[go: up one dir, main page]
Hopp til innhold

Elbil

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En Tesla Model S til lading.
Foto: David van der Mark
Th!nk var en norsk elbil som ble produsert i forskjellige varianter fra 1991 til 2011.
Foto: Mario Roberto Duran Ortiz
Elektriske biler er ikke noe nytt

En elbil eller elektrisk bil er en bil som drives av elektrisitet. Energien til framdrift lagres som regel i batterier, men også svinghjul og kondensatorer har blitt eller blir benyttet.

Elektrisk drift var forholdsvis vanlig i den tidlige bilhistorien fra midten av 1800-tallet og fram til begynnelsen av 1900-tallet. Batterier var oppfunnet på 1700-tallet og el-motoren på 1800-tallet. Rundt år 1900 stod elbiler for rundt en tredjedel av bilsalget i USA mens damp og bensin stod for resten. I enkelte byer og hos noen taxi-selskaper fantes et system for bytte av batteri for å slippe ventetid på lading. På grunn av begrenset rekkevidde og dårlig motorytelse, ble elektriske biler utkonkurrert av bensinbiler og da spesielt Ford Model T fra 1909.

Tidlig på 2000-tallet økte interessen for elektriske biler på ny etter at flere ble oppmerksomme på problemene rundt forurensing fra forbrenningsmotorer, både lokalt i utslipp av bl.a. NOx og støy, og globalt der utslipp av CO2 varmer opp klimaet. Nyutviklet batteriteknologi bidro også til dette og da spesielt oppfinnelsen og forbedringene av moderne litiumionbatterier utover 1990-tallet og senere. Dette har gjort moderne elektriske biler til et aktuelt alternativ til bensin- og dieseldrevne biler for mange. Økt rekkevidde, tilgang til lading og en synkende kostnadstrend for stadig kraftigere batteripakker har bidratt til dette. Det er store forventninger til den videre utviklingen av elbiler som et miljøvennlig og energieffektivt framkomstmiddel.

Norske myndigheter har innført en rekke goder for elbiler, bl.a. fritak fra merverdiavgift og engangavgift, gratis eller redusert pris for bompassering og at elbilene (med noen unntak) kan kjøre i kollektivfelt.

I tillegg til elbiler har også hydrogenbiler med brenselceller de samme godene som elbiler. Disse omdanner gass fra egne hydrogenstasjoner til elektrisitet til en el-motor som driver bilen.

Fra midten av 90-tallet er det også solgt biler med hybriddrift der Toyota Prius og Honda Insight var tidlig ute med populære modeller. Hybridbiler har både elmotor og forbrenningsmotor. Etter 2010 har det også kommet en rekke ladbare hybridbiler på markedet som kan kjøre noen mil kun på strøm. Hittil har ikke hybridbiler fått noen av de godene som rene elbiler har med unntak av redusert engangsavgift.[1]

Bruk og begrensninger

[rediger | rediger kilde]

80–95 prosent av tilført energi på en elbil benyttes til fremdrift, mot bensinbilens ca. 25–30 prosent og litt høyere for diesel.[2] Energien lagres i batterier, og virkningsgraden til disse er derfor også viktig. Litium-ionbatterier kan ha over 90 prosent virkningsgrad, mens blybatterier ligger på mellom 75 og 85 prosent.[3] Samlet virkningsgrad er 60–85 prosent for elbil.[4]

Virkningsgraden for kraftverket som leverer strøm, overføringstap og tap i batterilader, inngår også i regnestykket. Kullkraftverk har en virkningsgrad på 30 prosent, mens gasskraftverk har over 50 prosent, og fornybar energi noe høyere.[5] Tilsvarende for brenselceller må virkningsgraden, lagring og transport av hydrogen tas med.

Selv om den elektriske motoren i seg selv har høy virkningsgrad, er det uklart hva virkningsgraden for hele kjeden blir. Elbil gir lave eller ingen utslipp lokalt, men kan bidra til klimautslipp ved produksjon av nødvendig elektrisk energi eller hydrogen.

Siden elbiler ikke slipper ut partikler lokalt, er de godt egnet til bytrafikk. I tett trafikk i trange bygater gir dermed elbilen fordeler. På grunn av begrenset rekkevidde, passer elbilen best i situasjoner hvor man forflytter seg korte avstander om gangen, som for eksempel i et bymiljø. Det har også blitt skissert hvordan elbiler kan brukes effektivt i et bildelingssystem.[6]

Strømutgiftene for kjøring med elbil per km er lave i Norge hvor prisen for elektrisk energi er lave. Typisk forbruk for nyere elbiler ligger på mellom 1,0 og 2,5 kWh per mil. Strømprisene vil i likhet med bensinprisene variere, men elbileiere kunne med 2015-priser forvente å kjøre én mil for under 2 kroner forutsatt at bilen ble ladet på eget strømnett. I mange byer er det satt ut ladestolper[7] som tilbyr gratis eller billig lading for elbiler. Bilprodusenten Tesla tilbyr også gratis lading, men da med et begrenset nett av ladestasjoner. De som utelukkende kan basere bilbruken på disse, vil altså bare ha kostnader til dekk, reparasjoner, service og avskrivning.

Motsatt vil det forholde seg for elbilister som baserer seg på lading på hurtigladestasjon.[8] Prisene her varierer, men ligger hos to av de store leverandørene i Norge, Fortum og Grønn Kontakt på 2,50 kroner per minutt (2015).[9] Hurtigladerne leverer ofte 50 kW, så prisen per kWh blir i et slikt oppsett på 3 kroner, som følgelig gir en driftskostnad på mellom 4,50 og 7 kroner per mil avhengig av biltype og kjøremønster.

Li-ion-batterier har vært kostbare og har medført at få bilprodusenter har utstyrt biler med store nok batterier til å kunne konkurrere med bensinbilenes rekkevidde. Prisene på batterier falt imidlertid kraftig i perioden 2010–2015. Bilprodusenter er tilbakeholdne med å røpe de reelle kostnadene for batteriene, men uavhengige analyser anslo kostnadene i 2010 til å ligge rundt 1000 dollar per kWh.[10] Tilsvarende analyser gjort i 2015 viser anslag på mellom $200 og $300 per kWh, enkelte også lavere enn dette. En investorkonferanse som den amerikanske bilprodusenten General Motors holdt i oktober 2015, avslørte at man baserte produksjonen av den kommende elbilen Chevrolet Bolt på at batteriprisene kom til å ligge på $145/kWh ved inngangen til 2016.[11]

En sammenligning gjort av DinSide i 2007 kom elbilene bedre ut enn bensinbilene.[12] Aftenposten fant i 2010 også at elbil var mer økonomisk enn bensinbil dersom man bor i bystrøk og kjører mye.[13]

En ulempe vinterstid med den høye virkningsgraden til elbiler er at det ikke genereres spillvarme. Dermed må andre kilder må benyttes for å varme opp kupeen og vinduene. I nyere tid har de fleste elbiler som importeres til Norge innebygget varmepumpe som sterkt reduserer hvor mye av batteriets kapasitet som brukes til oppvarming.

Brannsikkerhet

[rediger | rediger kilde]

Det brenner sjeldnere i elbiler enn det gjør i konvensjonelle biler som går på fossilt drivstoff. Når det skulle brenne i en elbil er det svært sjelden at batteriet er årsaken.[14]

Et brannteknisk institutt vurderte i 2016 at brann i elbiler har potensielt lang slokketid og høyt vannforbruk.[15]

Transportarbeid

[rediger | rediger kilde]

For å øke rekkevidden til en elbil før den må lades, kan man øke størrelsen på batteriet.[16] En tyngre bil vil på sin side vil ha større energiforbruk, og derfor må gjøre større transportarbeid målt i tonnkilometer. Til småkjøring i by kan det derfor være mer miljøvennlig med mindre batteripakker hvilket gir en lettere bil som må lades oftere.

Det har blitt rapportert at den økende andelen elbiler i Norge har trekt ned klimagassutslippene per personkilometer for personbiler.[17][bør utdypes]

Entusiaster og miljø rundt bilene

[rediger | rediger kilde]

Brukte elbiler har et aktivt miljø av entusiaster som drifter og vedlikeholder biler bygget rundt tusenårsskiftet. Det finnes egne diskusjonsfora, en elbilwiki og forum[18] som brukes til å kommunisere og utveksle informasjon rundt disse bilene.

Miljø og klima

[rediger | rediger kilde]

En av de største miljøgevinstene med elbil er at den i bruk ikke gir lokale utslipp. Hvor mye bilen i virkeligheten genererer av utslipp i bruk er avhengig av hvor stor andel utslippsfri energi som brukes til å lade batteriene. Færre bevegelige deler gjør det også enklere å produsere en elbil, og dermed muligheten for mindre energiforbruk til transport og fremstilling av komponenter. Det totale karbonavtrykket ved produksjon er likevel høyere enn for en bil i samme størrelse drevet av bensin/diesel ettersom fremstillingen av batterier er svært ressurskrevende. En rapport utgitt av Union of Concerned Scientists[19] viser at elbiler har en stor klimagevinst totalt sett alle forhold tatt i betraktning. Når bilene vrakes, har en mellomstørrelse bensinbil i snitt stått for et klimagassutslipp på 57 tonn, mens en elbil i samme størrelse i snitt har stått for 28 tonn.[20]

Ettersom en stadig større andel av energien blir utslippsfri, vil også det totale utslippet fra elbiler synke og teoretisk nærme seg null når bilproduksjon, fremdriften og resirkulering[21] baseres på utslippsfrie energikilder. Med dagens energimiks i Norge kommer nesten hele strømforsyningen fra vannkraft,[20][22] og det kan dermed hevdes at elektrifiseringen av transport i Norge er gunstig for redusere klimautslippene. Dette må likevel veies opp mot hvor mye ren kraft Norge eksporterer ut av landet ut fra tankegangen om at forbrukt strøm innenlands vil gi tilsvarende økt forbruk av ikke-miljøvennlige energikilder i land vi ellers kunne eksportert kraften til. Samtidig viser prognoser at det er rom for utbygging av betydelig mer fornybar kraft i Norge,[23] og at det nordiske markedet vil få et betydelig overskudd av fornybar kraft fram mot 2020.[24] I hvor stor grad industrien får til gjenbruk av stoffer i utgåtte batterier til bruk i masseproduksjonen av nye batterier vil også påvirke hvordan det totale klimaregnskapet ser ut for elbiler. Levetiden for batteriene har også være omdiskutert. Et omtrentlig tall noen har anslått er 1000 ladesykluser før batterikapasiteten er redusert til 70% av da det var nytt. 70% etter fem eller åtte år er forøvrig også typiske tall for garantiene man får ved nybilkjøp hos noen merker. For en bil med rekkevidde 400 km i snitt over batteriets levetid tilsvarer tusen ladesykluser 400 000 km. Her spiller type batterikjemi inn, noe tilfeldigheter og en del hvordan bruksmønster på kjøring og ladingen har vært. Å hurtiglade ofte (likestrøm, DC) sliter mer på batteriene enn typisk hjemmelading eller annen saktelading mellom 3 og 22 kW (vekselstrøm, AC) på ladestolper i gaten. Å lade ofte opp til 100% gir også mer slitasje så flere bilmerker har fått innstillinger og app'er som lar sjåføren sette ladegrensen til et valgfritt tall der 80% er vanlig å bruke. En "aktiv" kjørestil med mye aksellerasjon og mye brems mener noen at også sliter mer på batteriet, men det er omdiskutert, at det sliter mer på dekkene og andre trafikanters tålmodighet er mindre diskutabelt.

Ved å kjøpe opprinnelsesgarantier kan man sikre at ladestrømmen kommer fra fornybare energikilder, som f.eks. norsk vannkraft. Men selv der strømmen kommer fra lite miljøvennlige kraftverk (kull/olje/gass) vil det likevel bli en miljøgevinst siden slike kraftverker utnytter energikildene bedre enn om den forbrennes i en bilmotor. I tillegg gjør det faktum at elbilen ofte blir bil nummer to, at bil nummer en brukes mindre til småkjøring. Dette medfører ytterligere redusert utslipp av klimagasser for dem som fremdeles trenger to biler.

Det kreves mer energi for å lage en elbil enn en bil med forbrenningsmotor.[25][26] Tyske ADAC regnet i mars 2018 på utslippet fra biler for hele bilens levetid, og i Norge ble det fokusert på at en Tesla Model X må kjøre 580 000 km på kull-kraft før den har lavere totalutslipp av CO2 enn en Mercedes E 220 med dieselmotor.[27][28][29] Mindre biler trenger, ifølge ADAC, å kjøre mellom 45 000 km og 111 000 km før det økte klimaavtrykket i produksjonen utlignes av lavere forbruk. Dersom det brukes vannkraft eller en annen strømkilde uten CO2 vil elbiler (per 2018) ha lavere totalt CO2-avtrykk etter å ha kjørt mellom 140 00 km og, for de største bilene som Tesla-X, 70 000 km.[30] I 2022 var batteriproduksjonen blitt mer energieffektiv, men batteriene var også større, men i gjennomsnitt slapp en elektrisk bil ut bare en tredjedel så mye CO2 som diesel og bensinbiler når også produksjonen tas hensyn til.[31]

Et elektrisk tog med 400 passasjerer mellom Bergen og Oslo på Bergensbanen bruker rundt 0,1 kWh/passasjerkilometer. Mens en batteridrevet bil som Tesla X bruker rundt 0,2 kWh/passasjerkilometer og tog i slakt terreng og god trase bruker rundt 0,03 kWh/passasjerkilometer.[32]

Politiske virkemidler

[rediger | rediger kilde]

I flere land er det offentlige tiltak for å tilrettelegge kjøp og bruk av elbiler. I USA gis det ved kjøp av nye elbiler et føderalt skattefradag på 10 prosent av prisen på bilen, begrenset oppad til USD 4 000. Det gis også skattefradrag på opptil USD 100 000 per adresse for offentlige ladestasjoner. I Europa har en rekke land skattefradrag og andre insentiver for bruk og kjøp av elbiler, som redusert forsikring, offentlige ladestasjoner, områder med forbud mot ferdesel med biler fossilt brensel, tillat kjøring i kollektivfelt for elbiler, unntak fra bomavgifter, gratis parkering, gratis lading, med mer.[33] I Danmark har det vært 25 prosent skatt på elbiler, mens andre biler skattlegges med 205 prosent.[34] Salg av elbiler falt da skatten steg på elbiler. Det har vært gratis parkering i København og andre byer, og enkelte gratis ladestasjoner.

Norske myndigheter har gitt elbilene en rekke insentiver:

  • Fritak fra engangsavgift[35]
  • Nullsats for merverdiavgift ved kjøp[36]
  • Redusert årsavgift[37]
  • Gratis parkering på mange kommunale parkeringsplasser[38][39][40][41]
  • Fritak eller redusert sats for bompenger[42]
  • Adgang, med noen unntak, til å kjøre i kollektivfelt[43]
  • Fra og med 2009 skulle det bli gratis å kjøre riksvegferge med elbil, men i motsetning til andre kjøretøyer omfattes ikke sjåføren av denne taksten. Resultatet ble at det på enkelte ferjestrekninger ble dyrere med elbil fordi man må betale persontakst for føreren. I ettertid har det blitt bestemt at man kan velge å betale MC-takst i stedet for person-takst dersom det blir billigere.[44]
  • mange kommuner har plassert ut ladepunker som kan benyttes gratis, noen steder må man betale parkeringsavgift på dagtid
  • 40 % redusert firmabilbeskatning
  • fritak fra omregistreringsavgift
  • fritak fra veibruksavgift og CO2-avgift på drivstoff

Fra 2021 er det innført halv trafikkforsikringsavgift for elbiler.

I Oslo gis det i tillegg tilskudd til etablering av offentlig tilgjengelige ladestasjoner.[45]

En klage om ulovlig norsk statsstøtte til elbiler ble inngitt i oktober 2014 til EFTA. EFTA avgjorde i april 2015 at statsstøtten er lovlig.[46] Bil-relaterte avgifter ble redusert fra 75 milliarder i 2007 til 35 milliarder i 2021, især kjøpsavgifter.[47]

Varianter

[rediger | rediger kilde]

Batterielektrisk

[rediger | rediger kilde]

En batteri-elektrisk bil benytter elektrokjemisk energi som er lagret i batterier. Om batteriet har en temperatur på 15 kuldegrader, kan det ha 23 prosent mindre energi.[48]

Brenselcelleelektrisk

[rediger | rediger kilde]

Benytter elektrisk energi fra en brenselcelle som forbruker drivstoff, som regel hydrogen, i en elektrokjemisk reaksjon for å produsere elektrisitet.

Hybridelektrisk

[rediger | rediger kilde]

Hybridelektriske kjøretøy kombinerer en elektrisk motor og en forbrenningsmotor for fremdrift. Det blir brukt batterier for å lagre energien som brukes av den elektriske motoren.

Vi differensierer i dag mellom hybrider med parallell, serie og parallell-serie system. I en hybrid med ett parallell system vil forbrenningsmotoren og den elektriske motoren være i parallell. Dette betyr at både den elektriske motoren og forbrenningsmotoren kan gi kjøretøyet fremdrift direkte. Seriehybrider er utstyrt med en forbrenningsmotor som driver en generator som leverer strøm til en elektrisk motor som igjen står for fremdrift av kjøretøyet. En hybrid med et serie-parallell system fungerer som en hybrid med et parallell system, men er i tillegg utstyrt med en ekstra generator for å gjøre det mulig å lade batteriene selv om elektromotoren brukes til fremdrift.

Plug-in hybridelektrisk

[rediger | rediger kilde]

En del bilprodusenter tilbyr plug-in-hybrider, der det er mulig å lade batteriene via strømnettet. Motoren trer kun inn når det er behov for ekstra ytelse, eller når batteripakken er i ferd med å tømmes. På kortere turer vil de ladbare bilene drives elektrisk. Rekkevidden varierer fra 25 til 52 km.[49]

Produksjon og salg

[rediger | rediger kilde]

Thomas Parker bygget den første praktisk produserte elbil i London i 1884, ved hjelp av sitt egne spesialkonstruerte oppladbare batteri med høy kapasitet.[50][51][52] Flocken Elektrowagen ble i 1888 designet av den tyske oppfinneren Andreas Flocken.[53] Elektriske biler var blant de foretrukne metodene for fremdrift i biler på slutten av 1800-tallet og tidlig 1900-tall i enkelte deler av verden på grunn av at de var så enkle å bruke og hadde en bedre komfort enn bensindrevne kjøretøy på den tiden.[54]

Historisk store elbilprodusenter inkluderer amerikanske Detroit Electric Car Company som i perioden 1907–1939 produserte minst 10 000 elbiler og franske PSA Peugeot Citroën som produserte ca. 10 000 elbiler på 1990- og 2000-tallet. Britiske Sinclair Vehicles som produserte 12 000 små trehjuls elbiler i 1985 må også nevnes.

Elbiler i Norge

[rediger | rediger kilde]
Tesla ladestasjon i Lier.

Salget av elbiler i Norge tok av for alvor i 2011, først og fremst som følge av lanseringen av flere nye bilmodeller og fritak fra engangsavgift, moms og det meste av årsavgiften. Nissan Leaf ble introdusert på markedet i annet halvår 2011[55] og dette var den første elbilen i C-segmentet med (Li-Ion) batterier som også kunne hurtiglades. I 2011 ble også «trillingene» lansert i Norge (én bilmodell solgt som henholdsvis Misubishi i-MiEV, Citroën C-Zero og Peugeot iOn).[56] I august 2013 startet Tesla levering av sin Tesla Model S fra forhandleren på Alnabru.[57]

I løpet av kort tid vokste det norske elbilsalget kraftig. I 2011 var salget på et par tusen biler,[58] bare to år etter ble det solgt mer enn 10 000,[59] og i april 2015 ble elbil nr. 50 000 registrert.[60] Ett år etter, i mars 2016, var det registrert 80 000 elbiler i Norge.[61] I mars 2015 utgjorde elbilsalget bortimot en fjerdedel (23,4 %) av totalsalget av nye biler i Norge.[62] Nissan Leaf er den mest populære, og VW eGolf nestmest. Akershus og Oslo har flest elbiler.[63] I 2016 ble det registrert 29 503 elbiler i Norge.[64] Ved inngangen til 2018 var det 142 490 elektriske kjøretøy i Norge hvorav 139 000 er registrert som biler som var en økning på 42,5 % i forhold til inngangen til 2017.[65] Eiere av elbiler i Norge anslås å bli subsidiert med rundt 13 milliarder kroner (2019), en subsidie som primært går til velstående husholdninger.[66] 78 % av lading skjer hjemme (2020).[67]

Historikk

[rediger | rediger kilde]

Selv om den store utbredelsen av elbiler i Norge skjedde først på 2010-tallet, har elektriske biler en lang forhistorie i Norge.

  • Staværn Bilfabrik produserte i 1919 ca. 10 elektriske lastebiler, og Strømmens Værksted lagde tre prototyper i 1971.[68]
  • Under første verdenskrig var det mangel på bensin i Norge, og elbiler, spesielt elektriske lastebiler og varebiler, ble populære. I 1921 var det minst 179 elbiler i Norge. Men interessen for elbiler falt raskt utover 1920-tallet på grunn av den svake motoren. Under andre verdenskrig ble det igjen mangel på bensin og interessen for elbiler økte igjen. Det var trolig flere elbiler i Norge på denne tiden enn i 1921. Etter at krigen var slutt falt interessen igjen.[68]
  • Allerede før første verdenskrig fikk vi de første elektriske busser i Norge, først ute var Drammen i 1909. I Oslo begynte man å kjøre elektriske busser i 1940, mens Stavanger og Bergen fikk slike busser i hhv. 1947 og 1950. Stavangers trolleybuss ble nedlagt i 1963, Drammens i 1967 og Oslos i 1968.
  • Think produserte over 2 000 elbiler i Norge i perioden 1990–2009. I dag produserer kun Buddy Electric elbiler i Norge. I perioden 2003 - 2011 ble det importert mange brukte elbiler av Enviro Elbilsalg i Drammen.

Merker og modeller

[rediger | rediger kilde]

Elbiler lansert etter 2010

[rediger | rediger kilde]

I listen nedenfor er kun biler som er lansert i det norske markedet etter 2010. Opplysninger om pris, rekkevidde, batteri, seter og pris er hentet fra Norsk elbilforening i desember 2015.

Bilde Merke Modell Lansert Rekkevidde Batteri Antall seter Nypris (NOK)
USAs flaggChevrolet /

Tysklands flaggOpel

Bolt /

Ampera E

2016 320 km

423 km (WLTP)

-

60 kWh

5 399.900
Citroën C-Zero Frankrikes flagg/Japans flagg Citroën C-Zero 2011 160 km 16 kWh 4 139.900
Mitsubishi i MiEV Japans flagg Mitsubishi [69] i MiEV 2010 160 km 16 kWh 4 143.900
Nissan Leaf Japans flagg Nissan Leaf 2011 199 km 24 kWh 5 205.850
Japans flagg Nissan Leaf

(Nye Nissan LEAF 2018)

2018 270 km 40 kWh 5 287.900
Tesla Model S USAs flagg Tesla Motors Model S 2012 390 km

502 km

60 kWh

90 kWh

5-7 553.200-922.000
Tesla Model X (16042113157) USAs flagg Tesla Motors Model X 2015 355 km

489 km

60 kWh

90 kWh

5-7 663.100-1.333.700
USAs flagg Tesla Motors Model 3 Performance

Model 3 Long Range

2018 530 km (WLTP)[70]

560 km [70]

5 429.800

521.100

BMW i3 Tysklands flagg BMW BMW i3 2014

2016

190 km

300 km

22 kWh

33 kWh

4 249.900
Ford Focus Electric USAs flagg Ford Focus Electric 2013 160 km 23 kWh 5 268.000
Tysklands flagg Volkswagen e-Up 2013 160 km 18,7 kWh 4 191.600
Tysklands flagg Volkswagen e-Golf 2014 190 km 24,2 kWh 5 244.200
Frankrikes flagg/Japans flagg Citroën Berlingo 2014 170 km 22,5 kWh 2 eller 3 286.000
Sør-Koreas flagg Hyundai Ioniq 2016 280 km 28 kWh 5 254.900
Buddy Electric Buddy 2007 60–120 km 14,4 kWh 3 173.700
Sør-Koreas flagg Kia Kia Soul Electric 2014 212 km 27 kWh 5 199.900
Sør-Koreas flagg Kia Kia Soul Electric 2017 250 kM 30 kWh 5 256.900
Tysklands flagg Mercedes B-Klasse Electric drive 2015 166 km 28/32 kWh 5 277.500
Japans flagg Nissan e-NV200 2014 170 km 24 kWh 2 eller 5 209.900

242.500 (5-seter)

Peugeot iOn Peugeot iOn 2011 75–150 km 16 kWh 4 139.900
Smart ForTwo Electric Drive Smart Fortwo Electric Drive 2015 80–140 km 17,6 kWh 2 135.420
Renault Twizy Frankrikes flagg Renault Twizy 2012 60–100 km 6,8 kWh 2 81.690
Frankrikes flagg Renault Zoe 2014 240 km 22 kWh 5 199.900
Renault Kangoo Z.E. Frankrikes flagg Renault Kangoo Z.E. 2011 170 km 24 kWh 2 eller 5 244.920

252.920 (5-seter)

Eldre modeller

[rediger | rediger kilde]

Tabellen inneholder oversikt over "eldre" elbiler (produsert tidligere enn 2010, ikke lenger i salg eller kun importert i lave antall).

Bilde Merke Modell Produksjonsår Antall produsert Rekkevidde Toppfart Effekt Antall seter (voksne) Nypris Kommentarer
Renault Fluence Z.E. Frankrikes flagg Renault Fluence Minst 1407 stk (per 2012)
Bolloré Bluecar Italias flagg Bolloré Bluecar Minst 1543 stk (per 2012)>
BYD e6 Kinas flagg BYD Auto e6 Minst 1700 stk (per 2012) 300 km 5
Tazzari Zero Italias flagg Tazzari Tazzari Zero 2009– 600 stk (per 2011)[71] 60-130 km[72] 100 km/t 15 kW 2 169 900 kr i Norge i 2011.
Tesla Roadster USAs flagg Tesla Motors[73][74] Roadster 2008– 900 stk (per 2009)[75] 280-390 km 201 km/t 185 kW 2 700 000 kr i Norge i 2010. 98 000 USD (550 000 kr) i USA i 2008. Nær 7000 litium-ion-batterier. 3946 mm lang. Forventet levetid på batteriene: 5-7 år/160.000 km
Norges flagg Elbil Norge[74][76][77][78] Buddy ALB 2007– Minst 361 stk (per 2008) 30–80 km[72] 80–90 km/t 13 kW 3 147 800 i Norge i 2010. 158 000 kr i Norge i 2009. Klassifisert som firehjuls motorsykkel. Lengde: 2440 mm. Vekt: 795 kg. Blybatterier.
Zap Xebra Kinas flagg ZAP[79][80] Xebra 2006– minst 500 stk 40 km 64 km/t 5 kW 4 11 000 USD (62 000 kr) i USA i 2008 Tre hjul. Blybatterier.
NICE Mega City Storbritannias flagg NICE[78][81] MEGA City / e-City 2006– ca 200 stk per 2008[82] 65–110 km 65 km/t 4 kW 2 11 500 pund (119 000 kr) i Storbritannia i 2008 To ekstra barneseter tilgjengelig. Tolv 12-volts blybatterier. Lengde: 296 cm. Vekt: 750 kg.
Maranello Italias flagg EFFEDI Automotive Group[78][83][84] Maranello4 / SCE Star / SCE Superstar 2004– 50–70 km 45 km/t 4 kW 2 128 000 kr i Norge i 2009 Åtte blybatterier. To personer kun hvis range-extender (bensinmotor) brukes, ifølge noen kilder. Lengde: 264 cm.
Reva Indias flagg/USAs flagg Reva[74][78][85][86][87][88] Reva i / G-Wiz 2001– 2500 stk (per 2008) 30–70 km[72] 65–80 km/t 6–13 kW 2 115 900 i Norge i 2010. 99 000 kr i Norge i 2008. Klassifisert som firehjuls motorsykkel. Åtte 6-volts blybatterier. Krever vannpåfylling av bruker hver 2.–4. uke. Litiumion-batterier tilgjengelig mot merkostnad. Tilgjengelig med DC- eller AC-motor. To ekstra barneseter tilgjengelig. Lengde: 2600 mm. Vekt 665 kg.
ZENN Canadas flagg ZENN Motor Company[76][89][90] ZENN 2000– 350 stk 48–80 km 40 km/t 5,7 kW 2 12 000 USD (68 000 kr) i USA i 2008 12 6-volts blybatterier.
Dynasty It Sedan Canadas flagg Dynasty Electric Car Corporation[78][91][92] It 2001– 200 stk 55 km 40 km/t 4,1 kW 4 19 000 USD (135 000 kr) i USA i 2009 Fire eller seks tolvvolts blybatterier. Lengde: 3566 mm. Vekt: 660 kg.
GEM e4 USAs flagg/Frankrikes flagg Global Electric Motorcars[78] GEM e4 142 stk per 2010[93] 45 km 40 km/t 6 kW 4 10 295 USD (73 000 kr) i USA i 2009 Seks tolvvolts blybatterier. Lengde: 325 cm. Vekt: 585 kg.
USAs flagg Myers Motors[76][91][94][95] NmG 1999– Minst 300 stk 80 km 122 km/t 20 kW 1 35 000 USD (197 000 kr) i USA i 2008 Tre hjul. 13 tolvvolts blybatterier. Tidligere kjent som Corbin Sparrows.
Piaggio Porter (bensinmodell) Italias flagg Micro-Vett[78] Piaggio Porter 1995– 5000 stk per 2011[96] 70 km 60 km/t 9 kW 4 222 000 kr i Norge i 2009 Lengde: 337 cm. Blybatterier. Litiumion-batterier tilgjengelig. Også tilgjengelig som 2-seter og 6-seter.
Twike Tysklands flagg FINE Mobile GmbH[97][98] Twike 1992– Minst 850 stk 40–150 km 85 km/t 2–3 kW 2 22 000 € (180 000 kr) i Tyskland i 2008 Hybrid av elbil og sykkel med tre hjul. NiCd- eller LiIonMn-batterier. 2650 mm lang.
CityEl Tysklands flagg Smiles AG[78][98][99] CityEl / Mini-El 1987– 5500 stk (per 2007) 40–90 km 50–63 km/t 2,5–3,5 kW 1 fra 9 189 € (88 200 kr) i Tyskland i 2008 Tre hjul. Blybatterier eller Lithium batterier. 2750 mm lang.

Ytterligere produsenter med ukjent antall produserte biler:

  • Norges flagg Buddy BAES
  • USAs flagg Hybrid Technologies
  • USAs flagg Chrysler GEM[91]
  • USAs flagg Detroit Electric (eksakt kopi av modellen fra begynnelsen av 1900-tallet)
  • USAs flagg DeLorean Motor Company (DMC-Texas)
  • Kinas flagg Fly Bo[91]
  • Modec[91]
  • Storbritannias flagg Smith Electric Vehicles[91]
  • Kinas flagg BrainBuggy[78]
  • Kinas flagg Fribest FC6500E (NEV HY-B22120)[78]
  • Italias flagg Elettrica[78]
  • Kinas flagg Longwise EVL026V, SUV EVL050V, EVL026F, EVL026V (Quiet Car One)[78]
  • Italias flagg Micro-Vett: Elektrisk konvertert Fiat e500, Fiat Fiorino, Fiat Doblo, Fiat Scudo.[78]
  • Kinas flagg/USAs flagg: Miles Automotive ZX40 ST[78]
  • Kinas flagg NEV EVL021V (Brain Buggy)[78]
  • GM 6500
  • Kinas flagg/Danmarks flagg Geely Nanoq / Lynx Nanoq / Nofuel Nanoq

Biler som hittil er produsert i små antall:

  • USAs flagg American Electric: Kurrent.
  • USAs flagg Commuter Cars Corporation: Tango (4 stk per januar 2009)[78]
  • Italias flagg Venturi Fetish (25 stk per januar 2009)[78][91]
  • Storbritannias flagg NICE: MyCar og Ze-0.

Elbiler som ikke lenger er i produksjon

[rediger | rediger kilde]

De nyeste av disse bilene er hovedsakelig konstruert på slutten av 1990-tallet og til ca. 2004 for noen av de franske utgavene. Disse bilene har en relativt kort rekkevidde (inntil ca. 100 km på en lading). Flere av disse modellene er å få kjøpt brukt. I listen nedenfor er kun biler som er eller er antatt å være produsert i minst 100 eksemplarer tatt med. Listen kan være mangelfull.

Bilde Merke Modell Produksjonsår Antall produsert Kjørelengde Toppfart Effekt Antall seter (voksne) Nypris Kommentarer
Think City 2007 Norges flagg Think[74][100][101] City (A306) 2008–2012 2500 stk (per 2010)[102] 100–160 km[72] 100 km/t 27 kW 2 224 000 i Norge i 2010. 199 000 kr i Norge i 2008 Klassifisert som personbil. Zebra-batterier (NaAlCl4) eller Enerdel litium ion-batterier. Var også tilgjengelig i 4-seters utgave fra desember 2010. 3120 mm lang.
Norges flagg Elbil Norge[98] Kewet 1991–2007 1000 stk 50–80 km 80 km/t 12 kW 2 Blybatterier. 2440 mm lang.
Citroën Saxo (bensinmodell) Frankrikes flagg Citroën[98][103] Saxo Electrique 1996–2005 5500 stk[104] 75–120 km 90 km/t 11–20 kW 4 20 6-volts NiCd-batterier. 3720 mm lang.
Citroën Berlingo Electrique Frankrikes flagg Citroën[98][105] Berlingo Electrique 1998–2005 1749 stk 80–110 km 95 km/t 15,5–28 kW 2 Kan bygges om til 4-seter. 27 6-volts NiCd-batterier. 4110 mm lang.
Renault Kangoo (bensinmodell) Frankrikes flagg Renault[106][107] Kangoo Electri'cité 2002-2004 Færre enn 500 stk 60–90 km 90–100 km/t 20 kW 5 25 400 € (196 000 kr) i Frankrike i 2003 NiCd-batterier.
Peugeot 106 elbil Frankrikes flagg Peugeot[103] 106 El 1995 eller 1997–2004 2800 stk (per 2000) 64–90 km 95 km/t 11–20 kW 4 NiCd-batterier
Think City 2002 Norges flagg Think[100] City (286) 1999–2003 1005 stk 2 NiCd-batterier.
Toyota RAV4 EV Japans flagg Toyota[108][109] RAV4 EV 1997–2003 1575 stk 80–215 km 125 km/t 50–67 kW 4–5 29 000 USD (230 000 kr) i California i 2002 NiMh-batterier. 3980–4160 mm lang.
Ford Ranger EV USAs flagg Ford[76][108] Ranger EV 1998–2002 1500 stk 97–105 km 120 km/t 90 kW 2 90 kW effekt. NiMh-batterier. 4788 mm lang.
Peugeot Partner (bensinmodell) Frankrikes flagg Peugeot[110] Partner El 1998-2001? 75–100 km 95–100 km/t 28 kW 2 27 6-volts NiCd-batterier. 4110 mm lang.
Nissan Hypermini Japans flagg Nissan[108] Hypermini 1999–2001 219 stk 115 km 100 km/t 24 kW 2 Litium-ion-batterier.
Nissan Altra EV Japans flagg Nissan[108] Altra EV 1998–2000 130 stk 190 km 75 km/t
Honda EV Plus Japans flagg Honda[108] EV Plus 1997–1999 300 stk 180 km 130 km/t 66 kW 4 24 12V NiMh-batterier. Tilgjengelig kun i California.
Chevrolet S-10 (bensinmodell) USAs flagg Chevrolet[76] S-10 EV 1997–1999 500 stk 96–145 km 112 km/t 85 kW 2 NiMh-batterier.
General Motors EV1 USAs flagg General Motors[111] EV1 1996–1999 1117 stk 90–240 km 130 km/t 102 kW 2 NiMh-batterier. Bilen var kun tilgjengelig i California og Arizona, og kun på leasing-kontrakt.
USAs flagg Chrysler[76][112] EPIC 1998 207 stk 129 km 90 kW 7 NiMH-batterier. Bilen var kun tilgjengelig i California og New York, og kun for leasing. Alle bilene ble tatt tilbake etter endt leasing-periode.
Renault Clio (bensinmodell) Frankrikes flagg Renault[113][114][115][116] Clio Electrique 1996–1998? Minst 209 stk 60–100 km 100 km/t 21 kW 4 149 000 SEK (143 000 kr) i Sverige i 2000 19 NiCd-batterier. Noen modeller kun som 2-seter. 3709 mm lang.
Volkswagen Golf III (bensinmodell) Tysklands flagg Volkswagen[108][117] Golf CityStromer 1995–1998 150 stk 40–70 km 100 km/t 20 kW 4 16 blybatterier.
Renault Express (bensinmodell) Frankrikes flagg Renault[118][119][120] Express Electrique 1993/1994–1998 Minst 60 stk, kanskje 1000 60–100 km 80–90 km/t 16–19 kW 4 NiCd-batterier. Noen modeller kun som 2-seter.
Citroën AX (bensinmodell) Frankrikes flagg Citroën[98][121] AX Electrique 1994–1996 364 stk 80–100 km 90 km/t 11–20 kW 4 NiCd-batterier. 3525 mm lang.
Pivco Citi Bee Norges flagg Pivco Citi Bee 1994–1995 120 stk 100 km 90 km/t 30 kW 2 NiCd-batterier, 100Ah, 120V. 2840 mm lang.
Sinclair C5 Storbritannias flagg Sinclair Vehicles[122] C5 1985 12000 stk 21 km 24 km/t 0,25 kW 1 400 pund (4 000 kr) i Storbritannia i 1985 Tre hjul. Pedaler for økt rekkevidde.
Enfield 8000 Storbritannias flagg Enfield Automotive[123] 8000ECC 100 stk 060-100 km antgelig. 145km maks sitert. 100 km/t 0 kW 2+2 00 pund ( 000 kr) i Storbritannia i 19xx Jeep- og sommermodeller. Aluminium karosseri. Aerodynamisk. Omstridt rekkevidde.
USAs flagg Sebring-Vanguard[108] Vanguard Citicar 1974–1976 2200 stk 64 km 70 km/t 2
Minica (bensinmodell) Japans flagg Mitsubishi Minica EV 1971–1976 ca 120 stk Blybatterier
Japans flagg Daihatsu[124] Hospitality vehicle 1970 264 stk 4 Til bruk på World Expo i Osaka i 1970.
Henney Kilowatt 1960 USAs flagg Eureka Williams Corporation[125] Kilowatt 1959–1960 100 stk 97 km 97 km/t 2 12 seksvolts batterier.
Tama Denki Jidosha Japans flagg Tachikawa Hikōki K.K. (Tachikawa Airplane Company) / Tōkyō Denki Jidōsha K.K. (Tokyo Electric Motor Car Co.) / Prince Jidōsha Kōgyō K.K. (Prince Motor Company) Tama 1947–1948 65 km 35 km/t 3,3 kW 4
Milburn Light Electric 1919 USAs flagg Milburn Wagon Company Milburn Light Electric 1914-1923 3 000-4 300 stk[126] 80 km 31 km/t 4
Detroit Electric 1916 USAs flagg Detroit Electric Car Company[127] Detroit Electric 1907–1939 Minst 10 000 stk 130 km 32 km/t 4
Baker Electric Coupe 1908 USAs flagg Baker Electric Baker Electric 1899–1915

Ytterligere produsenter/merker:

  • Fiat 600 Elettra
  • Skoda Favorit E

Det finnes også konverterte biler, for eksempel amerikanske AC Propulsions eBox, som er basert på bensinbilen Scion xB, finske Elcat basert på Subaru Sambar, svenske ombygde Fiat Scudo. I Sverige ble britiske Reliant Fox-biler ble konvertert til elbiler på slutten av 1980-tallet. Det er svært få konverterte elbiler i Norge.

Kommende modeller

[rediger | rediger kilde]

En ny generasjon med elbiler er nå under utvikling og i ferd med å bli tilgjengelige. På grunn av ny batteriteknologi har disse en langt bedre rekkevidde og høyere ytelse, samtidig som de fremdeles er svært miljøvennlige. Eksempler på disse bilene er:

Land Merke og Modell Planlagt i salg Kommentarer
USAs flagg Chrysler GEM Peapod 2009[128]
Kinas flagg Fusin QQ Electric 2009[78]
Kinas flagg Lifan 520 2009[78]
Frankrikes flagg Heuliez Friendly 2010[78]
Storbritannias flagg Lightning GT Electric Car 2010
Tysklands flagg Mercedes-Benz Smart Electric Drive 2010
Kinas flagg/USAs flagg Miles EV 2010 Tidligere kjent som Miles XS500 / ZS500. Var først planlagt i salg fra 2009.[78]
Japans flagg Nissan Cube EV 2010
Indias flagg/Norges flagg Tata Motors Indica Vista EV 2010[129] Var opprinnelig planlagt i salg fra 2009[130]
Tysklands flagg BMW Mini E 2011 (Europa)[131] Opprinnelig planlagt 2010.
USAs flagg Chevrolet Volt 2011 (Europa)[131] Opprinnelig planlagt 2010. Bilen har elektrisk drift, men en bensinmotor lader batteriene.
USAs flagg Ford Transit Connect BEV 2011 (Europa)[131] Opprinnelig planlangt 2010[132]
Storbritannias flagg Lotus Evora 2011 (Europa)[131]
Tysklands flagg Mercedes BlueZero 2011 (Europa)[131]
USAs flagg Opel Ampera 2011 (Europa)[131] Bilen har elektrisk drift, men en bensinmotor lader batteriene.
Japans flagg Toyota FT-EV 2012 (Europa)[131]
Tysklands flagg Volkswagen Golf blue-e 2012 (Europa)[131]
Sveriges flagg Volvo C30 E 2012 (Europa)[131]
Tysklands flagg BMW 1 Active E 2012 eller 2013 (Europa)[131]
Frankrikes flagg Peugeot BB1 2012 eller 2013 (Europa)[131]
Frankrikes flagg Renault Zoe 2012 eller 2013 (Europa)[131]
Tysklands flagg Volkswagen E-Up! 2013[133]
USAs flagg Aptera 2e Tidligere kjent som Aptera Typ-1e
Indias flagg Reva NXG Lansert 16. september 2009.[134]
Indias flagg Reva NXR Lansert 16. september 2009.[134]
Japans flagg Subaru R1e
Italias flagg Venturi Eclectic
Frankrikes flagg Cleanova
USAs flagg Spark Electric Vehicles Comet
USAs flagg Phoenix Motorcars Sport Utility Truck / SUV
Mexicos flagg Proteon
USAs flagg Universal Electric Vehicles Spyder
Brasils flagg Obvio 828e
USAs flagg Venture Vehicles VentureOne

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Ladbare hybridbiler blir opptil 50.000 kroner billigere». Besøkt 7. august 2016. 
  2. ^ «Derfor er forbrenningsmotoren en kompromissmaskin». Teknisk Ukeblad. 4. september 2016. Besøkt 16. september 2016. 
  3. ^ Teknisk Ukeblad, 27. mai 2008:Batteriet: Den nye bensintanken
  4. ^ «Slik virker elbil-motoren». Teknisk Ukeblad. 19. desember 2015. Besøkt 16. september 2016. 
  5. ^ Samferdels, nummer 3, 2007: "Ren" energi har også en CO2-konsekvens
  6. ^ Trond Andresen og Jørgen Dale: A proposal for a IT-mediated urban eletric vehicle sytem (pdf)
  7. ^ «Slik fungerer de forskjellige ladepluggene til elbil». Teknisk Ukeblad. 16. juni 2015. Besøkt 16. september 2016. 
  8. ^ «Slik fungerer hurtiglading av elbil». Teknisk Ukeblad. 13. februar 2016. Besøkt 16. september 2016. 
  9. ^ Valle, Marius (30. januar 2021). «Tesla skrur opp ladeprisen». Tu.no (på norsk). Teknisk Ukeblad. 
  10. ^ Abuelsamid, Sam. «Report: Nissan Leaf battery pack costs only £6,000 ($9,000) or $375/kWh!». Autoblog. Besøkt 14. desember 2015. 
  11. ^ «Chevy Bolt Production Confirmed For 2016 - HybridCars.com». HybridCars.com (på engelsk). Besøkt 14. desember 2015. 
  12. ^ Spar 14.000 i året med el-bil[død lenke]
  13. ^ aftenposten.no, 25. august 2010: Så mye sparer du på å kjøre elbil
  14. ^ «Branner i personbiler | Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap». www.dsb.no. Besøkt 29. mars 2022. 
  15. ^ Brannsikkerhet og alternative energibærere: El- og gasskjøretøy i innelukkede rom, side 5
  16. ^ Valle, Marius (24. juli 2021). «Slik påvirker vekten elbilenes forbruk». Tu.no (på norsk). Besøkt 28. juli 2021. 
  17. ^ Blaker, Magnus (2. desember 2019). «SSB: - Bybusser slipper ut mer klimagasser per personkilometer enn personbiler». Nettavisen (på norsk). Besøkt 28. juli 2021. 
  18. ^ «Norsk elbilforening: elbilforum.no - Hovedside». elbilforum.no. Besøkt 7. august 2016. 
  19. ^ Rachael Nealer, David Reichmuth, Don Adair (november 2015). «Cleaner Cars from Cradle to Grave» (PDF). Union of Concerned Scientists. Besøkt 16. desember 2015. 
  20. ^ a b «Så mye renere er egentlig en elbil enn en fossilbil». Teknisk Ukeblad. 15. desember 2015. Besøkt 18. september 2016. 
  21. ^ Mona Strande (11. juni 2024). «Her blir gamle elbilbatterier til nye råvarer». Teknisk Ukeblad. 
  22. ^ «Oppgang i kraftproduksjonen». ssb.no. Besøkt 16. desember 2015. 
  23. ^ «Tror på 15 TWh ny norsk vannkraft». Teknisk Ukeblad. Besøkt 16. desember 2015. 
  24. ^ «Småkraftforeninga». www.smakraftforeninga.no. Arkivert fra originalen 28. februar 2016. Besøkt 16. desember 2015. 
  25. ^ 12 myter og fakta om elbiler og forurensing
  26. ^ Nei, en dieselbil har ikke like store produksjonsutslipp som en elbil
  27. ^ Tesla X må kjøre 580.000 km før den slipper ut mindre C02 enn denne dieselbilen
  28. ^ Rapport: En Tesla X må kjøre mer enn en halv million kilometer før den slipper ut mindre CO2 enn denne dieselbilen
  29. ^ «Konventionelle Antriebe sind lange nicht am Ende». Arkivert fra originalen 20. juli 2018. Besøkt 20. juli 2018. 
  30. ^ «Elektro, Gas, Benzin, Diesel & Hybrid: Die Ökobilanz unserer Autos». Arkivert fra originalen 20. juli 2018. Besøkt 20. juli 2018. 
  31. ^ «Hvor grønne er elbilbatteriene?». www.faktisk.no (på norsk). Besøkt 4. februar 2022. 
  32. ^ Per Thorvaldsen: Det går alltid eit tog. Dag og Tid, 25. november 2022, s.22
  33. ^ AVERE: Oversikt over statlige subsidier Arkivert 12. september 2008 hos Wayback Machine.
  34. ^ Aftale mellem regeringen (V) og Socialdemokratiet, Dansk Folkeparti og Radikale Venstre om de fremtidige afgiftsvilkår for elbiler og brændselscellebiler. Arkivert 30. juni 2017 hos Wayback Machine. Skatteministeriet, 9. oktober 2015
  35. ^ Finansdepartementet (17. mars 2008). «FOR 2001-03-19 nr 268: Forskrift om engangsavgift på motorvogner.». Lovdata. s. § 4–10. Besøkt 10. september 2008. «Motorvogn som bare bruker elektrisitet til framdrift er fritatt for engangsavgift etter Stortingets avgiftsvedtak § 6 nr. 9.» 
  36. ^ Finansdepartementet (1. september 2008). «LOV 1969-06-19 nr 66: Lov om merverdiavgift.». Lovdata. s. § 16 nr. 14. Besøkt 10. september 2008. «Det skal ikke betales avgift av omsetning av: (...) 14. Kjøretøyer som bare bruker elektrisitet til framdrift.» 
  37. ^ «Spørsmål nr. 672 til skriftlig besvarelse fra Trine Skei Grande om økt tilrettelegging for bruk av elbil». Finansdepartementet. 16. februar 2009. Besøkt 25. november 2009. «Foruten fritak for merverdiavgift ved omsetning, er elbiler fritatt for engangsavgift og ilegges kun 390 kroner i årsavgift.» 
  38. ^ Samferdselsdepartementet (1. januar 2008). «FOR 1993-10-01 nr 921: Forskrift om offentlig parkeringsregulering og parkeringsgebyr.». Lovdata. s. § 8a. Besøkt 10. september 2008. «Elektrisk bil kan, på plass der det er innført avgiftsparkering etter § 2, parkeres uten at det betales avgift.» 
  39. ^ https://www.tu.no/artikler/elbilfritaket-fortsetter-til-2020/358957
  40. ^ «Elbil er billigst, selv når fordeler forsvinner. Se regnestykkene». Teknisk Ukeblad. 1. april 2017. Besøkt 8. april 2017. «I Trondheim må man betale for gateparkering ved kommunale plasser. Dette koster mellom 23 og 56 kroner timen» 
  41. ^ «Elbil - Trondheim parkering». Trondheim parkering. Arkivert fra originalen . Besøkt 8. april 2017.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 9. april 2017. Besøkt 8. april 2017. 
  42. ^ Statens vegvesen (1. januar 2001). «Håndbok 102: Bompengeprosjekter.». Statens vegvesen. s. 103. Arkivert fra originalen 27. september 2011. Besøkt 5. desember 2010. «Fritaket gjelder kjøretøy som kun er elektrisk drevet og som har drivstoffkode 5 i vognkortet.» 
  43. ^ Samferdselsdepartementet (29. februar 2008). «FOR 1986-03-21 nr 747: Forskrift om kjørende og gående trafikk (trafikkregler).». Lovdata. s. § 5 nr. 2. Besøkt 9. september 2008. «Kjøring i kollektivfelt og sambruksfelt er bare tillatt som angitt på offentlig trafikkskilt. Likevel kan elektrisk eller hydrogendrevet motorvogn, (...) eller uniformert utrykningskjøretøy nytte slike felt.» 
  44. ^ Samferdselsminister Liv Signe Navarsete (5. september 2008). «Innlegg på elbil-seminar, Lærdal». Regjeringen. Besøkt 6. oktober 2008. «Og ikkje minst – og dette er heilt nytt: Frå og med 2009 kan elbilar køyre gratis på riksvegferjer.» 
  45. ^ Oslo kommune: Tilskuddsordning for etablering av ladestasjoner for el-motorvogn
  46. ^ «EFTA SURVEILLANCE AUTHORITY DECISION» (PDF). EFTA. 21. april 2015. s. 1, 12, 31, 32. Besøkt 25. mars 2017. «the zero VAT rating for the supply and import of electric vehicles .. constitute compatible State aid .. can remain in force until 31 December 2017.» 
  47. ^ Klingenberg, Mathias (12. mai 2022). «Denne grafen fikk alarmen til å gå i departementet: Derfor fjernes momsfritaket på elbil». Tu.no (på norsk). Teknisk Ukeblad. 
  48. ^ Valle, Marius (29. desember 2017). «Dette skjer med elbilbatterier i vintertemperatur». Tu.no (på norsk). Teknisk Ukeblad. «Sammenlignet med romtemperatur falt kapasiteten (state of charge) til 93, 88 og 77 prosent ved en celletemperatur på henholdsvis 5, 10 og 15 kuldegrader» 
  49. ^ Stor oversikt: Disse ladbare hybridene tar deg lengst, besøkt 26. august 2016
  50. ^ Guarnieri, M. (2012). «Looking back to electric cars». Proc. HISTELCON 2012 – 3rd Region-8 IEEE HISTory of Electro – Technology Conference: the Origins of Electrotechnologies: #6487583. doi:10.1109/HISTELCON.2012.6487583. 
  51. ^ «Electric Car History». Arkivert fra originalen 5. januar 2014. Besøkt 17. desember 2012. 
  52. ^ «World's first electric car built by Victorian inventor in 1884». The Daily Telegraph. London. 24. april 2009. Besøkt 14. juli 2009. 
  53. ^ Neue Presse Coburg: Elektroauto in Coburg erfunden (German)
  54. ^ «Electric automobile». Encyclopædia Britannica (online). Besøkt 2. mai 2014. 
  55. ^ «Nissan Leaf: Terningkast seks». DinSide. Arkivert fra originalen 22. desember 2015. Besøkt 15. desember 2015. 
  56. ^ «TESTKJØRT: Mitsubishi i-MiEV, klar for kundene». DinSide. Arkivert fra originalen 22. desember 2015. Besøkt 15. desember 2015. 
  57. ^ Kjendiser først av 13 ferske Model S-eiere Arkivert 11. august 2013 hos Wayback Machine.
  58. ^ «Grønn Bil». www.gronnbil.no. Arkivert fra originalen 12. januar 2016. Besøkt 15. desember 2015. 
  59. ^ «Grønn Bil». www.gronnbil.no. Arkivert fra originalen 17. oktober 2015. Besøkt 15. desember 2015. 
  60. ^ «Nå er det 50.000 elbiler i Norge». www.dn.no. Besøkt 15. desember 2015. 
  61. ^ «Høyre-utvalg vil ha energistasjoner, ikke bensinstasjoner». Dagens Næringsliv. 28. mars 2016. Besøkt 28. mars 2016. 
  62. ^ «Elbil-salget nok en gang rekordhøyt i mars». DinSide. Arkivert fra originalen 22. desember 2015. Besøkt 15. desember 2015. 
  63. ^ «Disse elbilene er det flest av i Norge». Teknisk Ukeblad. 12. desember 2016. Besøkt 13. desember 2016. 
  64. ^ Bilsalget i 2016 Arkivert 18. januar 2017 hos Wayback Machine., besøkt 6. januar 2017
  65. ^ «Over 140 000 elbiler i Norge». Statistisk sentralbyrå. 22. mars 2018. Besøkt 21. april 2018. 
  66. ^ Bjørn Røse (29. juni 2020). «Trettenmilliardersspørsmålet». Dagens Næringsliv. Besøkt 29. juni 2020. «Elbilsubsidiene utgjorde nesten 13 milliarder kroner i fjor, viser mine beregninger. Det store spørsmålet er hvilken klimaeffekt vi får for pengene.» 
  67. ^ Odd Richard Valmot (15. november 2020). «Slik fungerer lading til elbil». Teknisk Ukeblad. «energien som lades kommer rundt 78 prosent fra hjemmelading, 9 prosent fra hurtiglading og resten fra jobb- og annen lading. Det er et dramatisk skifte i hvordan elbilister skaffer seg energi.» 
  68. ^ a b Den miljøvennlige bilen er det noe nytt fenomen? Arkivert 3. juni 2010 hos Wayback Machine.
  69. ^ klikk.no, 18. januar 2010: 2011 - Mitsubishi i-MiEV
  70. ^ a b https://www.tesla.com/no_NO/model3. 
  71. ^ dailyautomotive.net: Tazzari Zero Roadster e Special Edition Arkivert 31. januar 2011 hos Wayback Machine.
  72. ^ a b c d Elbil.no 24. mars 2011: Ny kjøpsveiledning for elbiler Arkivert 23. desember 2015 hos Wayback Machine.
  73. ^ [1]
  74. ^ a b c d elbil.no: Nyttig info når du skal kjøpe elbil[død lenke]
  75. ^ motortrend.com, 9. desember 2009: First Test: 2010 Tesla Roadster Sport
  76. ^ a b c d e f EV World: Production Electric Drive Vehicles Arkivert 30. desember 2008 hos Wayback Machine.
  77. ^ E24, 3. desember 2008: Salget av el-biler doblet
  78. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u Elbil- och laddhybridguide 2008 - 2009[død lenke]
  79. ^ Yahoo Finance, 6. november 2008: ZAP Redesigns 2009 Electric City Car With Hatchback, Debut at Sacramento International Auto Show November 6-9
  80. ^ Yahoo Finance, 8. oktober 2008: ZAP Has Record Third Quarter Electric Vehicle Shipments
  81. ^ NICE Arkivert 30. desember 2008 hos Wayback Machine.
  82. ^ ecowhizz.com: Compact Electric Cars
  83. ^ Maranello 4 Cycle Arkivert 27. desember 2008 hos Wayback Machine.
  84. ^ Lcar Arkivert 25. januar 2009 hos Wayback Machine.
  85. ^ Reva India Arkivert 17. juni 2007 hos Wayback Machine.
  86. ^ revanorge.no: Priser Arkivert 19. oktober 2008 hos Wayback Machine.
  87. ^ GoinGreen: G-Wix Technical Specs Arkivert 16. desember 2008 hos Wayback Machine.
  88. ^ earth2tech.com: Reva Revs Up Arkivert 30. desember 2008 hos Wayback Machine.
  89. ^ ZENN Motor Company Arkivert 2. februar 2008 hos Wayback Machine.
  90. ^ environmentalmotors.com: ZENN
  91. ^ a b c d e f g venturebeat.com, 10. januar 2008: 30 electric cars companies ready to take over the road
  92. ^ Dynasty Electric Vehicle
  93. ^ automotix.net: 2009 GEM e4 PARKING BRAKE
  94. ^ Myers Motors Arkivert 5. januar 2009 hos Wayback Machine.
  95. ^ Electric Cars: A Definitive Guide
  96. ^ «The new Piaggio Porter Range 2011». Arkivert fra originalen 23. mars 2013. Besøkt 30. august 2012. 
  97. ^ Twike
  98. ^ a b c d e f Solarmobil: Katalog 96/97
  99. ^ New York Times - Wheels, 31. august 2007: It’s Electric: the CityEl Trike
  100. ^ a b Think: Specifications/Technical-data Arkivert 14. september 2009 hos Wayback Machine.
  101. ^ BilNorge.no, 8. desember 2008: Hvor ble det av Think-kundene?
  102. ^ Teknisk Ukeblad, 14. oktober 2010
  103. ^ a b «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 9. oktober 2008. Besøkt 26. desember 2008. 
  104. ^ La C-Zéro : la petite Citroën électrique
  105. ^ elweb.info: Citroën Berlingo
  106. ^ calcars.org: Plug-In History Arkivert 2. mai 2015 hos Wayback Machine.
  107. ^ vermonttoday.com: CVPS, Schools Collect Data On New PLEHs Arkivert 7. mars 2016 hos Wayback Machine.
  108. ^ a b c d e f g Car History 4U: Battery / Electric Powered Motor Cars / Automobiles Arkivert 8. mars 2009 hos Wayback Machine.
  109. ^ evaap.org, oktober 2003: FOR THE NEXT GENERATION: EV, HEV & FCV Arkivert 7. desember 2006 hos Wayback Machine.
  110. ^ Clean@uto: EVS 21 - Peugeot presents Partner Electric Van and the Quark[død lenke]
  111. ^ Conceptcarz: 1999 GMC EV1
  112. ^ econogics.com: On-Road Electric Vehicle Inventory
  113. ^ Renault Clio Electrique Arkivert 2. februar 2009 hos Wayback Machine.
  114. ^ Renault Clio Electrique -97
  115. ^ kfb.se: Service of electric cars in Sweden Arkivert 13. august 2010 hos Wayback Machine.
  116. ^ kfb.se: Utvärdering av bilar ingående i Swedish Electric/Hybrid Car Consortium Arkivert 13. august 2010 hos Wayback Machine.
  117. ^ Volkswagen Golf 3 City Stromer Arkivert 8. september 2008 hos Wayback Machine.
  118. ^ kfb.se: Electric Vehicle Use in Sweden Arkivert 13. august 2010 hos Wayback Machine.
  119. ^ elektroauto-forum.de: Renault Express Electrique Arkivert 19. desember 2008 hos Wayback Machine.
  120. ^ elweb.info: Renault Express electrique
  121. ^ elweb.info: Citroën ax
  122. ^ Sinclair C5 Arkivert 21. desember 2008 hos Wayback Machine.
  123. ^ «Histoire du véhicule électrique». Arkivert fra originalen 17. oktober 2008. Besøkt 10. juni 2009. 
  124. ^ Daihatsu Hybrid Vehicles Arkivert 20. oktober 2008 hos Wayback Machine.
  125. ^ The Eureka Company Business Information, Profile, and History
  126. ^ The early electric car site
  127. ^ Car Historu 4U: History of Electric Powered Motor Cars / Automobiles Arkivert 11. oktober 2008 hos Wayback Machine.
  128. ^ ukelectriccars.co.uk: GEM Peapod Arkivert 18. oktober 2008 hos Wayback Machine.
  129. ^ vg.no, 17. mai 2009: Norsk elbil i indisk skall
  130. ^ Telemarksavisa, 14. oktober 2008: Indere med kontroll i Miljøbil Grenland
  131. ^ a b c d e f g h i j k l Motor, nr 5, 2010
  132. ^ vg.no, 19. august 2009: Fords nye elbiler skal lades via nettet
  133. ^ vg.no, 6. juli 2009: NY elbil fra Volkswagen i 2013
  134. ^ a b Reva Norge: Lanseringen av REVA NXR og NXG i Frankfurt Arkivert 22. september 2009 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

ostepopp

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Elbil&oldid=24676294»