Folldal

Folldal
Land		Norge
Fylke		Innlandet
Status		kommune
Innbyggernavn		folldøl
Grunnlagt		1. januar 1914
Adm. senter		Folldal
Areal  – Totalt  – Land  – Vann		1 276,88 km²[3] 1 260,08 km²[2] 16,8 km²[2]
Befolkning		1 519[4] (2023)
Bef.tetthet		1,21 innb./km²
Antall husholdninger		725
Kommunenr.		3429
Høyeste topp		Rondslottet (2178,2 moh.)[1]
Nettside		nettside
Ordfører		Egil Eide (2011–2015) Hilde F. Tveråen (2015–2019) Kristin Langtjernet (2019–) (parti: Arbeiderpartiet)[5]
Varaordfører		Tommy Kristoffersen (Ap) (2023)
Folldal 62°11′57″N 10°02′07″Ø
Folldal på Commons

Folldal er en kommune i Østerdalen i Innlandet. Den grenser i nord til Oppdal og Tynset, i øst mot Alvdal, i sør mot Stor-Elvdal, Sør-Fron og Sel, og i vest mot Dovre. Gruvedriften ved Folldal Gruver hadde avgjørende betydning for Folldals utvikling fra 1700-tallet og fram til den siste gruva stengte i 1993. Administrasjonssenteret i Folldal kommune er tettstedet Folldal.

Folldal kommune har landets høyest beliggende kommunesenter (712,5 meter over havet) og preges av storslått natur med fjell og vakre seterdaler. Bygda ligger ved foten av Rondane og Snøhetta. Området har også mange interessante spor etter siste istid, så vel som fra de første fangstkulturene. Innen kommunen finnes Norges lengste seterdal (55 kilometer), Einunndalen. I Einunndalen er det fortsatt aktiv setring om sommeren på setere bygd allerede på 1700-tallet. Nesten halvparten av kommunens areal er vernet gjennom landskapsvernområder og nasjonalparker. Deler av Rondane nasjonalpark og Dovre nasjonalpark ligger i Folldal.

Folldalen er en sidedal til Østerdalen og Folla er en viktig sideelv til Glomma. Navnet betyr trolig «den brede». Litt øst for gruven og tettstedet går en dialektgrense der det snakkes østerdalsdialekt i nedre Folldal og gudbrandsdalsdialekt i øvre Folldal. Bakgrunn for dialektgrensen var tilflytting fra henholdsvis Østerdalen og Gudbrandsdalen.^[6]

Folldal har stabilt innlandsklima med lite nedbør (blant de tørreste i Norge), svært kalde vintrer(ofte blant de steder i Norge med lavest minimumstemperatur om vinteren) og relativt kjølige somrer grunnet kommunens høyde over havet. Det er betydelige forskjeller mellom dag- og nattetemperaturen i sommerhalvåret. Normalverdier for perioden 1961−1990 er gitt i tabellen nedenfor. I mars 2018 ble det målt - 41,8 grader i Folldal (Fredheim gård). Dette er den laveste marstemperaturen registrert i Sør-Norge.^[7]

Normaler for Folldal (710 moh.)[8]	Jan	Feb	Mar	Apr	Mai	Jun	Jul	Aug	Sep	Okt	Nov	Des	År
Temperaturnormal (°C)	-13,2	-11,0	-5,9	-1,0	5,6	10,1	11,3	10,0	5,2	0,9	-7,0	-11,2	-0,5
Nedbør (mm)	17	13	12	13	26	51	70	54	37	28	23	20	364

I januar 2010 ble det uoffisielt målt −45,6 °C på Grimsbu i Folldal.^[9] På samme sted ble det målt 52 kuldegrader nyttårsdagen i 1979. Sistnevnte ville vært Norgesrekord dersom målingen var offisiell.^[10]

Se også utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Folldal.

Parti	Prosent		Stemmer		Mandater		Medlemmer av formannskapet
	%	±	totalt	±	totalt	±
Arbeiderpartiet	51,2	+10,4	472	+64	9	+2	4
Senterpartiet	29,8	−9,0	274	−111	5	−1	2
Folldalslista	11,7	+11,7	108	+108	2	+2	1
Rødt	7,3	−1,9	67	−24	1	−1
Andre		−11,2		−111		−2
Valgdeltakelse/Total	74,6 %		928		17		7
Ordfører: Kristin Langtjernet (Ap)				Varaordfører: Tommy Kristoffersen (Ap)
Merknader: Kilde: [11] og [12]

Det er tre kirker i Folldal. Folldal kirke ble først oppført i 1751. Før det måtte folldølene reise til Dovre eller Lilleelvedalen (Alvdal) for å få utført kirkelige handlinger. Kirken var en korskirke med tårn over midtpartiet. Denne ble revet i 1881, og erstattet av en langkirke som fortsatt er i bruk. Kirkens altertavle er fra den første kirken, men skal opprinnelig ha tilhørt en gammel kirke i Fron. Dalen kyrkje ligger nord i bygda og ble bygget i 1935 etter initiativ av Dalen og Slåens kvinneforening. Egnund kapell ble bygget i 1975 som en gave gitt til Egnund krets av Magne Mortensson. Denne ligger sør i Folldal, i rolige omgivelser i skogen.

Næringslivet i Folldal var frem til nedleggelsen av gruvedriften i 1993 dominert av bergverk og primærnæringene jord- og skogbruk. Landbruket står fortsatt sterkt og utgjør i dag 20 % av sysselsettingen. Jordbruksarealet består hovedsakelig av eng og beite, og inntektene på gardene kommer derfor fra husdyrhold. Rike fjellbeiter og gode seterbilveier gjør at seterbruket har stor betydning. Klimaet gjør at skogbruket er av relativt lite omfang, men malmfuru danner grunnlag for en utstrakt trebearbeidings-virksomhet, blant annet innen lafting. Folldal kommune er den største arbeidsgiveren i bygda.

Det er ikke dokumentert fast bosetning i Folldalen før svartedauden. Fra 1620 ble de første gårdene i Øvre Folldal ryddet av tilflyttere fra Dovre. Folldalen hadde fin slåttemark langs Folla, vide beiter og god tilgang på tømmer. Rydningsgårdene lå i kongens allmenning og de første bygslene (festeløyve) ble gitt av fogden rundt 1640. Øvre Folldal sognet opprinnelig til kirken i Dovre og kirkeveien gikk gjennom Grimsdalen. Bøndene i Øvre Folldal hadde arbeidsplikt på kirkegårdsmuren i Dovre inntil bygda fikk egen kirke i 1748.^[13] Gårdene i nedre Folldal ble ryddet av tilflyttere fra Glåmdalen.^[14] Gårdene ligger på rundt 700 meter over havet eller høyere. Det var lite bosetning før begynnelsen av 1700-tallet. Gruvearbeiderne fikk jord og ryddet små plasser som ble utvidet til gårder.^[15]

Fra 1735 til 1863 hørte Alvdal og Nedre Folldal til Tynset prestegjeld og presten holdt 6 gudstjenester årlig i kirken der. Øvre Folldal og Dovre hørte til Lesja og presten i Lesja kom 6 ganger årlig for å holde gudstjeneste.^[16] Øvre Folldal hørte til Gudbrandsdalen sorenskriverembete.^[14]

Lenge før det ble fast bosetting i Folldal ble området ofte besøkt av fangstmenn som jaktet på rein. Det finnes nærmere 1000 dyregraver i Folldal og rester av et større massefangstanlegg er datert til 1200-tallet. Også andre steder i Rondane er det massefangstanlegg og dyregraver som vitner om omfattende fangst av rein. En fangstgrop sør i bygda er utgravd og datert til 900-tallet.

Ifølge lokale sagn var den første folldøl en mann som var lyst fredløs; Torkjell Barfrost. Et boplassfunn fra slutten av 900-tallet knyttes til sagnet. Ifølge Færøyingesaga skal Sigmundur Brestisson og fetteren Tóri Beinisson ha gått seg vill i en snøstorm på Dovrefjell da de var på vei for å møte Håkon jarl av Norge. De skal da ha møtt Torkjell Barfrost og ble boende hos ham, kona Ragnhild og dattera Turid i seks år før de dro videre. Sigmundur Brestisson og Tóri Beinisson skal senere ha talt Torkjells sak på Frostatinget slik at Torkjell ble frikjent og ble sysselmann i Orkdal. Torkjells datter Turid giftet seg med Sigmundur Brestisson og flyttet med ham tilbake til Færøyene.

Gruvedrift har hatt avgjørende betydning for Folldals utvikling fra 1700-tallet og fram til i dag. Folldal Verk leverte kobber, sink og svovel. Folldal hovedgruve, Gammelgruva, startet formelt opp i 1748.^[17] I perioder sysselsatte gruva opptil 550 personer. I tiden fram til 1878 ble malmen fraktet med hest til Lovise smeltehytte i Alvdal. Fra 1878 til 1906 var det et opphold i driften. Ved oppstartingen igjen i 1906 ble malmen fraktet med taubane den samme strekningen. Den 34 km lange taubanen var Nord-Europas lengste. Hovedgruva ble nedlagt i 1941 da den var tom. Virksomheten ble drevet på flere andre forekomster i området frem til 1968. Da ble gruvedrift og oppredning flyttet til Tverrfjellet på Hjerkinn, i Dovre kommune, ca. 30 km fra Folldal sentrum. Virksomheten der ble nedlagt i 1993.

Folldal kommune inngikk i Hedmark fylke inntil sammenslåingen med Oppland til Innlandet i 2020.

Det er rik anledning til å utøve jakt (elg, rein og rype), fiske og friluftliv for alle innbyggere. Om vinteren finnes det et vidstrakt løypenett for skiaktiviteter. Folldal byr også på aktiviteter som elvepadling, ridning, hundekjøring, isklatring, juving og moskusfesafari.

Idrettslaget Folldal IF har aktive grupper innen fotball, håndball, skiskyting, langrenn, hopp og orientering.

I Folldal finnes også en motorcrossbane hvor det er mulighet til å leie crossykkel på treningsdagene.

Folldalsdagene arrangeres hvert år siste helg i juli, med blant annet hundeutstilling og konserter.

Månedsbladet Folldals Marked utgis i Folldal.

Folldal Gruver er kommunens tusenårssted.

• Folldal Gruver (kulturminnesmerke)
• Folldal Bygdetun (Uppigard Streitlien)
• Stormoegga Skiarena

• Knud Øyen (1865–1942), justisminister (H) 1926–1928, fylkesmann i Hedmark 1926–1935
• Olav Dalgard (1898–1980), forfatter, filmregissør, kunsthistoriker, president i Human-Etisk Forbund 1965–1977
• Oddmund Husum (1919–1998), direktør ved Folldal gruver
• Arne Kjølle (1925–), sivilingeniør og professor ved NTNU
• Trond Furuhovde (1939–2006), generalmajor og fredsmekler
• Hans Einar Krokan (1945–), prisbelønnet kreftforsker, professor ved NTNU
• Sverre Morken (1945–), norsk grafiker/gravør og frimerkekunstner
• Thomas Breen (1972–), stortingsrepresentant (Ap) 2009–2013

Folldal har egen småflyplass, Grimsmoen flyplass, Folldal, med ICAO-kode: ENGN, grusbane 1 000 m lang, høyde over havet: 2 263 fot, rullebaneretning 07–25, radiofrekvens 123,500 MHz.

Plassen ligger på Grimsmoen. På grunn av fjellbølger som dannes av nærliggende fjellpartier, brukes plassen en del til seilflyging.

• Bjarne Øygarden, red. (1993). Hedmark: Vegviser til kultur og opplevelser. Hamar: Hedmark fylkeskommune. s. 126–128. ISBN 82-7518-036-8. 

• Offisielt nettsted
• (en) Folldal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (no) «Folldal» i Store norske leksikon
• (no) Kommunefakta Folldal - Statistisk sentralbyrå
• (no) Folldalsportalen
• (no) Stiftelsen Folldal Gruver