Marsvinfamilien

Marsvinfamilien
	– flodsvin (Hydrochoerus hydrochaeris)
	Nomenklatur
	Caviidae; Fischer von Waldheim, 1818
	Populærnavn
	marsvinfamilien
	Klassifikasjon
Rike	Dyreriket
Rekke	Ryggstrengdyr
Klasse	Pattedyr
Orden	Gnagere
Overfamilie	Marsvindyr
	Økologi
Antall arter:	ca. 20
Habitat:	terrestrisk, variert, fra ørken og fjellmark til savanne og våtmark
Utbredelse:	Sør-Amerika
	Inndelt i
	se inndeling!;

Marsvinfamilien (Caviidae) inngår i gruppen gnagere (Rodentia) og inkluderer cirka 20 arter fordelt i seks eller sju slekter, som videre sorteres i tre underfamilier. Alle artene hører naturlig hjemme i Sør-Amerika.

Taksonomi

Maraen har et harelignende uttrykk, men tilhører altså marsvinfamilien.
(*Dolichotis patagonum*)

Inndelingen i arter og slekter regnes ikke som endelig avklart og kan vaiere noe mellom ulike autoriteter.

Mara (Dolichotis patagonum) og dvergmara (Pediolagus salinicola) ble begge inntil ganske nylig (2020) regnet til slekten Dolichotis, men ny informasjon bekrefter større ulikheter enn tidligere antatt. Dvergmara er derfor flyttet til slekten Pediolagus, som tidligere ble regnet som en synonym til Dolichotis.^[1]

Tradisjonelt har det blitt regnet med kun tre arter til slekten Galea («gultannmarsvin»), men en studie publisert i 2010 bekrefter at den omhandler minst fem arter.^[2] Det knytter seg dessuten usikkerhet til om underarten G. musteloides monasteriensis bør reises til full art (G. monasteriensis), slik at gruppen kan telle seks arter.^[3]

Biologi

Tammarsvin kan gi et variert uttrykk, som følge av domestiseringsprosessen.
(*Cavia porcellus*)

*Cavia magna* er viltlevende og kalles også «stormarsvin», fordi arten er større enn sine nærmeste slektninger i gruppen egentlige marsvin.

Mest kjent er det domestiserte marsvinet, som gjerne omtales med det vitenskapelige navnet Cavia porcellus og er et populært kjæledyr. Blant artene i denne familien finner man også flodsvinet (Hydrochoerus hydrochaeris), som er verdens største gnager. Det har blitt hevdet at prosessen med å domestisere marsvinet startet på Altiplano i Andes, nærmere bestemt i Peru og Bolivia, omkring 5 000 år før vår tidsregning.^[4] Den opprinnelige arten skal ha vært fjellmarsvinet (Cavia tschudii). Hollenderne introduserte marsvin til Europa på 1500-tallet, der de etter hvert ble avlet fram til en rekke ulike raser.

Med unntak av maraene, som har et kanin- eller harelignende utseende, har artene korte, tunge kropper med store hoder. De fleste har ingen synlig hale. Artene varierer i størrelse, fra de minste marsvinene med en kroppsstørrelse på omkring 22 cm og 300 gram, til det enorme flodsvinet på 106–134 cm og en vekt på typisk 35–66 kg. Maraene er de nest største artene og veier i snitt omkring 2 (dvergmara) og 8 kg (mara).^[5] Utdødde former i denne familien har veid mye mer en det store flodsvinet, som for eksempel †Phugatherium som var på størrelse med en tapir. Alle artene i denne familien har føtter med fire tær på framlabbene og tre tær på baklabbene. Sålene på labbene er hårløse og klørne på tærne er korte og skarpe.

Alle artene er planteetere, som i hovedsak beiter på ulikt gress og mykt løv, avhengig av art. Tannformelen (1/1, 0/0, 1/1, 3/3) er lik andre gnageres. Den sosiale organiseringen varierer mellom artene. Mange marsvin er promiskuøse, og danner ikke langvarige forhold. Maraene er monogame. Flodsvin lever normalt i grupper på opptil 10 individer, og enkelte dominate hanner danner av og til harem.

Inndeling

Inndelingen følger IUCNs rødliste per januar 2024.^[6] Listen er nødvendigvis verken komplett eller i korrekt rekkefølge. Norske navn i «klammer» er ikke offisielle.

Treliste

Rodentia, gnagere
- Hystricomorpha, marsvingruppen
  - Hystricognathi
    - Caviomorpha
      - Cavioidea, marsvindyr
        Caviidae, marsvinfamilien, 3 underfamilier, 7 slekter, 20+1 arter
        Caviinae, marsvin, 3 slekter, 14+1 arter
        Cavia, egentlige marsvin (6+1 arter)
        C. magna, «stormarsvin»
        
        C. intermedia
        
        C. fulgida
        
        C. tschudii, «fjellmarsvin»
        
        C. aperea
        
        C. patzelti
        
        C. porcellus, «tammarsvin» (trolig oppstått fra fjellmarsvinet)
        
        Galea, gultannmarsvin (5 arter)
        G. spixii
        
        G. flavidens
        
        G. musteloides
        
        G. comes
        
        G. leucoblephara
        
        Microcavia, ørkenmarsvin (3 arter)
        M. shiptoni,
        
        M. niata,
        
        M. australis,
        
        Dolichotinae, maraer, 2 slekter, 2 arter
        Dolichotis,^[1] (monotypisk)
        D. patagonum, mara
        
        Pediolagus,^[1] (monotypisk)
        P. salinicola, dvergmara
        
        Hydrochoerinae, flodsvingruppen, 2 slekter, 4 arter
        Kerodon, klippemarsvin (2 arter)
        K. acrobata, «klatremarsvin»
        
        K. rupestris, «klippemarsvin»
        
        Hydrochoerus, flodsvinslekten (2 arter)
        H. hydrochaeris, flodsvin
        
        H. isthmius, «dvergflodsvin»

Referanser

^ ^a ^b ^c Campo, D.H. (2020). «Integrative taxonomy of extant maras supports the recognition of the genera Pediolagus and Dolichotis within the Dolichotinae (Rodentia, Caviidae)». Journal of Mammalogy. 101 (3): 817–834. doi:10.1093/jmammal/gyaa038.
^ Jonathan L. Dunnum, Jorge Salazar-Bravo, Phylogeny, evolution, and systematics of the Galea musteloides complex (Rodentia: Caviidae), Journal of Mammalogy, Volume 91, Issue 1, 17 February 2010, Pages 243–259, https://doi.org/10.1644/08-MAMM-A-214R1.1
^ Dunnum, J. & Vargas, J. 2016. Galea musteloides ssp. monasteriensis. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T136748A97372284. Accessed on 20 January 2024. https://www.iucnredlist.org/species/136748/97372284#taxonomy
^ Michael S. Forstadt (udatert) History of the Guinea Pig (Cavia porcellus) in South America. https://cavyhistory.tripod.com/
^ Madozzo-Jaén, M. C. (2019). Systematic and phylogeny of Prodolichotis prisca (Caviidae, Dolichotinae) from the Northwest of Argentina (late Miocene–early Pliocene): advances in the knowledge of the evolutionary history of maras. Comptes Rendus Palevol, 18(1), 33-50. doi: https://doi.org/10.1016/j.crpv.2018.07.003
^ IUCN 2024. The IUCN Red List of Threatened Species. Version 2023-1. https://www.iucnredlist.org

Eksterne lenker

(en) Marsvinfamilien i Encyclopedia of Life
(en) Marsvinfamilien i Global Biodiversity Information Facility
(en) Marsvinfamilien hos Fossilworks
(en) Marsvinfamilien hos ITIS
(en) Marsvinfamilien hos NCBI
(en) Kategori:Caviidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Caviidae – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Caviidae – detaljert informasjon på Wikispecies

[Campo_(2020)-1] Campo, D.H. (2020). «Integrative taxonomy of extant maras supports the recognition of the genera Pediolagus and Dolichotis within the Dolichotinae (Rodentia, Caviidae)». Journal of Mammalogy. 101 (3): 817–834. doi:10.1093/jmammal/gyaa038.

[Dunnum_&_Salazar-Bravo_(2010)-2] Jonathan L. Dunnum, Jorge Salazar-Bravo, Phylogeny, evolution, and systematics of the Galea musteloides complex (Rodentia: Caviidae), Journal of Mammalogy, Volume 91, Issue 1, 17 February 2010, Pages 243–259, https://doi.org/10.1644/08-MAMM-A-214R1.1

[Dunnum_&_Vargas_(2016)-3] Dunnum, J. & Vargas, J. 2016. Galea musteloides ssp. monasteriensis. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T136748A97372284. Accessed on 20 January 2024. https://www.iucnredlist.org/species/136748/97372284#taxonomy

[Forstadt-4] Michael S. Forstadt (udatert) History of the Guinea Pig (Cavia porcellus) in South America. https://cavyhistory.tripod.com/

[Madozzo-Jaén_(2019)-5] Madozzo-Jaén, M. C. (2019). Systematic and phylogeny of Prodolichotis prisca (Caviidae, Dolichotinae) from the Northwest of Argentina (late Miocene–early Pliocene): advances in the knowledge of the evolutionary history of maras. Comptes Rendus Palevol, 18(1), 33-50. doi: https://doi.org/10.1016/j.crpv.2018.07.003

[IUCN_(2024-01)-6] IUCN 2024. The IUCN Red List of Threatened Species. Version 2023-1. https://www.iucnredlist.org

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]