Irsk

«Irsk» kan også referere til Irland.

Irsk
An Ghaeilge
Brukt i		Irland,[1] Storbritannia[2]
Antall brukere		276 310 (2012)[3]
Lingvistisk klassifikasjon		Indoeuropeisk Keltisk Øykeltisk Goidelsk Irsk
Skriftsystem		det latinske alfabetet, ogham-skrift, Latin, Gaelic type
Offisiell status
Offisielt i		Irland  EU
Normert av		Foras na Gaeilge
Språkkoder
ISO 639-1		ga
ISO 639-2		gle
ISO 639-3		gle
Glottolog		iris1253
Wikipedia på irsk Irsk på Wiktionary

Irsk (Gaeilge) er et keltisk språk som tales i Irland. Det er anerkjent som det fremste offisielle språk i Irland, selv om et stort flertall av befolkningen har engelsk som førstespråk. Irsk har også fått en formell anerkjennelse i Nord-Irland, da den britiske regjeringen i Langfredagserklæringen aksepterte irsk og lavlandsskotsk språk som minoritetsspråk i provinsen. Fra og med 1. januar 2008 er det også et offisielt språk i EU.

I Irland er noen områder definert som gaeltachtaí (sing. gaeltacht). Dette er områder hvor irsk fortsatt tales av en stor del av befolkningen, og en viss andel har irsk som førstespråk. De viktigste områdene ligger i Connemara, inkludert Aranøyene i Galway, på vestkysten av Donegal og på Dinglehalvøya i Kerry. Det finnes også mindre slike områder andre steder i landet i Cork, Mayo, Waterford og Meath.

I disse områdene er det gjort spesielle tiltak for å beskytte og fremme det irske språket. Blant annet er mange skilt enspråklige på irsk, mens det ellers i landet brukes tospråklige eller enspråklige engelske skilt. Mens det ellers i landet undervises i irsk som andrespråk (og i praksis ofte som fremmedspråk), er irsk normalt undervisningsspråk i alle fag i gaeltachtaí.

Utenfor gaeltachtaí er irsk utbredt som andrespråk. Etter at Den irske fristaten ble erklært selvstendig, ble det irske språket offisielt ved dette, og det ble innført obligatorisk undervisning i irsk på skolen. Det ble også stilt krav om kompetanse i irsk for alle som tok offentlige stillinger. Det var først i 1973 disse ble noe opphevet, men irsk spiller fortstatt en betydelig større rolle i det offentlige enn i resten av samfunnslivet.^[4] Selv om irsk i samme 1973-reform har mistet sin posisjon som obligatorisk emne i skoleverket, er det også viktig innen utdanning. Alle elever i skoler som får finansiering fra staten må få opplæring i irsk. Det finnes krav om irskkompetanse ved opptak til National University of Ireland^[5], og det er mange Gaelscoileanna, det vil si skoler med undervisning på irsk.

Antall personer med irsk som morsmål fortsetter å minske: mange utvandrer fra gaeltachtaí til større byer. I flere gaeltachtaí er innvandring fra ikke-irsktalende deler av landet et stort problem, særskilt i Connemara som ligger på vestkanten av den voksende storbyen Galway. Samtidig er det stadig flere som får irskkompetanse på skolen^[4]. Det finnes også irske aviser, en TV- og en radiokanal.

Moderne irsk tilhører den goidelske undergruppen i den keltiske gruppen av den indoeuropeiske språkfamilien. Det er nært beslektet med det skotsk-gæliske språket og manx. Alle disse tre språkene stammer fra mellomirsk språk som ble talt og skrevet i Irland, på Man og i mesteparten av Skottland (sannsynligvis også i vest av øya Storbritannia, for eksempel i Wales). De første minnene fra gammelirsk periode stammer fra 300-tallet e.Kr. i form av ogham-innskrifter. De første tekstene i bokstavskrift opptrer på 600-tallet i form av ordforklaringer i margen på latinske håndskrifter.

Den gammelirske perioden slutter på 800-tallet da vikingene begynte å erobre Irland og flere bosatte seg i irsktalende områder, som for eksempel rundt Dublin. Da begynte den mellomirske perioden som varte fram til 1100-tallet. Fra denne tida har vi bevart svært mange håndskrifter, og mange av dem ser ut til å bevare autentiske tradisjoner (og språklige kjennemerker) fra en mye eldre tid. Tiden etter 1100-tallet kalles den klassiske perioden, da mange diktere og historikere prøvde å bevare tradisjonene, selv om Irland ble erobret av det engelsk-normanniske aristokrati og den gamle irske samfunnsordenen gikk i oppløsning. Etter 1600-tallet, da Irland endelig ble innlemmet i det engelske riket, ble irsk raskt degradert til et lite prestisjefylt språk som bare ble talt blant bønder. Utvandring (blant annet i forbindelse med hungersnøden i Irland 1845-1849) og overgang til engelsk rammet språket veldig hardt.

Samtidig begynte den nasjonale bevegelsen i Irland, og det irske språket ble en viktig del av dagsordenen. I 1893 grunnla Douglas Hyde organisasjonen Conradh na Gaeilge (den gæliske ligaen) som kjempet for anerkjennelsen av irsk på alle offentlige områder. Dette ble gjort etter at Irland ble selvstendig. På sluttet av 1940-tallet ble det gjennomført en mindre språkreform som innførte det moderne standardspråket An Caighdeán Oifigiúil, basert på de sydlige dialektene i Connacht.

• (en) Irish language – kategori av bilder, video eller lyd på Commons