Ibadi

Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

Ibāḍī (arabisk: الاباضية ; al-Ibāḍiyyah) eller ibāḍisme er en form for islam som skiller seg fra både sunni- og sjiaislam. Ibāḍīer, ca. én prosent av muslimene, utgjør omtrent tre fjerdedeler av befolkningen i Oman og også et flertall på Zanzibar, og det finnes også ibāḍīer i Nafusa-fjellene i Libya, M'Zab-dalen i Algerie, Djerba i Tunisia og noen andre steder i Øst-Afrika. Det khawarjiske Rustamid-dynastiet i al-Maghrib var også ibadisk.

Ibāḍī skal ha vært en av de eldste islamske retningene, og ble visstnok grunnlagt mindre enn femti år etter profeten Muhammads død. Noen historikere tror at betegnelsen utviklet seg fra en islamsk sekt kjent som khawarijiter, som hadde sitt opphav i det sjuende århundre, men ibāḍīene selv nekter enhver relasjon til disse.

Navnet kommer fra 'Abd Allah ibn 'Ibaḍ at-Tamini, men sektens tilhengere mener dens sanne grunnlegger var Jabir ibn Zaid al-'Azdi. Ibāḍīer regnes som konservative muslimer, og de viktigste forskjellene fra sunniislam, er troen på at muslimene ikke vil se Gud på dommedag, at de som kommer til Helvete vil forbli der for alltid og at Koranen ble skapt av Gud på et bestemt tidspunkt. Ibāḍīene har også et annet syn på kalifene, og har færre ahadith enn sunniene.