Folgefonna nasjonalpark
| Folgefonna nasjonalpark | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Norge | ||
| Ligger i | 6 oppføringer
| ||
| Område | Vestland | ||
| Nærmeste bosetning | Odda | ||
| Areal | 545 km² | ||
| Opprettet | 2005 | ||
 Folgefonna nasjonalpark 60°00′00″N 6°19′59″Ø | |||
Folgefonna nasjonalpark er en norsk nasjonalpark som ligger på og rundt isbreen Folgefonna i Vestland. Parken ble opprettet i 2005, for å «ta vare på eit stort og tilnærma urørt naturområde, som sikrar heilskapen og variasjonen i naturen frå låglandet til høgareliggjande område med fjell og bre; ta vare på verdfull vassdragsnatur; sikre det biologiske mangfaldet med økosystem, artar og bestandar; sikre viktige geologiske førekomstar og sikre verdfulle kulturminne»[2] og den dekker et område på 545 km².[3]
Nasjonalparken ligger i kommunene Etne, Kvinnherad og Ullensvang; og den grenser opp til Bondhusdalen landskapsvernområde, Buer landskapsvernområde og Hattebergsdalen landskapsvernområde. Folgefonna er landets tredje største isbre.
Geografi, landskap, geologi
[rediger | rediger kilde]Nasjonalparken dekker, med noen små unntak, hele breens utstrekning, og dessuten landskapet rundt den, som både geologisk og plantebotanisk er preget av nærheten til breen. Området er av stor verdi med hensyn til berggrunnsgeologi og kvartærgeologi.
Parken ligger øst for Sildafjorden og fylkesvei 48, vest for Sørfjorden og riksvei 13 og fylkesvei 550, og nord for E134. Folgefonntunnelen går under nasjonalparken og breen.
Flora og fauna
[rediger | rediger kilde]Klimaet og berggrunnen nær breen innbyr ikke til frodig vegetasjon, men nøysomme arter som rabbesiv, musøre og stivstorr, moselyng, jøkelstorr og snøull er vanlig. I de nedbørsrike områdene vest for breen er det frodigere. Kystplanter som revebjelle, rome, klokkelyng, bjønnkam, smørtelg og storfrytle preger vegetasjonen fra fjorden og opp mot skoggrensa. Bergfrue og søterot er også påtagelige i landskapet.
Fjellrype er en karakterart nær breen, og har selskap av heipiplerke og rovfuglene kongeørn og fjellvåk. I fjellskogen vest for breen finnes et av landets beste hjorteterreng. Hvitryggspetten trives godt i gammel, urørt kystskog.
Kulturminner
[rediger | rediger kilde]Folgefonna og dalene rundt den har vært brukt som ferdselsvei, til setring og annen utmarksnæring. Breen har lenge vært et turistmål, med de første organiserte turene allerede i 1833.
Forvaltning og bruk av området
[rediger | rediger kilde]Nasjonalparken ble åpnet av dronning Sonja 14. mai 2005 i Mauranger, Kvinnherad.
Turisthyttene Sauabrehytta, Fonnabu, Breidablikk og Holmaskjer ligger inne i nasjonalparken. Turistforeningen har flere ruter i området.[4] Guidede turer tilbys over breen, og skiturer er populært på våren.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- Fotnoter
- ^ a b c d e faktaark.naturbase.no, besøkt 10. juli 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Lovdata.no: Verneforskriften
- ^ (no) Folgefonna nasjonalpark i Miljødirektoratets nettsted Naturbase
- ^ turistforeningen.no Arkivert 30. desember 2008 hos Wayback Machine.
- Litteratur
- Sven Bjørne-Larsen, Anne Rudsengen. Jostedalsbreen og Folgefonna. Gyldendal, 2008 (Norges nasjonalparker; 4) ISBN 978-82-05-37899-5
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) -nasjonalpark/ Folgefonna nasjonalpark på Miljødirektoratets temasider om nasjonalparkene
