider
- Cerdocyonina, søramerikanske hundedyr
- Speothos, bushhund
- Chrysocyon, mankeulv
- Atelocynus, kortørehund
- Cerdocyon, krabberev
- Lycalopex, søramerikanske rever
- Canina, virkelige hunder
- Lupulella, sjakaler
- L. adustus, stripesjakal
- L. mesomelas, svartryggsjakal
- Lycaon, afrikansk villhund
- Cuon, asiatisk villhund
- Canis, hundeslekten
- Lupulella, sjakaler
- Cerdocyonina, søramerikanske hundedyr
Gullsjakal (C. aureus) regnes ikke lenger til denne gruppen av sjakaler.[1] En del av populasjonen har dessuten blitt omklassifisert som gullulv (C. anthus).[5] Begge sorterer i slekten Canis.
- Utdødd i nyere tid.
Fylogeni
[rediger | rediger kilde]Sjakalene er ulvelignende canider som har felles aner med alle virkelige hunder, men som stamtreet viser er gullsjakalen nærmere beslektet de andre hundedyra i denne gruppen, enn med de to andre sjakalene.
Fylogenien under følger Koepfli m. fl., 2015.[5] Det er igangsatt studier som forhåpentlig vil avdekke om stripet sjakal og svartrygget sjakal for framtiden bør innlemmes i en egen slekt.
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d Atickem, A., Stenseth, N. C., Drouilly, M., Bock, S., Roos, C., & Zinner, D. (2018). Deep divergence among mitochondrial lineages in African jackals. Zoologica Scripta, 47(1), 1-8. DOI: doi.org/10.1111/zsc.12257
- ^ Geraads, D. (2011). «A revision of the fossil Canidae (Mammalia) of north-western Africa». Palaeontology. 54 (2): 429–446. ISSN 1475-4983. doi:10.1111/j.1475-4983.2011.01039.x.
- ^ Lindblad-Toh, Kerstin; Wade, Claire M; Mikkelsen, Tarjei S.; Karlsson, Elinor K.; Jaffe, David B.; Kamal, Michael; Clamp, Michele; Chang, Jean L.; Kulbokas, Edward J.; Zody, Michael C.; Mauceli, Evan; Xie, Xiaohui; Breen, Matthew; Wayne, Robert K.; Ostrander, Elaine A.; Ponting, Chris P.; Galibert, Francis; Smith, Douglas R.; Dejong, Pieter J.; Kirkness, Ewen; Alvarez, Pablo; Biagi, Tara; Brockman, William; Butler, Jonathan; Chin, Chee-Wye; Cook, April; Cuff, James; Daly, Mark J.; Decaprio, David; et al. (2005). "Genome sequence, comparative analysis and haplotype structure of the domestic dog". Nature. 438 (7069): 803 in 803–19. doi:10.1038/nature04338. PMID 16341006.
- ^ Tchaicka, L., Freitas, T. R. O. D., Bager, A., Vidal, S. L., Lucherini, M., Iriarte, A., ... & Wayne, R. K. (2016). Molecular assessment of the phylogeny and biogeography of a recently diversified endemic group of South American canids (Mammalia: Carnivora: Canidae). Genetics and molecular biology, 39(3), 442-451. DOI: 10.1590/1678-4685-GMB-2015-0189
- ^ a b Koepfli et al., Genome-wide Evidence Reveals that African and Eurasian Golden Jackals Are Distinct Species, Current Biology (2015), http://dx.doi.org/10.1016/j.cub.2015.06.060 Besøkt 2015-08-01
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Sjakaler i Global Biodiversity Information Facility
- Lupulella – detaljert informasjon på Wikispecies
