Gloppen

For bilfergen, se MF «Gloppen»

Gloppen
Land		Norge
Fylke		Vestland
Status		kommune
Innbyggernavn		glopper
Adm. senter		Sandane
Areal  – Totalt  – Land  – Vann		1 030,57 km²[3] 962,98 km²[2] 67,59 km²[2]
Befolkning		5 892[4] (2023)
Bef.tetthet		6,12 innb./km²
Antall husholdninger		2 403
Kommunenr.		4650
Høyeste topp		Snønipa (1826,8 moh.)[1]
Nettside		nettside
Politikk
Ordfører		Arnar Kvernevik (Ap) (2023)
Gloppen 61°44′38″N 6°10′14″Ø
Gloppen på Commons

Gloppen er en kommune i Vestland fylke (tidligere i Sogn og Fjordane fylke). Gloppen kommune dekker 1 040 km² og grenser til fem andre kommuner: Stad kommune, Stryn kommune, Sunnfjord kommune, Kinn kommune og Bremanger kommune. Gloppen ligger innenfor landskapet Nordfjord.

Gloppen kommune har ca. 5 800 innbyggere. I overkant av 2 000 av disse bor i og ved kommunesenteret Sandane. Kommunen er naturlig delt i tre med Sandane og områdene rundt Gloppefjorden og bygdene Breim og Hyen. Kommunen består likevel av fem bygdesentre utenom Sandane: Byrkjelo og Reed i Breim, Vereide og Rygg på hver sin side av Gloppefjorden og Hyen bak fjella mot sør.

Gloppen er Sogn og Fjordanes største landbrukskommune og står for 10 % av fylkets melkeproduksjon.^[5] På Byrkjelo ligger Tine Meieriet Vest BA, som er en av kommunens største arbeidsplasser. Kommunen er en markant kraftkommune og har hovedkontor for Sogn og Fjordane Energi AS. Andre hjørnestensbedrifter er båtbyggeriet Brødrene Aa, glass- og entreprenørvirksomheten Bolseth Glass AS.

Blant kommunens kjente severdigheter er Vestlandets største menneskebygde tinghaug, kalt Karnilshaugen. Videre er Holvikejekta en del av samlingene til Nordfjord folkemuseum og representerer de historiske båtbyggertradisjoner i kommunen.

Gloppen kommer av norrønt Gloppi, som var det opprinnelige navnet på Gloppefjorden, og har trolig betydningen «smal åpning». Dette er en god beskrivelse av Gloppefjordens åpning mot Nordfjord i vest, der den smalner inn mellom Anda og Hestenesøyra.

Lokalt uttales navnet på kommunen i gloppendialekten variant gløppen og i dativ gløppa. En person fra kommunen er en gloppar eller gløppar.

Gloppen ligger på sørsiden av fjorden Nordfjord med to fjordarmer; Gloppefjorden og Hyefjorden. Kommunen grenser til Bremanger ved Øksenelvane, Flora ved Krokstadvatnet, Naustdal ved Gjengedalsmarka, Jølster i Votedalen og Stryn på Utvikfjellet.

Gloppefjorden ligger med fjordåpningen mot Nordfjord i nordvest og fjordbunnen mot sørøst. Her ligger kommunesenteret Sandane. Hyefjorden ligger sør for Gloppefjorden og er smalere med bratte fjell som stuper i fjorden. Ved fjordbunnen ligger bygdesenteret Hyen. Mot øst deles kommunen av det store Breimsvatnet, og her ligger dalføret Breim, som lokalt kalles Breimsbygda som i mange år var egen kommune.

Utdypende artikkel: Sandane

Kommunesenteret Sandane ligger sentralt i den vidstrakte kommunen. Sentrum er forholdsvis moderne, sentrert rundt tusenårsstedet Heradsplassen. Noen historiske bygg står igjen. Heradshuset med et fireveis klokketårn er sentralt plassert, og Gloppen Hotell er regnet blant landets «historiske hoteller». Utover dette er stedet preget av flere nye bygg, der handelshuset «Sandane senter» er det største.

Det tidligere landsgymnaset Firda videregående skole ligger innerst i Firdavegen. Skolen ble utbygget med tilbygget Trivselshagen i 2008. I området ligger idrettsanleggene Sandane stadion med gressbane og friidrettsstadion, grusbane og Firdahallen, en håndballhall med svømmebasseng. Gloppen ungdomsskole og barneskolen, Sandane skole ligger også i dette området.

Like ved, mot øst, ligger Nordfjord folkemuseum i et lunt område kalt Jølet. Museet har en stor samling med gamle hus og gjenstander fra hele Nordfjord.

Boligbebyggelsen i Sandane er sentrert om området Åsen, sør for sentrum, og Leirbrekka mot nordvest.

Ved fjordåpningen på østsiden ligger Anda, et nes med fergekai og fergetransport over Nordfjord til Lote i Stad kommune (tidligere Eid kommune). Sandane lufthavn, Anda ligger her, på gården Hjelmeset. Østsiden fra fjordåpning til Sandane innerst i fjorden kalles Nordstranda. Her ligger gårdene på rekke og rad, området er solrikt og landbruket er preget av melkeproduksjon, frukt og bær. Noen gardsnavn er Andenes, Apalset, Vereide, Føleide, Tystad, Gloppestad, Hauge og Austrheim. Øverst på Nordstranda ligger ei fjellbygd, delt i ytre og indre Fjellbygda. Her dominerer pelsdyrdrift, melkeproduksjon og sauedrift. Fjellbygda har gode stølsveger som gjør støler og fjell godt tilgjengelige. Nordstrandas høyeste fjell, Skarshammeren ligger i en samling med blant annet det særpregede Svinestranda (1 000 moh).

Utdypende artikkel: Vereide

Utgravinger av store gravhauger vitner om at Vereide har være en storgård med høvdinger fra helt tilbake til 300-tallet. Vereide er den største gården langs nordsida av fjorden. Gården har siden middelalder vært prestegård, men er siden delt i en rekke større og mindre bruk. Prestegården ligger på platået som kalles Øvre Vereide. Området har flere gravhauger og har stor arkeologisk interesse. Vereide ligger på en morenerygg. E39 krysser platået, og det ble påkrevd mye utgraving i forbindelse med bygging av denne. Vereide har et dalføre mot nordøst til Føleide som ligger mot Nordfjord. Nordfjord folkehøgskule grenser til prestegårdens vestside, mens Vereide skole, som ble nedlagt i 2009, ligger like ved til øst.

Ved fjorden ligger Vereide kirke, en steinkirke fra 1200-tallet. I dette området har lokale virksomheter som Vereide bakeri med butikkutsalg, Vereide gartneri og slakteriet Vereide kjøtt sitt tilhold.

Utdypende artikkel: Karnilshaugen

Gården Hauge er mest kjent for Vestlandets største tinghaug, kalt Karnilshaugen (etter Kornelius). Haugen ruver godt i terrenget og har utsikt over hele Gloppefjorden. Den er 7 meter høy, med en diameter på 50 meter. Haugen er trolig ikke en gravhaug, men et astronomisk merke. Haugen er det siste punktet som får sol ved vintersolverv, da solen skinner gjennom er skar i fjellet i sør. Det samme skjer ved sommersolverv da toppen av haugen står i sol mens områdene rundt er skyggelagt av fjellene. Det er ikke kjent at det finnes lignende steder med tilknytning til solfenomen ved solverv i Norden.^[6]

På gardstunet («Karnilstunet») står flere verneverdige bygg, og hele tunet er overtatt av «stiftelsen Karnilstunet». På tunet står også «Karnilsgrana», en forholdsvis stor gran som belyses hver jul. Julegrana på Hauge er et landemerke i Gloppen i desember måned.

Utdypende artikkel: Austrheim

Austrheim er den gården på Nordstranda som ligger nærmest Sandane. Navnet betyr østgården, og kommer trolig av at det er gården lengst mot øst på denne siden av fjorden. Gården har et kjent fornminne, en bautastein med en skipsfigur. Gården hadde i høymiddelalderen egen kirke, Austrheim kirke. Med så kort avstand til Vereide kirke, kan det antas at gården har vært et viktig samlingssted, siden den hadde egen kirke.

I Austrheim ligger også Nordstranda skole. Til skolekretsen hørte gårdene i Fjellbygda, Gloppestad, Hauge og områdene Øyrane og Leirbrekka som ligger mot Sandane. Fra 2009 ble elever fra Vereide krets også flyttet hit.

Utdypende artikkel: Rygg

På vestsiden av fjordåpningen ligger Hestenesøyra. Området på vestsiden av fjorden fra Hestenesøyra til Sandane kalles Sørstranda. I strekningen ytterst er fjordsiden lite fremkommelig, og gården Devik ligger bratt og alene her. Lenger innover ligger «Ivahola», gamle avfallsdeponiet for hele Nordfjord. Dette var et sorteringsanlegg for avfall til gjenvinning helt frem til 2006. I fjellet bak Ivahola, i en ur finnes ei steinhule, Russehola hvor lokalbefolkningen skjulte tre russiske flyktninger under 2. verdenskrig. Ved Rygg sentrum ligger Rygg Barnehage, Rygg skole (avviklet i 2009), og et ungdomshus kalt "Runnevang".

Sørstranda videre mot Sandane er et godt landbruksområde. Det ligger nordvendt og er mindre egnet til fruktproduksjon enn Nordstranda, så landbruket er hovedsakelig melkeproduksjon og pelsdyrdrift. Til området tilhører to kirker. Severdigheten Gimmestad gamle kirke, ligger på platåkanten mot øst for Rygg, mens den nyere Gimmestad kirke ligger ved fjorden. Området er delt med gårder ved fjorden og gårder på platået ovenfor. Navn på noen gårder er Sande, Rauset, Ravnestad, Rygg, Gimmestad, Grov, Arnestad og Moritsgård.

Utdypende artikkel: Hyen

Hyefjorden ligger med fjordåpningen mot nord og fjordbunnen mot sør. Hyefjorden er smal, med høye, bratte fjellstup rett i fjorden. Vestsiden av fjorden er nærmest ufremkommelig, og oppe på fjellplatåen på denne siden ligger Ålfotbreen, som danner grensen mot Bremanger. Ytterst på vestsiden ligger fire mindre garder, avhengige av båttransport, med Skjerdal som den største og eneste helårs bebodde gård. Det går en smal, meget idyllisk dal sørsørvest fra Skjerdalen, inn under Ålfotbreen. Fiskeoppdrett finnes flere steder i Hyefjorden.

På østsiden av Hyefjorden ligger fjellene som skiller Hyen fra resten av kommunen, her går vegen rundt Hestenesøyra til Sandane. Ved fjordbunnen ligger bygdesenteret Hyen, med båtbyggeriet Brødrene Aa som er en av kommunens hjørnestensbedrifter. Hyen har egen kombinert barne- og ungdomsskole, med ca. 65 elever. Her finnes også overnattingsstedene Columbus Center og Vågen Motell og Camping.

Hyen deler seg i to dalfører, et mot vest, kalt Vestredalen (også Vestre Hyen) som grenser mot Kinn kommune, tidligere Flora, og et mot øst, kalt Austredalen (også Østre Hyen) som har grense mot Naustdal i Sunnfjord kommune i fjellene mot øst. Begge dalførene i Hyen har en rekke støler, og er populære hytteområder for tur-, jakt- og fiskeinteresserte. Forholdsvis store fjellområder er knyttet til Hyen, og det finnes flere gode fiskevann i området.

Utdypende artikkel: Breim

Breim er et dalføre fra Jostedalsbreen i øst til Breimsvatnet i vest, og omtales i dag som ei bygd – «Breimsbygda». Bygda var tidligere egen kommune. Breim deles naturlig etter skolekretsene og bygdesentrene Reed mot vest og Byrkjelo mot øst. Mot nord ligger Utvikfjellet som holder på kommunegrensa mellom Gloppen og Stryn. Mot vest, forbi Breimsvatnet, ligger kommunesenteret Sandane og Gloppefjorden. Mot sør ligger grensene mot Jølster i Sunnfjord kommune i enden av Våtedalen og til Naustdal i samme kommune i fjellterreng.

Gloppen er inndelt i 3 sogn (delområder) og 25 grunnkretser.

Folkemengde den 1. januar 2005:

Sandane : 3045 Nesjane : 109 Vereide : 204 Føleide : 156 Hauge : 233 Øyrane : 141 Sandane nord : 432 Sandane sentrum : 531 Sandane sør : 936 Kleivedammen : 163 Eide : 58 Kandal : 82

Breim : 1501 Hetle : 367 Re : 129 Råd / Bø : 114 Hole : 115 Byrkjelo : 464 Sandal : 124 Bergheim : 128 Årdal : 60

Gimmestad / Hyen : 1229 Straume : 200 Sande : 292 Rygg : 202 Mardal : 260 Gjengedal : 108 Røyrvik : 167

• Ikke oppgitt bosted : 18

Totalt : 5 793

Etter innføringen av formannskapsloven i 1837 hadde Gloppen kommune omtrent samme kommunegrenser som i dag. I 1886 ble Breim skilt ut som egen kommune og forble det til 1964, da Breim igjen ble del av Gloppen.

Kommunens første ordfører var bonden Christoffer Nielsen Scherdahlen. Han satt som ordfører det første året fra 1837 til 1838 og ble deretter varaordfører. De første kommunestyremøtene ble holdt i et privat hus på Vereide. Kommunestyrets første store oppgave kom med overtakelsen av kirkene på Vereide og Gimmestad. Kirkene måtte kjøpes fra stiftamtmann Hagerup i Bergen. Kjøpet kom i orden i 1841.

I 1886 ble Breim skilt ut fra Gloppen etter krav fra bygdefolket. Jakob J. Myklebust gikk av som ordfører for Gloppen, og tok over som den første ørdfører i den nye Breim kommune. Han satt med vervet i 27 år. I Gloppen kommune tok Ole J. Hestenes over en redusert kommune.

Allerede i 1821 ble Gloppen kommune representert på Stortinget av Absalon Olsen Wereide. Siden har kommunen vært representert med en rekke stortingsrepresentanter, se egen liste over stortingsrepresentanter fra Gloppen kommune.

Fra 1913 ble et enslig gårdsbruk, Mettenes, beliggende på neset mellom Hyefjorden og Ålfoten, fradelt fra datidens Davik kommune og ført over til Gloppen kommune.

Under kommunereguleringen i 1965 gikk Breim inn i Gloppen kommuen. Olav B. Bø ble den siste ordfører i Breim, gikk inn som varaordførar i den sammenslåtte storkommunen. Prost Johnny Bakke fra venstre ble den første ordfører etter kommunesammenslåingen. Sandane ble kommunens senter. Der var det bygget kommunehus med et karakteristisk klokketårn i 1956 og dette har siden huset kommuneadministrasjon.

Se også utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Gloppen.

Parti	Prosent		Stemmer		Mandater		Medlemmer av formannskapet
	%	±	totalt	±	totalt	±
Senterpartiet	28,6	−20,1	907	−656	8	−5	2
Høyre	23,6	+14,4	747	+452	6	+4	3
Arbeiderpartiet	17,4	+5,9	550	+181	5	+2	2
Kristelig Folkeparti	12,8	−0,1	406	−8	3	−1	1
Sosialistisk Venstreparti	8,1	+3,1	257	+96	2	+1	1
Miljøpartiet De Grønne	5,7	−0,1	182	−5	2
Venstre	3,8	+1,2	119	+36	1
Andre		−4,3		−138		−1
Valgdeltakelse/Total	70,1 %		3 206		27		9
Ordfører: Arnar Kvernevik (Ap)				Varaordfører: Jan Ove Rygg (H)
Merknader: Kilde: [7][8]

Kommunens kultur er tett knyttet til de mange grendahusene i bygdene. En rekke spellemenn har gjort seg bemerket innen folkemusikk og gammeldans. Austrheim Musikklag er den mest kjente nåværende folkemusikkgruppen. Sigrid Moldestad er en av de mest profilerte folkemusikere fra Gloppen, og vant blant annet Spellemannprisen i 2007.

Kommunens rike kulturarv er videreført gjennom kjente årlige musikkfestivaler som countryfestivalen Norsk Countrytreff og rockefestivalen Glopperock. Steinar Engelbrektson i dansebandet Steinar Engelbrektson Band er også bosatt i kommunen. Den lokale musikklubben, Fjæra Bluesklubb arrangerer blueskvelder i samarbeid med Gloppen Hotell, et av De Historiske Hotel og Spisesteder i Norge.

Firda videregående skole med utdanningsprogrammene musikk, dans og drama og idrettsfag bidrar til å sette kultur og idrett i høysetet. I 2008 fikk skolen nybygget Trivselshagen. Her har fylkets første musikkskole, Gloppen kulturskole, flyttet inn. Trivselshagen inneholder også kultursal, Gloppen kino, Gloppen folkebibliotek, kafé, dramasal, med black box og dansesaler i tillegg til undervisningsrom og kontorer.

Kommunens eldste idrettslag er Skilaget Fjellhug, stiftet i 1899, som i 1966 ble slått sammen med Vereide Idrettslag (stiftet i 1922) og dannet Fjellhug/Vereide IL.

Sandane Turn og Idrettslag (STIL) er kommunenes største idrettslag. Det ble stiftet i 1900, og har lang historie innen turn, friidrett og fotball. Idrettslaget bygde idrettsplassen på Sandane ved Firda gymnas i 1926. I 1933 bygde de Turnhallen på Sandane, mens den fylkeskommunale Firdahallen ble bygget i 1965. Turnhallen ble senere revet og erstattet med klubbhuset «Stilstova», med utstyrslager og garderobeanlegg. Flere mindre idrettslag har vært etablert, men etter hvert lagt ned og gått inn i STIL.

I Breim var Breim Idrætsforening etablert i 1900, men det er ukjent hvor lenge laget eksisterte. I 1911 ble Indre Breim Idrettslag stiftet på Byrkjelo, og i 1916 kom Breim Idrettslag på Reed. I 1989 slo lagene seg sammen til Breimsbygda Idrettslag. På 1920-tallet ble Eggedalen Idrettslag stiftet, men laget gikk senere inn i Indre Breim IL.

På Hestenesøyra ble Nesstrand Idrettslag stiftet i 1902. Det er ukjent hvor lenge laget hadde aktivitet, men beboerne på Hestenesøyra sognet senere til Brodd Idrettslag, som ble stiftet på Rygg i 1919.

I Hyen stiftet de Hyen Idrettslag i 1906, og bygde senere eget idrettsstadion i forbindelse med Hyen skole. På 2000-tallet slo langrennsgruppa i Hyen IL seg sammen med Fjellhug/Vereide IL til Fjellhug/Vereide Hyen IL. Laget har stilt stafettlag under NM, og på den måten utnyttet ferdighetene til både Odd-Bjørn Hjelmeset og Roger Aa Djupvik, med gode plasseringer som resultat.

På 1970-tallet slo håndballen i idrettslagene rundt Gloppefjorden seg sammen til Gloppen Håndballklubb (GHK). Aldersbestemt håndball fortsatte i moderlagene.

I 1990 valgte friidretten i kommunen en tilsvarende løsning som GHK, og dannet Gloppen Friidrettslag (GFIL). Etter sammenslåingen har klubben vært en markant medaljevinner under NM for junior og senior.

På slutten av 1990-tallet ble det iverksatt bygging av en sekshulls golfbane på gården Eide, i området ved Gloppeelva. Fra banen er det utsikt til den kaskaderende Eidsfossen. I 1999 stod banen klar, og Sandane Golfklubb ble stiftet. I 2008 ble banen utvidet til en nihullsbane. Klubben har per 2009 500 medlemmer.

Indre Gloppen Skyttarlag ble trolig etablert i årene 1870-1880, mens 1893 er det formelle stiftelsesåret. Lagets navn var da Rifleringen Skytterlag. Nesjane Skyttarlag (stiftet 1885) og Gimmestad Skyttarlag (stiftet ca. 1886) gikk senere inn i Indre Gloppen Skytterlag. Mye tyder på at det også var et skytterlag i Breim etablert på 1870-1880-tallet. Rundt århundreskiftet ble skytterlagene i østre og vestre Hyen etablert. Hyen skyttarlag ble etablert få år senere, i 1907. De to andre lagene har samlet seg i Hyen skyttarlag, og er det laget i kommunen som har flest skytterer som har hevdet seg i landstoppen. I Breim er fortsatt Indre Breim Skyttarlag aktivt. Sandane Pistolklubb er i senere tid etablert, og er den fjerde aktive skytterklubben i kommunen.^[9]

På 1920-tallet gikk Skilaget Fjellhug og STIL sammen om å bygge skihoppbakke på Alme i Fjellbygda. Skilaget Fjellhug bygde skihoppbakken Liabakken på Vereide, med mulighet for hopp over 60 meter. Det ble arrangert renn i Liabakken med deltakere fra hele distriktet. STIL hadde også en mindre 45 metersbakke i Jølet, ved Nordfjord Folkemuseum. Hoppinteressen forsvant mot slutten av 1960-tallet, og alle bakkene savnet bruk og vedlikehold og ble etter hvert borte.

I Fjellbygda nord for sentrum ligger Utsikten, et utkikkssted med god oversikt over Sandane, Sørstranda og Gloppefjorden. Utsikten er regnet som en av kommunens severdigheter, selv om den er dårlig skiltet og kun er tilgjengelig gjennom en privat bomveg fra Engeset i Fjellbygda. Andre severdigheter i Gloppen er

• Nordfjord folkemuseum er distriktsmuseum for Nordfjord, plassert i det vakre friluftsområdet Jølet, nær Sandane sentrum.
• Holvikejekta tilhører samlingene til museet, og representerer gamle og nye båtbyggertradisjoner i kommunen.
• Vereide kirke er en stor steinkirke fra 1200-tallet.
• Gimmestad gamle kirke, en trekirke fra 1697 med særmerket interiør og dekorasjoner.
• Eidsfossen, en kaskaderende foss i kommunens lakseelv, Gloppeelva. Selv om kommunens største kraftstasjon er knyttet til fossen har den stor vannføring og er et spennende skue. Fossen ligger cirka tre kilometer øst for sentrum.
• Karnilshaugen er Vestlandets største menneskebygde tinghaug, og blant de ti største haugene i Norden. Haugen har unike astronomiske forhold.
• Norsk Fjordhestgard er aktivitetssenter for bruk av fjordhest, med tilbud om ridekurs, og området er arrangørsted for den årlige countryfestivalen Norsk Countrytreff.
• Breimsbygda Skisenter er et vintersportssted med alpinanlegg og lysløyper.

Kommunens tusenårssted er Heradsplassen mellom Gloppen heradshus og Sparebanken Sogn og Fjordane. Heradsplassen er brosteinsbelagt og bilfritt område.

Midt på plassen står monumentet «Tankeringen». Det er en forstørret variant av en tregjenstand som ble funnet i graven til storbonden på gården Eide, kalt «Eidehøvdingen» og er fra 400-tallet. Gjenstanden har i ettertid fått navnet ”Tankeringen” og er skåret fra et stykke bjørk. Den er dynamisk, og kan trekkes til å endre form og ulike geometriske figurer, samt legges sammen til et rektangel. Tankeringen er dekorert med linjer, geometriske mønstre og figurer. Den originale tankeringe oppbevares på Historisk museum i Bergen. Dette er den eneste treutskjæring av denne typen som er funnet i Norge. De eneste gjenstander som ligner er to som er funnet i Iran og Afghanistan. Ingen vet hva «tankeringene» var til. Noen mener de var «magiske» symboler til spådom.

Heradsplassen har også en fontene, og mot banken står en statue av en fjordhest, eller «fjording», som også er kommunesymbolet, og gjengitt i kommunevåpenet. Plassen er beplantet med trær og blomster, og utplasserte benker gjør plassen til et naturlig og fredelig møtested.

Følgende er et utvalg av markante personer fra kommunen, se også liste over personer fra Gloppen kommune.

• Ole Devik (1856–1951), Bryn skoles første overlærer og pioner innen utvikling av skolehager i Norge.
• Abraham Vereide (1886–1969), norsk prest som utvandret til USA og startet the Presidential Prayer Breakfast, i dag kjent som the National Prayer Breakfast.
• John Austrheim (1912–1995), stortingsrepresentant 1961-1977, samferdselsminister 1972-1973, leder for Senterpartiet 1967-1973.
• Gabriel Hauge (1914–1981), norskamerikansk økonom, rådgiver for President Eisenhower 1953–1958
• Helga Kjellaug Hjetland (f. 1948), leder av Utdanningsforbundet 2001-2009
• Odd-Bjørn Hjelmeset, (f. 1971), verdensmester i langrenn
• Sigrid Moldestad (f. 1972), folkemusiker og vinner av Spellemannprisen.

• Liste over stortingsrepresentanter fra Gloppen kommune
• Liste over ordførere i Gloppen
• Liste over ordførere i Breim

• Bente Magnus, «De eldste tider i Gloppen og Breim», i Per Sandal, Soga om Gloppen og Breim, Band I, 1978, s. 181-183.

• (nn) Offisielt nettsted
• (en) Gloppen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (no) Allkunne fylkesleksikon for Sogn og Fjordane - Gloppen
• (no) «Gloppen» i Store norske leksikon
• (no) Turistinformasjon for Gloppen