Norskehavet

Norskehavet
Land		Norge
Type		Randhav
Areal		2 580 000 km²[1]
Dybde		ca. 3 970 m (maks)[2] 1 600 m (snitt)[2][1]
Volum		4 120 000 km³ [1]
Salinitet		32–35 ‰
Forbinder		Nordsjøen og Barentshavet
Del av		Nord-Atlanteren
Posisjon
Norskehavets avgrensning.[3][4]
Norskehavet 69°N 0°Ø
Norskehavet på Commons

Norskehavet er den delen av Atlanterhavet som ligger mellom Norge, Svalbard og Island. I øst grenser Norskehavet mot Barentshavet, i sør mot Nordsjøen, i sørvest mot Atlanterhavet og i vest mot Grønlandshavet. Grensa mot Barentshavet trekkes langs ei linje mellom Sørkapp på Spitsbergen over Bjørnøya til Nordkapp. Mot Nordsjøen er 61. breddesirkel valgt som avgrensning; mot Atlanterhavet danner ei linje fra like nord for Shetland over Færøyene til vestspissen av Island grensa. Herfra trekkes ei linje over Jan Mayen til Sørkapp som grense mot Grønlandshavet.^[3][4] I mange sammenhenger blir imidlertid Grønlandshavet regna som en del av Norskehavet.

Norskehavet dekker et areal på 2,58 millioner km² og har et volum på 4,12 millioner km³, med en gjennomsnittlig dybde på 1600 m.^[1]

Den internasjonale hydrografiske organisasjon setter grensa mellom Nordsjøen og Norskehavet ved 61°N.^[5] I norsk petroleumsforvaltning settes grensa på sokkelen mellom Nordsjøen og Norskehavet ved 62°N og grensa mellom Norskehavet og Barentshavet ved 71°N.

Gjennom Færøyrenna løper ei grein av Golfstrømmen inn i Norskehavet. Norskehavet preges derfor i sør av Den norske atlanterhavsstrømmen, som bringer salt, atlantisk havvann fra dypet og opp til 150 meters dybde. Atlanterhavsvannet er forholdsvis salt (> 35 promille) og varmt. Golfstrømmen løper parallelt langsmed kyststrømmen inn i Barentshavet og langs vestkysten av Spitsbergen. Noe av atlanterhavsvannet avkjøles i Norskehavet slik at det på grunn av sin større saltholdighet og egenvekt synker mot dypet. Dypvannet i Norskehavet har en svært homogen saltholdighet på 34,93 promille, og derfor fortsetter det avkjølte atlanterhavsvannet helt til bunns. Denne konveksjonen skjer bare om høsten og vinteren, idet det ved soloppvarming om sommeren dannes et stabilt overflatelag som hindrer blanding av vannmassene.

Norskehavet får også tilført vann via Østgrønlandsstrømmen. Dette er kaldt, arktisk vann som til dels er danna ved issmelting i Polhavet og derfor lite salt. Mellom Østgrønlandsstrømmen og Atlanterhavsstrømmen foregår det en effektiv blanding i det sentrale Norskehavet.

Overflatevannet i norskehavet kan inndeles i (fra øst mot vest) norsk kystvann med saltholdighet < 35 promille, atlantisk vann med saltholdighet >35 promille og arktisk vann med saltholdighet < 35 promille.

Ved Bud hydrografiske stasjon i Hustadvika i Møre og Romsdal måler Havforskningsinstituttet temperatur og salinitet ned til 268 meters dyp i Buadjupet. Her er kyststrømmen ganske saltfattig i øvre lag. Det dypere avvannet er kaldest i mars-april, og saltholdigheten (saliniteten) er på 32-35, lavest i september. Overflatetemperaturen er typisk ca. 5-6°C om vinteren og 11-12°C om sommeren. Saltholdigheten veksler i overflaten mellom 31 og 34. I lag under 150 meter er temperaturen i juli om lag 11°C, og i januar 7-8°C. Kaldest er overflatevannet i mars, med 4,8ºC, mens det lavere enn 150 meters dyp er kaldest i april med gjennomsnittlig 7,4ºC på dybde 250 meter. Den varmeste måneden er august med 13,6ºC i overflatevannet, mens bunnvannet på 250 m er varmest i desember med 8,7ºC.

Målte temperaturer og saltinnhold ved 1 meter dybde og 150 meter de siste årene fordeler seg slik:^[6]

Havforskningsinstituttet har også en stasjon på Eggum på utsida av Lofoten. Den ligger litt innaskjærs i kyststrømmen som passerer langs yttersida av Lofotveggen. Overflatetemperaturen er typisk ca. 5-6°C om vinteren og 10-12°C om sommeren. Saltholdigheten veksler i overflaten mellom 33 og 35. I lag under 150 meter er temperaturen i juli om lag 6,5°C, og i januar drøyt 7,0°C, mens saltholdigheten er om lag 34-35 hele året. Først på om lag 200 meters dyp når saliniteten stabilt 35.

Målte temperaturer og saltinnhold ved 1 meter dybde og 150 meter de siste årene fordeler seg slik:^[7]

Geologisk sett er Norskehavet en del av Atlanterhavet, idet Den midtatlantiske ryggen over Island fortsetter gjennom Norskehavet inn i Polhavet. Den midtatlantiske ryggen løper fra Island over Jan Mayen og derfra i nordøstlig retning mot Spitsbergen (Mohnryggen), og deler Norskehavet i to dyphavsbassenger med havdyp på over 3500 m – Norskehavsbassenget og Grønlandsbassenget.

Grønland-Islandryggen, Færøy-Islandryggen og Wyville Thomson-ryggen mellom Færøyene og Skottland utgjør Norskehavets avslutning mot Atlanterhavet. Disse ryggene ligger på 500-600 meters dyp; Wyville Thomson-ryggen gjennomskjæres av den 800 m dype Færøyrenna. Utenfor kysten av Norge er Norskehavet et sokkelhav med dyp ikke over 500 m. Kontinentalskråningen ned mot dyphavsbassenget i det sentrale Norskehavet er markert, og kalles Egga. Sokkelens bredde varierer fra under 10 km utafor Lofoten, Vesterålen og Troms til over 200 km utafor Helgeland.

Deler av havbunnen er berørt av flere store skred, der det største er Storeggaskredet.

• (en) Norwegian Sea – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Miljøstatus i Norge: Norskehavet
• Miljøstatus i Norge: Forvaltning av Norskehavet
• Miljøstatus i Norge: Miljøtilstanden i Norskehavet