[go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

MS «Gann»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
MS «Gann»
MS «Gann»
Generell info
Andre navnMS «Narvik» (1982–2007)
SkipstypeHurtigruteskip (1982–2007)
Skoleskip (2007)
Bygget1982 ved Trondhjems Mekaniske Værksted (byggenr. 827)
Flaggstat1982–2007: Norges flagg Narvik
2007–: Norges flagg Stavanger
RegisterMS «Gann»
EierOfotens Dampskibsselskab
RederiODS (1982–1988)
OVDS (1988–2006)
Hurtigruten ASA (2006–2007)
Unge Sjømenns Kristelige Forening (2007–)
Kjølstrekking1. juni 1981
Sjøsatt27. mai 1982
Døpt16. desember 1982
Overtatt
Jomfrutur17. desember 1982
KallesignalLLNV
IMO‑nr.8019344
MMSI‑nr.258210000
Tekniske data[a]
Skrogmaterialestål
Lengde108,60 meter, 108,6 meter
Bredde16,50 meter
Dypgående3,67 meter
Toppfart17,7 knop
Hovedmaskin2 Bergen KVM-16 dieselmotorer
Ytelse6 400 bhk (totalt)
Tonnasje6 257
Lasteevne1 836 tonn
Passasjerer550

a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

MS «Gann», tidligere MS «Narvik», er et tidligere hurtigruteskip som ble overlevert Ofotens Dampskibsselskab i desember 1982. Skipet ble bygd ved Aker Trøndelag og hadde en kjøpesum på 159 millioner kroner. «Narvik» gikk i fast trafikk som hurtigruteskip i perioden 1982 til 2007. I februar 2007 ble hun overtatt av Rogaland videregående sjøaspirantskole og ble omdøpt MS «Gann».

Ett av tre «mellomgenerasjonsskip»

[rediger | rediger kilde]

Etter flere års diskusjoner og tautrekking mellom Samferdselsdepartementet og hurtigruterederiene, ble det i november 1980 kontrahert tre nye hurtigruteskip. Skipene skulle bli nærmest identiske i utseende og innredning, og er senere blitt kalt «mellomgenerasjonsskipene». Konsesjonene på de tre skipene gikk til rederiene Vesteraalens Dampskibsselskab (VDS), Troms Fylkes Dampskibsselskap (TFDS) og Ofotens Dampskibsselskab (ODS).

ODS kontraherte skipet sitt ved Trondhjems Mekaniske Værksted (TMV), og den 16. desember 1982 ble skipet døpt MS «Narvik» av Anne-Marie Pleym. MS «Narvik» ble satt inn i hurtigrutetrafikk 17. desember 1982 på sørgående fra Harstad, og erstattet MS «Håkon Jarl» fra 1952.

Da mellomgenerasjonsskipene ble prosjektert var det lagt stor vekt på godsbefordring, og skipene hadde et åpent lastedekk og kran på akterskipet. Designet tillot frakt av containere, men det gikk på bekostning av arealet tilgjengelig for passasjerer. Allerede sommeren 1983 ble det klart at skipet hadde for liten passasjerkapasitet, og i 1987 ble det inngått avtale med Motorenwerk Bremerhaven i Tyskland om ombygging av skipet. I 1988 fusjonerte Ofotens Dampskibsselskab med Vesteraalens Dampskibsselskab, slik at Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab ble til. I 1989 ble MS «Narvik» ombygd med en prefabrikkert passasjerseksjon der lastedekket hadde vært tidligere, og en panoramasalong ble lagt til på øverste dekk, slik som MS «Midnatsol» har. Ombyggingen kostet 45 millioner kroner, og økte lugarkapasiteten med 140 køyeplasser. 16. april 1991 grunnstøtte MS «Narvik» på Smørholmskjær på Trøndelagskysten. Skaden ble utbedret ved Fiskerstrand Verft, og skipet var ute av trafikk i over seks uker. I 1995 ble skipet oppgradert ved Haugesund Mekaniske Verksted. I 2006 ble OVDS og TFDS fusjonert, og selskapene ble til Hurtigruten ASA. Fra 1. til 21. oktober 2006 ble skipet leid ut til Norsk Hydro som hotellskip, og i desember samme år ble salgsavtale med Unge Sjømenns Kristne Forening, Stavanger inngått. Salgssummen var 62 millioner kroner. 21. februar 2007 ankom skipet Bergen etter sin siste rundtur som hurtigrute, og ble formelt overtatt av USKF og omdøpt til MS «Gann».

Hurtigruteskipet «Narvik»

[rediger | rediger kilde]

Ved levering var MS «Narvik»s tonnasje 4 072 bruttoregistertonn, 2 076 nettoregistertonn, og lasteevnen var 1 160 dødvekttonn. Skipet hadde innvendige lasterom med lasteport på babord side. På akterskipet var det en åpen dekksplass med en 15 tonns kran og plass til 22 20-fots containere. Etter ombyggingen i 1989 var tonnasjen 6 257 bruttoregistertonn, 2 252 nettoregistertonn, og lasteevnen var 762 dødvekttonn. Hovedmaskinene er to 16-sylindrede Bergen KVM-16 dieselmotorer som driver hver sin propell. Oppgitt ytelse er 6 400 hestekrefter tilsammen, noe som ga en toppfart på 19 knop på prøveturen. Skipet er også utstyrt med 2 stk. Brunvoll SPT-VP sidepropeller i baugen med ytelse 401 hestekrefter hver.

MS «Narvik» var ved levering sertifisert for 410 passasjerer i innenskjærsfart. Køyekapasiteten var 178. Etter ombyggingen i 1989 var skipet sertifisert for 580 passasjerer, og køyekapasiteten var økt til 312. Skipet hadde panoramasalong midtskips på øverste dekk, romslig resepsjon, og hydraulisk utfellbar landgang.

Skoleskipet «Gann»

[rediger | rediger kilde]

I 1947 ble Unge Sjømenns Kristelige Forening grunnlagt i Stavanger. Initiativtakeren Claus M. Høie hadde som visjon å «nytte maskindrevet fartøy for å gi unge gutter et godt grunnlag for sitt eget yrke på kristelig grunn». Foreningen drev per 2008 Rogaland videregående sjøaspirantskole samt Gannturene. Fra kursene ble igangsatt i 1949 hadde per 2008 over 12 000 sjøfolk blitt utdannet i Gann-systemet. I 1994 ble Rogaland videregående sjøaspirantskole inkludert i det vanlige skolesystemet. I 1994 hadde skolen rekordmange søkere: 488 personer kjempet om 105 plasser. Skolen tilbyr elevene videregående 1 kurs, teknikk og industriell produksjon (TIP) og elektro, samt videregående kurs 2, maritime fag med fordypning på dekk eller maskin. Elevene er bosatt på skipet og inntar samtlige måltider der. I 2008 hadde skipet søkere fra alle fylker med unntak av Finnmark.

Navnet «Gann» har siden 1951 vært brukt suksessivt på alle Rogaland videregående sjøaspirantskoles skoleskip. Det tidligere hurtigruteskipet MS «Narvik» er det sjette skoleskipet i rekken, og ble satt inn som skoleskip i 2007. Det avløste det forrige «Gann» som var det tidligere hurtigruteskipet MS «Ragnvald Jarl». Om sommeren er «Gann» i cruisetrafikk. Nordkappturene er populære. Turene utgjør en viktig del av driftsinntektene; det øvrige blir finansiert av staten.

I 2021 ble skipets fremdriftssystem betydelig oppgradert. Det ble montert HSG-generatorer på hovedmotorene og en batteripakke. Skipet fikk nytt maskinkontrollrom og alle alarmsystemer ble digitale. Ombyggingen gjør at skipet sparer mye brennolje - og har helt nye muligheter til å optimalisere energibruken.

Tidligere skoleskip

[rediger | rediger kilde]

Bildegalleri

[rediger | rediger kilde]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Dag Bakka jr. – Hurtigruten, sjøveien mot nord (side 184). Seagull Publishing 2003 – ISBN 82-91258-17-1
  • Mike Bent – Coastal Express: The Ferry to the Top of the World (engelsk). Conway Maritime Press Limited, 1987. ISBN 0 85177 446 6
  • Knut Kjærstad – På tokt med Gann 1999

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata