Mulhjort

Mulhjort
	Mulhjort (Odocoileus hemionus)
	Nomenklatur
	Odocoileus hemionus; (Rafinesque, 1817)
	Populærnavn
	mulhjort
	Klassifikasjon
Rike	Dyreriket
Rekke	Ryggstrengdyr
Klasse	Pattedyr
Orden	Klovdyr
Familie	Hjortedyr
Slekt	Odocoileus
	Økologi
Habitat:	fjelltrakter, sletteområder, ørkenområder.
Utbredelse:

Mulhjorten (Odocoileus hemionus) er et nordamerikansk medlem av hjortefamilien, og har en meget karakteristisk hvit hale med svart halespiss og et par store muldyraktige ører, som den har fått navnet sitt fra. Mulhjorten veier vanligvis 110–140 kg, og kan nå en kroppslengde på to meter.

Mulhjortens nærmeste slektning er hvithalehjorten (Odocoileus virginianus), som har mindre ører, en annen farge på halen og et gevir som luter framover (framfor rett opp) og kløyver tettere.^[1]

Atferd

Mulhjorten er ikke et typisk flokkdyr, og tilbringer det meste av sitt liv alene. I næringsfattige amerikanske vintere danner den ofte flokker på opptil 50 dyr, som går sammen for å lage seg beiteplasser. Dette gjør derimot stor skade på bakken, og derfor gjør bønder mye for å forhindre at mulhjorten tar seg inn på avlingene deres.

Mulhjorten har en spesiell løpemåte, og hopper høyt mens den løper. Dette har gitt den tilnavnet «den hoppende hjorten».

Ernæring

Mulhjortens føde består hovedsakelig av kvister og skudd fra furu, amerikaosp og ulike busker. Om vinteren går føden for det meste på gress, og den sier heller ikke nei takk til sopp og lav.

Forplantning

Paringstiden foregår fra slutten av september til midten av november, og det er i denne tiden at de ellers så fredelige bukkene (hanndyrene) blir aggressive og slåss om hindene (hunndyrene). En bukk kan få opptil fire hinder for seg selv.

Drektighetstiden er på 6 – 7 måneder, og mulhjorthinden føder som oftest to kalver. Disse kalvene har de karakteristiske hvite flekkene i pelsen, som gjør at de er godt skjulte blant vegetasjonen for rovdyr.

Tilstand og utbredelse

Selv om det har blitt drevet sterk jakt på mulhjorten, er den per i dag ikke utrydningstruet. Jakten, samt de naturlige fiendene dens – puma, bjørn, jerv og lignende rovdyr – er nødvendig for å holde bestanden nede.

I tidsperioden 1905–1925 ble det drevet sterk jakt på ulv, puma og prærieulv i Arizona, og uten rovdyrene eksploderte mulhjortbestanden drastisk. Dette førte til massedød som følge av matmangel, og det ble meldt om at hele 60 000 mulhjort døde i løpet av kun ett år.

Mulhjorten finnes i det vestre USA, det sørvestlige Canada og det nordlige Mexico. Den er svært tilpasningsdyktig, og av den grunn forekommer den i mange forskjellige leveområder, alt fra fjelltrakter like under tregrensen til ørkensletter.

Referanser

^ Zimmermann, E.A.W., 1780. Geographische Geschichte des Menschen, und der allgemein verbreiteten vierfüssigen Thiere. Zweiter Band. Enthält ein vollständiges Verzeichniss aller bekannten Quadrupeden. Weygandschen Buchhandlung, Leipzig, (2nd volume) p. 129.

Eksterne lenker

(en) mulhjort i Encyclopedia of Life
(en) mulhjort i Global Biodiversity Information Facility
(en) mulhjort hos Fossilworks
(en) mulhjort hos ITIS
(en) mulhjort hos NCBI
(en) Kategori:Odocoileus hemionus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Odocoileus hemionus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Odocoileus hemionus – detaljert informasjon på Wikispecies

[1] Zimmermann, E.A.W., 1780. Geographische Geschichte des Menschen, und der allgemein verbreiteten vierfüssigen Thiere. Zweiter Band. Enthält ein vollständiges Verzeichniss aller bekannten Quadrupeden. Weygandschen Buchhandlung, Leipzig, (2nd volume) p. 129.

[1]