Den nasjonale forsvarsregjeringen

Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

Le Gouvernement de la Défense Nationale, eller Den nasjonale forsvarsregjeringen var den første regjeringen i Den tredje franske republikk, og satt fra 4. september 1870 til 13. februar 1871. ,

Det var et republikansk parlamentarisk demokrati som kom til den 4. september 1870 etter keiser Napoleon IIIs fall under Den fransk-prøyssiske krig da han ble tatt til fange av de tyske styrkene under slaget ved Sedan. Da dette ble kjent i Paris, samlet ledende medlemmer av den franske nasjonalforsamlingen seg i Hôtel de Ville for å etablere en ny regjering. På møtet i Hôtel de Ville ble Léon Gambetta bedt om å danne en nasjonal forsvarsregjering 4. september, og denne tok umiddelbart kontroll over all offentlig virksomhet i Frankrike, herunder også krigen mot Preussen.

Kort tid etter proklamasjonen ble den tredje republikk avbrutt av et revolusjonært folkestyre, Pariskommunen, som ble opprettet i Paris i protest mot Den nasjonale forsvarsregjeringen. Pariskommunen varte kun i 72 dager, 18. mars–28. mai 1871.

Den tredje republikk ble formelt grunnlagt 30. januar 1875, ved at nasjonalforsamlingen fattet detaljerte vedtak om hvordan republikkens president skulle velges.

Den nasjonale forsvarsregjeringen ble ledet av general Louis Jules Trochu, og dannet mens Paris var under tysk beleiring. Den nasjonale forsvarsregjeringen forsøkte å iverksette to forsøk på å bryte den tyske beleiringen, men disse var ikke vellykkede og førte til en økende misnøyde blant befolkningen. I slutten av januar 1871, da den folkelige misnøyen var enda større etter å ha slått hard ned alle tegn til folkelige opprør, overga Den nasjonale forsvarsregjeringen seg til tyskerne og ble to uker senere erstattet av en regjering ledet av Adolphe Thiers, som straks innførte en rekke harde økonomiske tiltak for å bli i stand til å betale krigserstatningen til Tyskland, noe som var en forutsetning for tysk tilbaketrekning fra Frankrike. Dette førte til en omfattende folkelig uro rundt om i landet, blant annet opprettelsen av Pariskommunen.

Revolusjonære, venstreorienterte politikere i Paris håpet at den nye regjeringsdannelsen skulle innebære en politisk dreining, men denne regjeringen besto nesten utelukkende av middelaldrende konservative menn fra Paris som allerede var deputerte til Nasjonalforsamlingen fra valgkretser i Paris. Slik utgjorde den ikke noen politisk fornyelse. Da Jules Trochu aksepterte presidentvervet, var dette på grunnlag av forsamlingens løfte om at de skulle «bestemt forsvare religion, eiendom og familie».

• Louis Jules Trochu, president og regjeringssjef
• Jules Favre, visepresident og utenriksminister
• Léon Gambetta, innenriks- og krigsminister
• Ernest Picard, finansminister
• Maurice Fourichon, admiral og marineminister
• Jules Ferry, prefekt for Seine-regionen
• Jules Simon, utdanningsminister
• Gaston Crémieux, justisminister
• Étienne Arago, borgermester for Paris
• Gustave Dorian, rustnings- og arbeidsminister
• Henri Rochefort, minister uten portefølje (ble tatt inn i regjeringen 31. oktober som en konsesjon til ekstreme republikanere, men trakk seg i november)