[go: up one dir, main page]
Hopp til innhold

Emmanuel Macron

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Emmanuel Macron
FødtEmmanuel Jean-Michel Frédéric Macron
21. des. 1977[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (47 år)
Amiens (Frankrike)[5]
BeskjeftigelseInvesteringsbankmann, statsmann, funksjonær, politiker, bankier Rediger på Wikidata
Utdannet vedÉcole nationale d'administration (2002–2004)
Sciences Po
Lycée Henri IV
Université Paris-Nanterre
La Providence
EktefelleBrigitte Macron (2007–) (bryllupssted: Le Touquet-Paris-Plage)[6]
FarJean-Michel Macron[7]
MorFrançoise Noguès
SøskenEstelle Macron
Laurent Macron
PartiRenaissance (2016–)[8]
Parti socialiste (2006–2009)[9]
partiløs (2009–2016)
NasjonalitetFrankrike[10]
Medlem avCommission pour la libération de la croissance française
Fondation franco-américaine
Utmerkelser
33 oppføringer
Storkors av Æreslegionen (2017)
Storkorset av Den nasjonale fortjenstorden (2017)
Karlsprisen (2018)
Concours général (1994)
Storoffiser av Sydkorsordenen (2012)[11]
Kommandør av Order of the British Empire (2014)[12]
Storkors av Frelserens orden (2017)
Storkors av Løveordenen (2018)
Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (2018)[13]
Ridder av Elefantordenen (2018)[14][15]
Time 100 (2018)[16]
Ridder av Serafimerordenen (2024)[17][18]
Republikkens orden (2024)[19]
Cross of the Seven Arms (2024)
Frankrikes nasjonale fortjenstorden
Order of the Bath
Order of the British Empire
Leopoldsordenen
Republikken Italias fortjenstorden
Frelserens orden
Den nederlandske løves orden
Den nassauske husorden av den gylne løve
Finlands hvite roses orden
Sheik Zayeds orden
Libanons fortjenstorden
Nilens orden
Republikkens orden
Løveordenen
Ordre national de Côte d'Ivoire
Den aztekiske ørns orden
Serafimerordenen
Sydkorsordenen
Mugunghwa-ordenen
Nettstedwww.elysee.fr Rediger på Wikidata
Frankrikes president
14. mai 2017–
ForgjengerFrançois Hollande
Frankrikes økonomi-, industri- og digitaliseringsminister
26. august 2014 – 30. august 2016
StatsministerManuel Valls
ForgjengerArnaud Montebourg
EtterfølgerMichel Sapin
Signatur
Emmanuel Macrons signatur
Emmanuel Macron på Commons

Emmanuel Jean-Michel Frédéric Macron (født 1977) er Frankrikes president og samfyrste av Andorra. Han dannet sin egen politiske bevegelse, La République En Marche!, etter tidligere å ha tilhørt Parti socialiste. Fra august 2014 til august 2016 var Macron næringsminister i Manuel Valls' andre regjering, under president François Hollande. Macron vant presidentvalget i Frankrike i 2017 med 66,1 % av stemmene, foran Marine Le Pen som fikk 33,9 %.[20] Han tiltrådte som Frankrikes president 14. mai 2017. Macron ble tildelt Karlsprisen for 2018.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Macron er sønn av to leger. Faren Jean-Michel Macron er professor i nevrologi; moren Françoise Macron-Noguès er rådgivende lege ved den lovfestede sosialforsikring. Da han var 16 år gammel vant Macron en offentlig tevling i det franske språk og senere tredjeplass i klaverspill ved konservatoriet i Amiens.[21] Han tok sitt baccalauréat ved Lycée Henri IV i Paris.

Macron studerte filosofi ved Sciences-Po. Der skrev han masteroppgave om Machiavelli og et diplomarbeid om Hegel.[22] I studietiden arbeidet han samtidig, fra 1999 til 2001, som assistent for filosofen Paul Ricœur.[23][24] Deretter fullførte han studieløpet ved forvaltningshøyskolen École nationale d'administration (ENA) og var i toppsjiktet i sin avgangsklasse «Léopold Senghor» (promotion Senghor).[25]

Tidlig karriere

[rediger | rediger kilde]

Fra 2005 var han finansdirektør i offentlig tjeneste for Inspection des Finances, en avdeling i Finansdepartementet. Gjennom denne stillingen ble han kjent med Jacques Attali, en økonomiprofessor, publisist og mangeårig rådgiver for president François Mitterrand, som senere anbefalte ham til den nye president François Hollande.[26][27]

Investeringsbankmann

[rediger | rediger kilde]

Etter sitt virke ved finansdepartementet arbeidet Macron ved Institut Montaigne, en næringsliberal tenketank i Paris. Etter at han ble introdusert av Serge Weinberg (tidligere styreformann av La Redoute og forvaltningsrådspresident for Sanofi) og Jacques Attali fikk han i 2008 stilling som investor i investeringsbanken Rothschild & Cie.[28][29][30] To år etter ble han partner (associé-gérant) hos Rothschild. I 2012 var Macron en nøkkelperson for et av årets største transaksjoner, innkjøpet av spedbarnsnæringsdelen av det amerikanske farmasøytiske konsernet Pfizer foretatt av næringsmiddelkonsernet Nestlé for 11,9 milliarder amerikanske dollar.[31][32]

Politikk

[rediger | rediger kilde]
Macron som minister i 2014

Macron ble oppdaget som politisk talent av Nicolas Sarkozy,[33] som tok ham med i en kommisjon for frigjøring av fransk vekst. Senere ble han tatt inn som rådgiver av François Hollande.

I 2014 ble Macron utnevnt til økonomi-, industri- og digitaliseringsminister, noe tilsvarende næringsminister i Norge. Macron har gått inn for reformer i justisvesenet, med sitt system av notarer, tvangsfullbyrdere og auksjonarier. Han har ønsket å liberalisere helligdagsbestemmelsene for varehandelen, og ønsket konkurranse for statsbaneselskapet SNCF, i form av busstransport.[33]

Macron stiftet i april 2016 sitt eget parti En Marche!, og gikk til presidentvalget i 2017 på en sosial- og næringsliberal politikk.[34][35] Han støttet europeisk samarbeid, og Frankrikes samarbeid med Tyskland. Macron har støttet Angela Merkels flyktningpolitikk.[36]

Macron ble innsatt som president i en seremoni i Elyséepalasset 14. mai 2017.

Han ble i 2018 tildelt Karlsprisen.[37]

Familie

[rediger | rediger kilde]

Emmanuel Macron ble i 2007 gift med Brigitte Macron.[38][39][40] De har ingen barn sammen, men Brigitte har 3 barn fra før.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Who's Who in France, Who's Who in France biografi-ID 68216[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000030108, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Roglo, Roglo person ID p=emmanuel;n=macron[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Who's Who in France[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.elysee.fr, besøkt 8. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ colchide.com[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.workwithdata.com, besøkt 27. september 2024[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ «Emmanuel Macron n'est plus encarté au Parti socialiste», publisert i Le Figaro, fullverk tilgjengelig på www.lefigaro.fr, utgitt 18. februar 2015[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 1089164025, besøkt 3. mai 2017[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.sintese.com[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ assets.publishing.service.gov.uk[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.ritarikunnat.fi[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ Det danske kongehus, «Modtagere af danske dekorationer»[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ www.legiondhonneur.fr, besøkt 15. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ www.france24.com[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ www.kungahuset.se, besøkt 31. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ tweet-ID 1752495231042212335, besøkt 31. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ www.legis.md[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ l'Intérieur, Ministère de. «Election présidentielle 2017». elections.interieur.gouv.fr. Besøkt 8. mai 2017. 
  21. ^ 88 notes pour piano solo, Jean-Pierre Thiollet, Neva Editions, 2015, S. 193. ISBN 978-2-35055-192-0
  22. ^ https://www.theguardian.com/commentisfree/2018/dec/11/emmanuel-macron-machiavelli-prince
  23. ^ Emmanuel Macron, un banquier d'affaires nommé secrétaire général adjoint de l'Elysée, lemonde.fr, 16. mai 2012 (französisch)
  24. ^ Junger Wirtschaftsminister darf Frankreich verführen, Die Welt, 27. august 2014
  25. ^ Ved ENA oppkalles hver årgang etter en prominent person. For eksempel tilhørte François Hollande, Ségolène Royal, Michel Sapin og Dominique de Villepin årgangen Voltaire; jfr. denne artikkelen på fransk Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine.. På grunn av en formell feil ble det ikke kunngjort en offisiell rangering av avgangskandidatene (Le Monde).
  26. ^ Inspection générale des finances: M. Macron (Emmanuel), legifrance.fr, 9. april 2004
  27. ^ Emmanuel Macron, un banquier d'affaires nommé secrétaire général adjoint de l'Elysée, Le Monde, 16. mai 2012
  28. ^ Martine Orange (2012): Rothschild, une banque au pouvoir, s. 181 (Google Books)
  29. ^ Emmanuel Macron, monsieur superlatif, Le Monde, 27. august 2014
  30. ^ Emmanuel Macron – Le cerveau droit de François Hollande, Le Figaro, 13. desember 2012
  31. ^ Handelsblatt: 2-milliarden Übernahme: Nestle kauft Babynahrungssparte von Pfizer
  32. ^ Ils ont marqué 2012: Emmanuel Macron, l'enfant prodige de l'Elysée, L’Obs, 28. desember 2012
  33. ^ a b GmbH, Frankfurter Allgemeine Zeitung (21. april 2017). «Wahl in Frankreich: Ein Quartett auf Gewinnerkurs». FAZ.NET. Besøkt 21. april 2017. 
  34. ^ «France's Macron joins presidential race to 'unblock France'». BBC News (på engelsk). 16. november 2016. Besøkt 5. februar 2017. 
  35. ^ «Emmanuel Macron: Frankreichs Wirtschaftsminister gründet eigene Bewegung». Die Zeit. 6. april 2016. ISSN 0044-2070. Besøkt 5. februar 2017. 
  36. ^ Ulrich, Stefan. «Emmanuel Macron: Europäer in Berlin». sueddeutsche.de (på tysk). ISSN 0174-4917. Besøkt 5. februar 2017. 
  37. ^ «Karlspreis 2018». www.karlspreis.de (på tysk). Besøkt 9. desember 2017. 
  38. ^ «Brigitte TROGNEUX - Fraternelle : l'encyclopédie biographique de l'Homo erectus - Geneanet». gw.geneanet.org. Besøkt 8. mai 2017. 
  39. ^ Gerber, Louis. «Emmanuel Macron the new French minister of the economy». www.cosmopolis.ch. Besøkt 8. mai 2017. 
  40. ^ Média, Prisma. «VIDEO – Les images inédites du mariage d’Emmanuel Macron et Brigitte Trogneux - Gala». Gala.fr (på fransk). Besøkt 9. mai 2017. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forrige mottaker:
Timothy Garton Ash 		Mottager av Karlsprisen
 Neste mottaker:
António Guterres
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Emmanuel_Macron&oldid=24295948»