Maltesisk
| Maltesisk | |||
|---|---|---|---|
| Malti | |||
 | |||
| Brukt i | Malta,[1] Canada,[2] USA,[3] Australia,[4] Storbritannia | ||
| Antall brukere | 570 000 (2012)[5] | ||
| Lingvistisk klassifikasjon | Afroasiatisk Semittisk Sentralt Arabisk Maltesisk | ||
| Skriftsystem | det latinske alfabetet | ||
| Offisiell status | |||
| Offisielt i |  Malta EU | ||
| Normert av | Nasjonalt råd for det maltesiske språket | ||
| Språkkoder | |||
| ISO 639-1 | mt | ||
| ISO 639-2 | mlt | ||
| ISO 639-3 | mlt | ||
| Glottolog | malt1254 | ||
 Wikipedia på maltesisk Maltesisk på Wiktionary | |||
Maltesisk (maltesisk: Malti) er et semittisk språk avledet fra senmiddelalderens siculo-arabisk med romanske strata (lag)[6] som snakkes av det maltesiske folket. Det er nasjonalspråket på Malta[7] og er det eneste offisielle semittiske og afroasiatiske språket som er EUs offisielle språk. Det maltesiske alfabetet er en modifisert versjon av det latinske alfabetet. Maltesisk er det eneste semittiske språket som til vanlig skrives med det latinske alfabetet.
Maltesisk er en latinisert (assimilert romanisering) av muntlig historisk arabisk gjennom sin avstamning fra siculo-arabisk, som utviklet seg som en maghrebi-arabisk dialekt i emiratet Sicilia mellom 831 og 1091.[8]Som et resultat av den normanniske invasjonen av Malta og den påfølgende gjenkristningen av øyene, utviklet maltesisk seg uavhengig av klassisk arabisk i en gradvis latiniseringsprosess.[9][10] Den er derfor eksepsjonell som en variasjon av historisk arabisk som ikke har noe diglossisk forhold til klassisk eller moderne standardarabisk.[11] Maltesisk er dermed klassifisert separat fra de 30 variantene som utgjør det moderne arabiske makrospråket. Maltesisk skiller seg også fra arabisk og andre semittiske språk siden morfologien har blitt dypt påvirket av romanske språk, nemlig italiensk og siciliansk.[12] Med nærhten til Italia har innflytelsen fra Italia vedvart siden senmiddelalderen og opp til vår tid. De dagligdagse ordene som eksempelvis dør, mat, handle har opphav fra arabisk, mens det er mange ord som har blitt lånt fra italiensk, blant annet innen kunst og kultur.
Den opprinnelige arabiske basen utgjør rundt en tredjedel av det maltesiske vokabularet, spesielt ord som betegner grunnleggende ideer og funksjonsordene,[13] men omtrent halvparten av vokabularet er avledet fra standard italiensk og siciliansk;[14] og engelske ord utgjør mellom 6 % og 20 % av vokabularet.[15] En studie fra 2016 viser at når det gjelder grunnleggende dagligspråk, er maltesisktalende i stand til å forstå rundt en tredjedel av det som blir sagt til dem på tunisisk-arabisk og libysk-arabisk,[16] som er maghrebi-arabiske dialekter relatert til siculo-arabisk,[17] mens talere av tunisisk-arabisk og libysk-arabisk er i stand til å forstå omtrent 40 % av det som blir sagt til dem på maltesisk.[16] Dette rapporterte nivået av asymmetrisk forståelighet er betydelig lavere enn den gjensidige forståeligheten funnet mellom andre varianter av arabisk.[16]
Maltesisk har alltid vært skrevet med det latinske alfabetet, det eldste bevarte eksemplet er fra senmiddelalderen.[18] Det er det eneste standardiserte semittiske språket skrevet utelukkende i latinsk skrift.[19]
Det maltesiske alfabetet
[rediger | rediger kilde]| Bokstav | Navn | Uttale |
|---|---|---|
| A a | a | a |
| B b | be | b |
| Ċ ċ | tsje | tʃ |
| D d | de | d |
| E e | e | e |
| F f | ef | f |
| Ġ ġ | dzje | dʒ |
| G g | ge | g |
| GĦ, Għ/għ | ajn | ingen egen uttale: indikerer at den assosierte vokalen skal faryngaliseres |
| H h | akka | uttales vanligvis ikke, i slutten av et ord, som ħ |
| Ħ ħ | He | ħ (ustemt faryngal frikativ) |
| I i | i | i |
| Ie | ie | iɛ/i: |
| J j | j | j |
| K k | ke | k |
| L l | elle | l |
| M m | emme | m |
| N n | enne | n |
| O o | o | o |
| P p | pe | p |
| Q q | qe | ʔ (glottal plosiv) |
| R r | erre | r |
| S s | esse | s |
| T t | te | t |
| U u | u | u |
| V v | ve | v |
| W w | we | w |
| X x | esjsje | ʃ |
| Ż ż | ze | z |
| Z z | tse | ts |
Dagens situasjon
[rediger | rediger kilde]Ettersom Malta er et flerspråklig land, deles bruken av maltesisk i massemediene med andre europeiske språk, nemlig engelsk og italiensk. Flertallet av TV-stasjonene sender fra Malta på engelsk eller maltesisk, selv om sendinger fra Italia på italiensk også mottas på øyene. På begynnelsen av 2000-tallet er bruken av det maltesiske språket på Internett uvanlig, og antallet nettsteder skrevet på maltesisk er få. I en undersøkelse av maltesiske kulturnettsteder utført i 2004 på vegne av den maltesiske regjeringen, var 12 av 13 kun på engelsk, mens den resterende var flerspråklig, men inkluderte ikke maltesisk[20]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «ScriptSource - Malta». Besøkt 21. august 2023.
- ^ «ScriptSource - Canada». Besøkt 21. august 2023.
- ^ «ScriptSource - United States». Besøkt 21. august 2023.
- ^ «ScriptSource - Australia». Besøkt 21. august 2023.
- ^ (på en) Ethnologue: Languages of the World (27th utgave), 2024, Wikidata Q125535932
- ^ «stratum», NAOB
- ^ «Constitution of Malta», Legislation.mt
- ^ «So who are the ’real’ Maltese?», Times of Malta, 14. september 2014. Sitat: «The kind of Arabic used in the Maltese language is most likely derived from the language spoken by those that repopulated the island from Sicily in the early second millennium; it is known as Siculo-Arab. The Maltese are mostly descendants of these people.»
- ^ Borg & Azzopardi-Alexander (1997), s. xiii. Sitat: «In fact, Maltese displays some areal traits typical of Maghrebine Arabic, although over the past 800 years of independent evolution it has drifted apart from Tunisian and Libyan Arabic.»
- ^ Brincat (2005). Sitat: «Originally Maltese was an Arabic dialect but it was immediately exposed to Latinisation because the Normans conquered the islands in 1090, while Christianisation, which was complete by 1250, cut off the dialect from contact with Classical Arabic. Consequently Maltese developed on its own, slowly but steadily absorbing new words from Sicilian and Italian according to the needs of the developing community.»
- ^ Hoberman, Robert D. (2007): «Chapter 13: Maltese Morphology», Kaye, Alan S., red.: Morphologies of Asia and Africa. Bind 1. Winona Lake, Indiana: Eisenbrown. ISBN 9781575061092; s. 258. Sitat: «Maltese is the chief exception: Classical or Standard Arabic is irrelevant in the Maltese linguistic community and there is no diglossia.»
- ^ Hoberman (2007), s. 257–258. Sitat: «...yet it is in its morphology that Maltese also shows the most elaborate and deeply embedded influence from the Romance languages, Sicilian and Italian, with which it has long been in intimate contact.... As a result Maltese is unique and different from Arabic and other Semitic languages.»
- ^ Brincat (2005). Sitat: «An analysis of the etymology of the 41,000 words in Aquilina's Maltese-English Dictionary shows that 32.41% are of Arabic origin, 52.46% are from Sicilian and Italian, and 6.12% are from English. Although nowadays we know that all languages are mixed to varying degrees, this is quite an unusual formula. However, the words derived from Arabic are more frequent because they denote the basic ideas and include the function words.»
- ^ Brincat (2005).
- ^ «Languages across Europe – Maltese, Malti», BBC. Arkivert fra originalen 13. september 2017.
- ^ a b c Mutual Intelligibility of Spoken Maltese, Libyan Arabic and Tunisian Arabic Functionally Tested: A Pilot Study, s. 1.
- ^ Borg & Azzopardi-Alexander (1997)
- ^ «The Cantilena», Vassallo History. 19. oktober 2013.
- ^ Il-Kunsill Nazzjonali tal-Ilsien Malti Arkivert 6. januar 2014 hos Wayback Machine.. Sitat: «Fundamentally, Maltese is a Semitic tongue, the same as Arabic, Aramaic, Hebrew, Phoenician, Carthaginian and Ethiopian. However, unlike other Semitic languages, Maltese is written in the Latin alphabet, but with the addition of special characters to accommodate certain Semitic sounds. Nowadays, however, there is much in the Maltese language today that is not Semitic, due to the immeasurable Romantic influence from our succession of (Southern) European rulers through the ages.»
- ^ Country report for MINERVA Plus in 2005 Arkivert 27. februar 2008 hos Wayback Machine. (DOC). Multilingual issues in Malta.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Borg, Alexander (1997): «Maltese Phonology», Kaye, Alan S., red.: Phonologies of Asia and Africa. Bind 1. Eisenbrauns. ISBN 9781575060194; s. 245–285.
- Borg, Albert J.; Azzopardi-Alexander, Marie (1997): Maltese. Routledge. ISBN 978-0-415-02243-9.
- Brincat, Joseph M. (2005): «Maltese – an unusual formula», MED Magazine (27).
- Hoberman, Robert D. (2007): «Chapter 13: Maltese Morphology», Kaye, Alan S., red.: Morphologies of Asia and Africa. Bind 1. Winona Lake, Indiana: Eisenbrown. ISBN 9781575061092.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Maltese language – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) «Maltese languages and literatures», samling ved L-Università ta' Malta
- «Maltese», UCLA Language Materials Project, University of California Los Angeles (UCLA).
