Monoteisme

Monoteisme (fra nylatin monotheismus; av monos, «alene, eneste», og en avledning av gresk theos, «gud»)^[1][2] er den religiøse troen og forestillingen på at det bare er én guddom, et all-høyeste vesen som er universelt referert til som Gud.^{[3][4] [5]} Det kan skilles mellom eksklusiv monoteisme, der den ene Guden er en singulær eksistens,^[6] og både inkluderende og pluriform monoteisme, der flere guder eller gudfryktige former er anerkjent, men hver postuleres som forlengelser av den samme Gud.^[7] Det motsatte av monoteisme er polyteisme (fra fransk polythéisme, til gresk polytheos, «mange guder») ^[8]

Monoteisme skiller seg fra henoteisme, et religiøst system der den troende tilber én Gud uten å benekte at andre kan tilbe forskjellige guder med lik gyldighet (betegnelsen ble innført av religionshistorikeren Max Müller i 1867),^[9] og monolatrisme, anerkjennelsen av eksistensen av mange guder, men med konsekvent tilbedelse av bare én guddom.^[10] Begrepet monolatri^[11] ble kanskje først brukt av Julius Wellhausen.^[12]

Monoteisme kjennetegner tradisjonene fra bábismen, bahá'í-troen, cheondoismen, kristendommen,^[13] deisme, drusismen,^[14] eckankar, sikhismen,^[15] noen sekter av hinduismen (som shivaisme og vaishnavisme),^[16] islam, jødedom, samaritanisme, mandaeisme, rastafari, seichō-no-Ie, tenrikyo, og jesidismen.^[17] Elementer av monoteistisk tankegang finnes i tidlige religioner som atenisme under farao Akhnaton i oldtidens Egypt, zoroastrianisme, og kinesisk folkereligion.^[7]

Ordet monoteisme kommer fra det greske μόνος, monos^[18] som betyr «enkelt», og θεός (theos)^[19] som betyr «gud».^[20] Det engelske uttrykket ble først brukt av den engelske filosofen Henry More (1614–1687).^[21]

Oppfattelsen om at guden etter skapelsen har handlet i historien kalles teisme, mens oppfatningen om at han ikke har påvirket verden etter skapelsen kalles deisme.

Tidlige monoteistiske religioner, som opprinnelig var monolatriske, er zoroastrisme, jødedommen og soltilbedelsen farao Akhnaton introduserte i Egypt. Zarathustra som levde for ca. 2 500–3 000 års siden og Akhnaton som levde for ca. 2 400 år siden regnes som verdens første kjente monoteistene. Akhnaton avskaffet den egyptiske polyteismen og satt igjen med solguden Aton, i form av en abstrakt solskive, som eneste gud. Det er ulike oppfatninger om Muhammed også opprinnelig aksepterte at det fantes andre guder – se egen artikkel om sataniske vers.

Monoteistiske religioner har preget den vestlige kulturen i de siste årtusener. De to største religionene i verden i dag er monoteistiske, men i et videre kulturhistorisk perspektiv har polyteismen historisk sett vært mer utbredt. Det er et spørsmål om den katolske og de ortodokse kirkenes dyrkelse av helgener og engler viser til en de facto praktisering av polyteisme.

Hinduismen er en samling beslektede religioner som oppsto på det indiske subkontinentet og har en rekke uttrykk og inkorporerer et usedvanlig mangfoldig spekter av tro, ritualer og praksiser.^[22] Hinduismen blir som regel beskrevet som polyteistisk. Mange hinduer oppfatter imidlertid de mange gudene som manifestasjoner av en eneste gud, og de blir sett på som en måte å gjenkjenne denne uhåndgripelige og vanskelig definerbare guden.^[23] Det finnes også monoteistisk hinduisme hvor Vishnu regnes som den eneste Gud og Krishna som den perfekte inkarnasjon eller avatar. Bhakti er det samme som ubetinget monoteisme.

• Kristendom
• Islam
• Candomblé
• Bahai
• Jødedommen
• Zoroastrisme
• Samaritanernes religion
• Deler av sikhismen

• (en) Monotheism – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• «Monotheism», sitater om monoteisme Wikiquote.org