[go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Sassen-Bünsow Land nasjonalpark

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sassen-Bünsow Land nasjonalpark
Seilbåt til anker ved Brucebyen i Billefjorden. Foto: Krzysztof Maria Różański
LandNorge
Ligger iSvalbard
OmrådeSvalbard
Nærmeste bosetningLongyearbyen
Areal
 – Totalt
 – Land

1 230 km²
1157
Opprettet2003
Kart
Sassen-Bünsow Land nasjonalpark
78°23′00″N 17°15′00″Ø

Svalbardrein i Sassendalen.

Sassen-Bünsow Land nasjonalpark er en norsk nasjonalpark som ligger i et dal- og fjellområde med brede elveløp på det sentrale SpitsbergenSvalbard; innerst i Isfjorden. Parken ble opprettet 26. september 2003, for å «bevare et stort, sammenhengende og i det vesentligste urørt arktisk fjord- og dallandskap med intakte naturtyper, økosystemer, arter, naturlige økologiske prosesser, landskapselementer og kulturminner som område for forskning og for opplevelse av Svalbards natur- og kulturarv»[1]

Nasjonalparken dekker et område på 1 230,57 km², hvorav landarealet er på cirka 1 157 km² og det marine arealet på cirka 73 km². Den ligger ca. 15 km nord for nordgrensen av Nordenskiöld Land nasjonalpark, også den på Spitsbergen. Umiddelbart vest for parken ligger videre Gåsøyane fuglereservat, som nesten tangerer den vestligste grenselinjen for Sassen-Bünsow Land nasjonalpark ute i Isfjorden (Sassenfjorden).

Sassen-Bünsow Land nasjonalpark utgjør østgrensen for Forvaltningsområde 10, og øst og nord for denne nasjonalparken er det særskilt forsikrings- og meldeplikt for Sysselmesteren på Svalbard for alle som vil ferdes.

Geografi, landskap, geologi

[rediger | rediger kilde]

Nasjonalparken utgjør i hovedsak tre områder: Sassendalen, Tempelfjorden og Bünsow Land med Gipsdalen, samt tilliggende isdekte fjell- og breområder i øst. Gipsdalen og fjellene ved Tempelfjorden har geologiske forekomster av gips. I vest utgjør østbredden av Billefjorden vestlig begrensning. Herfra kan man se over fjorden og over til det nedlagte, russiske tettstedet Pyramiden. Parken strekker seg opp til vannskillet i øst, men går ikke helt ned til østkysten av Spitsbergen og Barentshavet.

Nasjonalparken har betydelige arealer med fine kvartærgeologiske innslag, bl.a. marine avsetninger, elveavsetninger og strukturmark. Nordsiden av selve Sassendalen har en rekke elvegjel (canyons). En av Svalbards høyeste fosser finner vi ytterst i Eskerdalen, der Sassendalen munner ut.

Det er innslag av yngre tiders sedimenter og bergarter i området. Fjellformasjonen Templet er et velkjent og lett synlig, særegent landskaps­element. Fjellene i området har mektige raskjegler. Isbreer (fra sør til nord) er Fimbulisen, Von Postbreen og Filchnerfonna, alle tre øst for Tempelfjorden.

Flora og fauna

[rediger | rediger kilde]

Sassendalen har kalkgrunn og langt rikere vegetasjon enn f.eks. Reindalen. Også Bünsow Land har frodigere vegetasjon enn mange andre områder på Svalbard. Begge områder har en del unik flora og noen arter som i hele Europa bare er registrert her.

Nasjonalparkområdet er viktig for gjess og har våtmarker med viktige hekkeområder for vadefugl. Det finnes flere hekke­kolonier for sjøfugl i dette området, hovedsakelig havhest, og dette er også et sentralt beite- og kalvings­område for svalbardrein. Tempelfjorden har et avgjørende kaste- og hvileområde for ringsel.

Kulturminner

[rediger | rediger kilde]

Fangstmannen Hilmar Nøis bygde fangststasjonen Fredheim på nordsiden av utløpet av Sassendalen. Det er også en russisk hustuft her oppe, og ulike kulturminner fra 1900-tallet.

På østkysten av Billefjorden, helt nordvest i nasjonalparken, ligger den nedlagte Brucebyen.

Forvaltning og bruk av området

[rediger | rediger kilde]

Det er forbud mot bruk av scooter og annen motorisert ferdsel. Det er ikke mobildekning når man kommer så langt øst på det sentrale Spitsbergen.

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]