Major Ridge

Major Ridge
Major Ridge, maleri av Charles Bird King, 1834.
Født		ca. 1771[1][2][3][4] Tennessee
Død		22. juni 1839[4] Oklahoma
Beskjeftigelse		Høvding
Barn		John Ridge
Nasjonalitet		USA
Major Ridge på Commons

Major Ridge (født ca. 1771 i Great Hiwassee, død 22. juni 1839), også kalt «stidreper» var en cherokeeleder og høvding. Major Ridge var én av de mest betydningsfulle ledere for stammen fra begynnelsen av 1800-tallet til sin død i 1839, og kanskje den leder som fikk størst betydning for hele stammens skjebne. Sammen med to andre høvdinger, Charles R. Hicks og James Vann utgjorde han det såkalte Cherokeetriumviratet.

Det vites ikke spesielt mye om Major Ridges barndom og ungdom. Han ble født i cherokeebebyggelsen Great Hiwassee i det nåværende Tennessee i 1771 eller 1772. Ridge var sønn av en fullblods cherokesisk mann, Tsa-Tsi og en skotsk-cherokesisk kvinne. Hans mor tilhørte rådyrsklanen, og siden tilhørligheten til klanen fulgte moren tilhørte han også denne.

I sin ungdom var Ridge kjent som «Nun-Ne-Dhi» eller «Han som dreper de fiender, han møter på sin sti». Etter chickamaugakrigenes avslutning i 1794, hvor Ridge gikk fra å være meget krigersk innstilt overfor de hvite nybyggere, til å bli mer fredelig, endret han sitt navn til «Ka-Nun-Tah-Kla-Gee» (er også stavet på mange andre måter) som betyr «han som går på bergets topp», eller på engelsk bare «the Ridge».^[5]

Mot slutten av 1780-årene og begynnelsen av 1790-årene deltok han i de mange kamper mellom cherokeene og de hvite nybyggere i Tennessee sammen med chickamaugaene, som ikke var en egentlig stamme, eller klan, men mer en sammenslutning av cherokeekrigere, som kjempet mot de hvite. Ridge var med på sitt første krigstokt i 1788, bare 17 år gammel. I begynnelsen av 1790-årene deltok han i et tokt, hvor stammen forsøkte å stjele hester fra nybyggerne ved Holston River. Ved den anledning ble atskillige ledende cherokeer drept, blant disse lederen av «Overhill-Cherokeene», Hanging Maw. Senere ble Ridge en av John Watts' krigere under dennes tokt mot de hvite i det østlige Tennessee i 1792 og 1793. Denne kampanjen endte med et angrep på en familie, Calvert. Hele familien ble drept. To barn som Watts i første omgang hadde skånet, ble myrdet av en mindre gruppe krigere under ledelse av høvdingen Doublehead, som muligens selv drepte begge. Også Ridges gode venn James Vann var med ved denne anledningen og Vann forsøkt å beskytte det ene av barna, men det ble revet fra ham av Doublehead og drept. Dette var hovedårsaken til det fiendskap som senere ble mellom, på den ene side Ridge og Vann, og på den andre side Doublehead.

Episoden med drapet på familien Calvert, og Ridges mange andre kriger fikk ham til å bestemme seg til å avslutte sine kamper mot de hvite og begynne et fredeligere liv. Dette skyldtes antagelig også tilskyndelser fra Vann og Charles R. Hicks, to venner som allerede hadde lagt krigen bak seg.

Omkring 1795 gikk Ridge og hans to venner inn i «stammepolitikk». Ridge, representerte bebyggelsen Pine Log i stammerådet, og sammen med Vann og Hicks ble de kjent som «De unge høvdinger». I 1800 anerkjente stammerådet dem som Cherokeetriumviratet, og på tross av at de var i opposisjon til stammens eldste, fikk de stor innflytelse på stammens politikk i årene framover. Ridge forlot dog stammerådet kort tid senere for å reise hjem til sin landsby.

I 1800 giftet han seg med Sehoyah, også kjent som Susannah Wickett. De slo seg ned i Pine Log i det nåværende Bartow County i Tennessee.^[6] Gjennom en regjeringsagent fikk de forskjellige landbruksredskaper samt en rokk og en vev (etter anbefaling fra president George Washington som ønsket at indianerne skulle hjelpes til å tilpasse sig de hvites livsstil). Ridges kone tjente mange penger på å veve og selge stoff, og selv fik han suksess som farmer, og han begynte å kjøpe slaver (noe som var helt alminnelig blant cherokeenes overklasse) for å drive sin etterhvert store plantasje.

Ridge fikk to barn, en datter og en sønn, John. Senere fikk de ennå en sønn. I 1805 vendte han tilbake til stammerådet sammen med Vann og Hicks hvor de tre kunne konstatere at mange av stammens eldste tilsynelatende mottok bestikkelser fra de hvite.

I 1806 oppstod et rykte om at også høvdingen Doublehead som siden 1793 hadde vært Ridges dødsfiende var blitt bestukket til å overlate cherokesiske landområder til amerikanske jordspekulanter. Sannsynligvis var det noe i ryktene, for i hvert fall fikk Doublehead plutselig penger etter at chickamaugakrigene var slutt. Cherokeenes stammeråd «dødsdømte» etter oppfordring fra «de unge høvdinger» Doublehead og overlot til Ridge, James Vann og Alexander Saunders å eksekvere dødsdommen. Før «henrettelsen» drakk de tre seg til mot men Vann ble så beruset, at han ikke kunne delta. Den 9. august 1807 fant de to andre den da om lag 80-årige Doublehead i skolelærerens hjem i Hiwassee. Her overfalt de ham med skytevåpen og kniver før Ridge med en tomahawk gjorde det av med ham.

Etter drapet på Doublehead oppstod det problemer, da James Vann avviste en hvit mann fra sin kro, fordi den hvite bar våpen. Indianeragenten Return. J. Meigs protesterte, men Ridge avviste klagen. For å unngå tilsvarende situasjoner, opprettet cherokeene sitt eget politi med Ridge som leder. Samtidig avskaffet man på Ridges foranledning den gamle praksis om at alle forbrytelser ble straffet med blodhevn.

I 1808 ble James Vann drept, muligens av Alexander Saunders som hadde vært med på drapet av Doublehead. Hicks som hadde arbeidet for indianeragenten Meigs, valgte eller ble tvunget til å stoppe, og Ridge var nå den eneste gjenværende av triumviratet.

I 1811 innkalte shawneehøvdingen Tecumseh til et møte mellom flere av de sydlige stammer. Hans mål var å finne stammer som ville alliere seg med shawneene, for én gang for alle å beseire de hvite. Blant de cherokeer som deltok i møtet var Ridge som representerte Overhill-Cherokeene og Junaluska, som var én av representantene for de såkalte Upper Cherokees som bodde på den andre side av Appalachene i Nord-Carolina. Både Junaluska og Ridge talte mot cherokeenes innblanding i en krig mot de hvite nybyggerne. En legende forteller at Ridge etter møtet trakk Tecumsheh til side og fortalte ham, at hvis han møtte opp til cherokeenes stammeråd for å prøve å overtale resten av stammen, ville Ridge personlig drepe ham.

I 1812 brøt det ut krig mellom USA og England (den Britisk-amerikanske krig og Ridge sluttet seg til Andrew Jacksons tropper i kampen mot Creek-indianerne, som sto på britisk side og som var cherokeenes dødsfiender. I slaget ved Horseshoe Bend, i 1814 kjempet han så modig at han etter slaget blev utnevnt til major. Etter det ble han kjent som «major Ridge» og han brukte tittelen Major resten av sitt liv.

I 1818 sluttet Major Ridge seg igjen til Andrew Jackson i den første seminolekrig hvor han ledet en cherokeestyrke mot seminolene (som opprinnelig hadde tilhørt creek-stammen).

Etter krigen flyttet Major Ridge og hans familie til den daværende cherokeelandsby Head of Coosa (i dag Rome, Georgia), hvor han etablerte en plantasje ved Oostanaula River.^[7] Bygningen eksisterer den dag i dag og er nå Chieftains Museum, et nasjonalt historisk landmerke. Her ble han gode venner med en «nabo» som var medlem av stammerådet, John Ross. I likhet med Ross etablerte Ridge seg med å drive en handelsstasjon og fergefart over elven. Ridge ble særdeles velhavende og kunne sende sine barn til de fineste skoler og senere på college i øststatene.

I 1828 blev regjeringen etablert og John Ross ble stammens første demokratisk valgte «overhøvding», mens Major Ridge ble hans rådgiver. Samme år begynte den første tospråklige avis på cherokee og engelsk, Cherokee Phoenix, å utkomme med Major Ridges nevø, Gallegina Watie, bedre kjent som Elias Boudinot, som redaktør.

De fleste av stammens politikere mente nå at man hadde imøtekommet den tidligere amerikanske president (Washingtons) ønske om å bli «siviliserte», å begynne å leve «på den hvites måte». Derfor kom det som en overraskelse for de fleste, da den amerikanske kongress på initiativ av Andrew Jackson som nå var blitt president, i 1830 vedtok den såkalte Indian Removal Act som bemyndiget presidenten til å innlede forhandlinger med alle stammer bosatt øst for Mississippi-elven om at disse skulle flyttes til det nyopprettede indianerterritorium i det nåværende Oklahoma.

Ridge var sammen med Ross og de fleste andre cherokeeledere imot tanken om flytting, og talte stadig imot det i stammerådet. I 1830, kort etter at loven ble vedtatt ophevet staten Georgia alle stammens lover og avholdt et lotteri, hvor de loddet ut cherokeenes områder i staten til nybyggere, og snart begynte nybyggere å trenge inn på stammens område og overta deres hus, Stammen gikk til domstolene og saken endte i USAs Høyesterett hvor høyesterettspresident John Marshall avsa en kjennelse som i cherokeenes fordel. Imidlertid ville presidenten og kongressen ikke tvinge Georgia til å etterkomme Høyesteretts beslutning.

Antallet av hvite på stammens område i Georgia vokste og det fikk Ridge til å skifte mening omkring flyttingen til Oklahoma. Sannsynligvis ble han påvirket av sin sønn John og dennes fetter Elias Boudinot, som begge gikk inn for å flytte stammen. I stammerådet var Major Ridge alene om å forfekte synspunktet, men han fikk etterhånden samlet omkring 500 stammemedlemmer som var enige med ham. Den gruppen ble senere kjent som «ridgistene» og sto i skarpt motsetningsforhold til resten av stammen, som ønsket å forbli i sitt gamle hjemland. Disse ble samlet under John Ross og ble kjent som «rossisterne».

I mars 1835 underskrev gruppen en avtale om at stammen skulle møtes med hvite utsendinger i byen New Echota i Georgia for å forhandle en traktat om flytting til indianerterritoriet. Blant underskriverne av denne avtalen var John Ridge, sønn av Major Ridge og nevø til Elias Boudinot. Imidlertid underkjente stammen gruppens rett til å representere hele stammen, så avtalen vakte stor motstand. Etter avtalens inngåelse ble gruppen omkring Major Ridge omtalt som «Treaty Party» (Traktatpartiet) og avstanden mellom denne gruppen og resten av stammen vokste betydelig. I avtalen var det blant annet bestemt, at det ved møtet i New Echota skulle gjennomføres en avstemning blant stammens representanter om, hvorvidt man skulle flytte eller ikke. Ble de flertall for flyttingen skulle det underskrives en traktat som hele stammen skulle rette seg etter.

I desember 1835 møttes så representanter for Treaty Party med hvite utsendinger i New Echota og på tross av at resten av stammen ikke deltok gjennomførte man den avstemning som var nevnt i avtalen. Da det kun var ca. 400 ridgister til stede, mens resten a stammens ca. 16 000 medlemmer på Ross' oppfordring var uteblitt ble flyttingen vedtatt med stort flertall.^[8]

Den 29. desember ble så underskrevet det som senere er blitt kalt New Echota-traktaten. I forordet til denne gjøres det klart at på tross av at kun et fåtall av stammen var til stede, betraktes denne gruppe som hele stammen, og dens beslutninger er bindende for alle cherokeer. I traktaten oppga cherokeestammen alt det land som den eide øst for Mississippi mot til gjengjeld nytt land i indianerterritoriet (nåværende Oklahoma). Blant underskriverne var Major Ridge, som hadde forhandlet traktaten og Elias Boudinot, foruten en rekke andre cherokeer som resten av stammen heller ikke anerkjente som representanter, blant disse John Ross' egen bror, Andrew Ross.^[9]

John Ross samlet inn ca. 15 000 underskrifter fra stammemedlemmene og selv om han personlig overbragte underskriftene og appellerte til USAs Kongress og presidenten om hjelp var det uten å lykkes.^[10] Kongressen ratifiserte traktaten i 1836 med én stemmes flertall, stammen fikk to år på å flytte frivillig, ellers ville den bli tvangsflyttet.

Major Ridge og hans familie flyttet til indianerterritoriet under beskyttelse av USAs hær i løpet av 1837 og det samme gjorde ca. 2 000 andre stammemedlemmer, primært ridgister og deres familier. I 1838 ble resten av stammen så tvangsflyttet på den beryktede Tårenes vei hvor mer enn 4 000 døde underveis.

Etter at resten av stammen var kommet til Oklahoma-territoriet fortsatte stridighetene mellom rossister og ridgister som rossistene betraktet som landsforredære. Ridge hadde selv i 1830 utformet en lov som ga mulighet til å dømme stammemedlemmer som solgte jord til de hvite for forræderi mot stammen.^[11], og da han hadde underskrevet traktaten uttalte han «Der skrev jeg under på min egen dødsdom» og få måneder senere «jeg forventer å dø for det jeg har gjort».^[12]

Den 22. juni 1839 ble Major Ridge, hans sønn John Ridge og hans nevø, Elias Boudinot myrdet av rossistiske stammemedlemmer uten at stammerådet hadde avsagt dødsdom (men sannsynligvis med rådets billigelse, da det ikke ble gjort noe for å straffe drapsmennene). John Ridge ble trukket ut av sitt hus og drept med 43 knivstikk. Boudinot blev skutt ned på åpen gate, mens hans bror, Stand Watie som også var dødsdømt, klarte å unnslippe. Major Ridge selv ble skutt mens han var på vei til Arkansas. Major Ridges drapsmenn var Bird Doublehead og dennes halvbror, James Foreman som i 1842 selv blev drept av Stand Watie. Bird Doublehead var sønn av den høvdingen, Doublehead, som Ridge selv hadde drept for nøyaktig samme forseelse 32 år tidligere.

I mange år etter drapene på Ridge og hans slektning var stammen splittet i to fraksjoner, de som holdt med ridgistene og de som holdt med rossistene og det utviklet seg til en virkelig borgerkrig mellom de to fraksjoner som varte fra 1840 til 1846, og selv etter at Oklahoma ble stat i 1907 fortsatte uenigheten mellom de to grupper.

Major Ridge ligger begravet på Polson Ridge-Watie Cemetary i Delaware County i Oklahoma sammen med nevøen Stand Watie. Ridges barnebarn, John Rollins Ridge, ble senere anerkjent som den første indianske romanforfatter.^[6]

• Ehle, John. Trail of Tears: The Rise and Fall of the Cherokee Nation. New York 1988.