[go: up one dir, main page]
Hopp til innhold

Budapest

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Budapest

Flagg

Våpen

LandUngarns flagg Ungarn
Ligger vedDonau
Grunnlagt17. november 1873
Oppkalt etterBuda
Postnummer1011–1239
Retningsnummer1
Areal52 514 hektar[1]
Befolkning1 686 222[2] (2024)
Bef.tetthet32,11 innb./hektar
SpråkUngarsk Rediger på Wikidata
Høyde o.h.117 meter
Nettsidebudapest.hu/
Politikk
BorgermesterGergely Karácsony
Kart
Budapest
47°29′54″N 19°02′27″Ø
Budapest på Commons

Budapest er hovedstad i Ungarn og landets økonomiske, industrielle, politiske og kulturelle sentrum. Opprinnelig var Budapest to byer på hver side av Donau, Buda og Pest (uttales Pesjt på ungarsk). De to byene ble slått sammen i 1873. Med sin historie og gamle arkitektur er byen et populært reisemål. Budapest har gjennomlevd mye uro gjennom tidene, både slaget om Budapest på slutten av andre verdenskrig og senere oppstanden i Ungarn i 1956 der 20 000 mennesker omkom, mens mer enn 200 000 forlot landet.[3]

Bynavnets opprinnelse

[rediger | rediger kilde]

Det er forskjellige teorier angående navnet Budas opprinnelse. Den ene mener at det stammer fra broren til hunerkongen Attila, Bleda, mens den andre teorien går ut på det stammer fra navnet Aquincum (navn fra romertiden som betyr «overflod av vann»).[trenger referanse] Dette kobles så mot ordet voda (slavisk), og utfra dette ble det til Buda.[trenger referanse]

Historie

[rediger | rediger kilde]

Romerne grunnla byen Aquincum i år 89, der en keltisk by tidligere hadde ligget. Fra år 106 til utpå 300-tallet var Aquincum hovedstaden i den romerske provinsen Pannonia. Contra Aquincum (eller Trans Aquincum) var det nåværende Pest.

St. Stefans-kronen og de øvrige kronregaliene fra det østerriksk-ungarske keiserriket.

Omkring år 900 kom magyarene, forfedrene til de moderne ungarerne, til området. I middelalderen ble de to byene Buda og Pest viktige. Buda ble sete for et kongelig slott i 1247, og i 1361 ble byen Ungarns hovedstad. Pest ble ødelagt av mongolene i 1241, men ble raskt gjenreist igen.

Det osmanske rikes erobring av Ungarn på 1500-tallet stanset byenes vekst: Pest falt til osmanerne i 1526, og Buda falt 15 år senere. Buda ble hovedstad for en osmansk guvernør, mens Pest ble forlatt før habsburgerne inntok byen i 1686.

Det var Pest, administrasjonssenter siden 1723, som vokste hurtigst på 1700- og 1800-tallet. I 1800 var Pest større enn Buda og Obuda til sammen. Pests befolkning vokste 20 ganger i løpet av 1800-tallet, til 600 000 innbyggere, mens Buda og Óbudas befolkning ble kun 4 gange større fram til 1900.

Andrássy út er oppført på UNESCOs liste over verdens kulturarv.

Sammenslåingen av de tre byene under én kommunal ledelse ble først gjennomført av den revolusjonære ungarske regjeringen i 1849, deretter omgjort av den habsburgske ledelsen, men til slutt vedtatt fast av den ungarske kongelige regjeringen, etablert ved det østerriksk-ungarske Ausgleich-kompromisset av 1867. Befolkningen i den nye byen, Budapest, vokste 7 ganger i størrelse i perioden 1840 til 1900, da den nådde 730 000. Budapest fremstod som en keiserlig by som hovedstad i den ungarske delen av Østerrike-Ungarn. Den ungarske regjeringen var en viktig del av keiserrikets styre. Mange av byens store bygninger stammer fra 1800-tallet.

I løpet av 1900-tallet vokste befolkningen særlig i forstedene. Újpests befolkning doblet seg fra 1890 til 1910, og Kispest ble firedoblet fra 1900 til 1920, fordi det meste av landets industri ble samlet i byen. Landets store menneskelige tap i første verdenskrig og Ungarns tap av store landområder i 1920 var imidlertid bare midlertidige problemer. Byen var nå hovedstad i et mindre, men selvstendig land.

Internering av jødiske innbyggere med gul stjerne, etter pilkorsbevegelsens maktovertakelse, 20. oktober 1944, tysk propagandafoto.
Foto: Bundesarchiv, Bild 101I-680-8285A-21 / Faupel / CC-BY-SA 3.0

Andre verdenskrig

[rediger | rediger kilde]
Se også: Holocaust i Ungarn og Slaget om Budapest
Sovjetisk ordonnans på sykkel under slaget om Budapest, tidlig i 1945.

Den jødiske befolkningen i Budapest økte sterkt fra slutten av 1800-tallet og var i 1920 på over 200 000 som utgjorde 23 % av byens innbyggere. Budapest var dermed den største jødiske byen i Europa uten Warszawa. Jødene bodde særlig på Pest-siden der de i sentrale strøk utgjorde rundt en tredjedel.[4]

Omkring en tredjedel av Budapests 200 000 jøder døde under andre verdenskrig, etter Tysklands besettelse i 1944. Budapest ble kraftig ødelagt under den sovjetiske beleiringen i 1944. Byen kom på fote igjen på 1950- og 1960-tallet, under den kommunistiske regjeringen, og ble til dels et utstillingsvindu for fremvisning av regjeringens mer pragmatiske politikk fra og med 1960-tallet. Siden 1980-tallet og kommunismens fall har byen, som resten av Ungarn, vært rammet av fraflytting.

For jødiske ungarere var det i Budapest langt bedre grunnlag for å overleve og bli reddet enn i provinsene. Dette skyldes særlig at i provinsene gikk interneringen og deportasjonen raskt. Det var i tillegg utbredt antisemittisme og mange småbyer var relativt isolert - dette gjaldt særlig Karpato-Ruthenia og Transilvania der massedeportasjonene begynte. I juli 1944 var det jøder stort sett bare i Budapest, og disse ble stuet sammen i trange gettoer i sentrum av byen. Blant annet hadde et område på i overkant av 0,1 km² 70 000 beboere.[5]

Etter det allierte bombeangrepet 2. april 1944 sørget László Endre for at jøder måtte oppgi sine boliger til fordel for ikke-jødiske bombeoffer.[6] De første formelle planene for gettodannelse ble lagt 9. mai. Disse planene innebar at hovedgater og plasser skulle renses for jøder som skulle samles i syv områder hvorav 3 på Buda-siden. Jødene skulle etter planen bosettes nær antatte strategiske bombemål blant annet regjeringskontorene, jernbanestasjoner og fabrikker. Jødene måtte forlate leiligheter langs torg og hovedgater og bosette seg i sidegater i boliger av lavere standard.[4][7]

Myndigheten utpekte 2 637 leiegårder som jødiske og disse ble merket med stor gul stjerne mot sort bakgrunn. Flyttingen ble kunngjort av borgermesteren 16. juni med fem dagers frist. Det ble dannet flere og mer spredte gettoer enn planen skissert tidlig i mai. I slutten av juni ble antall jødiske bygninger redusert til 1948 og de fleste av disse i sentrale deler av Pest. Jødene i Budapest skulle etter planen deporteres til Auschwitz i juli og de ble reddet ved Horthys ordre 8. juli om å stanse deportasjonene. Menn under 60 år og kvinner under 40 år ble høsten 1944 sendt på tvangsarbeid vest for Budapest. De gjenværende ble konsentrert i den internasjonale gettoen, nær elven Donau, på østsiden i distrikt V, og Pest-gettoen i distrikt VII, sentralt i Pest. Disse gettoene ble etablert ved dekreter 12. og 29. november. Bakgrunnen for den internasjonale gettoen var ønske om å skille de jøder som stod under spesiell beskyttelse fra de andre jødene. I november-desember 1944 ble det nesten anarkitilstander i Budapest, etter at Szálasis regjering mistet kontrollen over pilkors-militsen. Den internasjonale gettoen, der jødene i prinsippet var beskyttet, ble stadig ramponert og militsen hentet ut personer som de henrettet ved Donau.[8] De fleste byggene omfattet av gettoene står fortsatt.[9]

Raoul Wallenberg kom til Budapest 9. juli 1944, dagen etter at deportasjonene stanset. Jødene i Budapest var da de siste i landet.[10] Wallenbergs redningsarbeid foregikk særlig etter at Pilkors-partiet grep makten 15. oktober og under den sovjetiske beleiringen av byen i desember 1944 og januar 1945. Med diplomatisk kløkt og stort personlig mot reddet Wallenberg 7 000-9 000 mennesker (tallene ble under den kalde krigen blåst opp i propagandaen mot Sovjetunionen).[11]

Sovjetiske styrker drev i løpet av oktober 1944 ut ungarske og tyske styrker ut av Karpato-Ruthenia og krysset grensen til Ungarn.[12] 30. oktober nådde de utkanten av Budapest, og i løpet av desember var byen helt omringet og under beleiring.[13][14][15]:23 13. februar 1945 kapitulerte tyskerne, og sovjetiske styrker tok kontroll over Ungarn.[16] Terroren mot jødene tok dermed slutt. Den 16. januar 1945 inntok sovjetiske styrker den internasjonale gettoen og befridde 25 000 mennesker i beskyttelseshusene der; to dager senere ble 69 000 overlevende i Pest-gettoen befridd. Stadig flere jøder var overført dit fra den internasjonale gettoen. Noen kilder oppgir at 80 000 ble befridd i Budapest 17. januar 1945.[17]

Det bor over 100 000 jøder i Ungarn, de aller fleste i Budapest.[18] Budapest har et de største jødiske samfunn i Europa.[19]

Historiske befolkningstall

[rediger | rediger kilde]
Budapests befolkningstall

Geografi

[rediger | rediger kilde]
Budapest sett fra SPOT-satelliten.

Budapest dekker 525 km² i det sentrale Ungarn, omgitt av bosetningene i Pest fylke. Hovedstaden strekker seg 25 km i nord-sørlig retning og 29 kilometer i øst-vestlig retning. Donau kommer inn i byen fra nord, og omkranser de to øyene Óbuda og Margitøya. Den tredje øya, Csepel, er den største av øyene der Donau går gjennom Budapest, men bare den nordligste tuppen av øya er innenfor bygrensen. Elva som skiller de to delene av byen er bare 230 meter bred på det smaleste punktet i Budapest. Pest består av flatt terreng, mens Buda er mer kupert. Terrenger i Pest stiger mot øst, slik den østligste delene av byen ligger på samme høyde som Budas laveste høyder; Gellérthøyden og Borghøyden. Buda-åsene består hovedsakelig av kalkstein og dolomitt, vannet skapte dryppstensgrotter, og de mest kjente er Pálvölgyigrotten og Szemlőhegyigrotten. Åsene ble dannet i trias-perioden. Det høyeste punktet i åsene og i Budapest er Jánoshøyden, som er 527 meter over havet. Det laveste punktet er bredden av Donau, som er 96 meter over havet. Skogene i Buda-åsene er vernet.

Spesielle bygninger i byen

[rediger | rediger kilde]

St. Stefans basilika er den største kirken i Budapest, med et areal på 4000 kvadratmeter, en kuppel som er 96 meter høy og en kirkeklokke som veier 9 tonn. Både utvendig og innvendig er kirken utsmykket med verker av berømte malere. Den ble påbegynt i 1851 og innviet i 1905 under oppsyn av tre arkitekter i løpet av byggeperioden.

Statsoperaen er i nyrenessanse og ble bygget i årene 1875–84. Både dens ytre og innvendige utsmykning er typiske eksempler på den tidens praktstil. På hver side av oppkjørselen er det plassert statuer av to store personligheter i ungarsk musikkliv i det 19. århundre – Franz Liszt og Ferenc Erkel (skaperen av den ungarske nasjonalopera). På den øverste balustraden er det en rekke statuer av 16 kjente operakomponister.

Buda-slottet er opprinnelig en middelalderborg fra slutten av 1500-tallet. Gjennom ombygginger er den siden blitt utviklet til kongeslott under kong Matthias Corvinus. Men etter den osmanske Suleiman I den store seier over Ludvig II av Ungarn i slaget ved Mohács som innledet det 150-årige tyrkiske herredømme, forfalt slottet og hele borgkvarteret. Under den østerrikske keiserinnen Maria Theresia (1740–80) ble slottet gjenoppført i barokk, og borgkvarteret restaurert. Under revolusjonen i 1848–49 brant deler av slottet ned, men i 1869–1903 ble det gjenoppbygget og utvidet i ny-barokkstil. Da tyske soldater ved andre verdenskrigs slutt forsøkte å holde Budapest mot de fremrykkende sovjetiske tropper, ble det hele nok en gang lagt i ruiner. I dag er slottet gjenreist og rommer en rekke viktige kulturelle institusjoner.

Parlamentsbygningen om kvelden.

Parlamentsbygningen er en nygotisk bygning hvor den innvendige utsmykningen er preget av stilblanding. Den ble oppført på Pest-siden, ut mot Donau i årene 1885–1904. Den var den gang en av verdens største bygninger med en lengde på 268 meter. Den 96 meter høye kuppelen er omgitt av 2 større og 20 mindre tårn, og 88 statuer av historiske personer. Hovedinngangen har to bronseløver. Den symmetriske bygningen er tredelt; kuppelsalen- hvortil det fører en prakttrapp, kongressalen- det tidligere overhuset, og parlamentssalen- hvor det nåværende ungarske parlamentet avholder sine møter. Innvendig skal det ha blitt brukt over 40 kg gull for å dekorere bygningen. Terrorens hus var det hemmelige politiets hovedkvarter fram til jernteppet falt. Det er nå et museum som presenterer den politiske undertrykkingen og den politiske terroren fra den tiden.

Kjede-broen.

Donau-broene

[rediger | rediger kilde]

Det er i byen sju broer som forbinder Buda og Pest, og disse preger bybildet.[20] De ble sprengt av de tyske styrkene under andre verdenskrig for å hindre Den røde armés framrykking, men er senere blitt gjenoppført.

  1. Margitbroen – forbinder Pest-sidens mellomste ring med Buda-ringen og sydspissen av Margitøya. Den nest eldste broa mellom Buda og Pest.
  2. Árpádbroen – forbinder Pest med Óbuda, den nordligste broen. Midt på broen er det også avkjørsel til nordspissen av Margrete-øya.
  3. Kjedebroen – den eldste (1849) og mest kjent. Forbinder Buda og Pest.[20] To løvefigurer vokter broen og har blitt byens vakttegn.
  4. Elisabethbroen – oppført i 1903 og var da et særsyn med verdens lengste brobue på 290 meter. Den nåværende kabelbroen har beholdt navnet.
  5. Frihetsbroen – het opprinnelig Franz Joseph-broen, og var den tredje broen som koblet Buda og Pest sammen.
  6. Petőfibroen – oppført i 1950–52 og modernisert i 1980.
  7. Rákóczibroen – den sydligste forbindelsen. Oppført i 1995.

Margitøya ligger midt i Donau og er 2,5 kilometer lang og 500 meter på det bredeste. Opprinnelig var øya kongelig jaktrevir og het «Hare-øya», men fikk fra 1200-tallet det nåværende navnet etter kongedatteren Margit. Hun ble av sin far satt i kloster for å frelse sitt land fra tartarene. Hennes gravsten og rester av klosteret finnes ennå. I 1908 kjøpte Budapests magistrat øya av erkehertug Joseph av Habsburg. Øya er et stort grøntområde med gamle trær, vidstrakte plener, haveanlegg, samt rosehagen Rosearium. Midt på øya ligger en friluftsscene med plass til 3 500 tilskuere. Over mot Buda-siden ligger det store Palatinus-svømmebadet.

Béla Bartók Gymnas er en vel anerkjent musikkskole som ligger midt i Budapest. Elevene ved denne skolen spiller enten et instrument eller synger. Mange kjente musikere har gått på denne skolen og den regnes som ganske vanskelig å komme inn på. Skolen er oppkalt etter komponisten Béla Bartók (1881–1945), som hadde en fremtredende rolle i innsamlingen av ungarsk folkemusikk og fornyet ungarsk tonekunst.

Utdanning

[rediger | rediger kilde]

Vennskapsbyer[21]

[rediger | rediger kilde]


Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Budapest – Magyarország helységnévtára». Ungarns sentrale statistikkontor. Besøkt 8. august 2018. 
  2. ^ (på hu, en) Detailed Gazetteer of Hungary, Ungarns sentrale statistikkontor, KSH-kode 13578, Wikidata Q88686710, https://www.ksh.hu/apps/hntr.main?p_lang=HU 
  3. ^ Sarfi, Eva: «oppstanden i Ungarn i 1956» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 10. september 2024 fra [1]
  4. ^ a b Megargee 2018, s. 323.
  5. ^ Braham, R. L. (2004). Rescue operations in Hungary: Myths and realities. East European Quarterly, 38(2), 173.
  6. ^ Braham 2000, s. 155.
  7. ^ Cole, Tim; Smith, Graham (1. juli 1995). «Ghettoization and the Holocaust: Budapest 1944». Journal of Historical Geography. 3. 21: 300–316. ISSN 0305-7488. doi:10.1006/jhge.1995.0021. Besøkt 4. september 2019. 
  8. ^ Megargee 2018, s. 323-324.
  9. ^ «Remembering the Yellow Star houses». The Economist. 19. juni 2014. ISSN 0013-0613. Besøkt 8. oktober 2019. «Hungarian officials rejects claims of whitewash. No government has done more to recognise Hungarian culpability in the Holocaust, says Ferenc Kumin, a spokesman. When Janos Ader, the president, spoke at the March of the Living event at Auschwitz, he described the camp as “Hungary’s biggest cemetery”, said that the Hungarian state had assisted the Germans in the deportations and had “failed to protect its own citizens".» 
  10. ^ Braham 2002, s. 2.
  11. ^ Braham 2004, s. 183.
  12. ^ Sulyok, Vince (14. januar 2019). «Miklós Horthy». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 9. februar 2019. 
  13. ^ Det 20. århundre. [Oslo]: Aschehoug. 1993. s. 61. ISBN 8203170366. 
  14. ^ Christensen (1979) s. 397
  15. ^ Piekalkiewicz, Janusz (1988). Annen verdenskrig. Oslo: P. Asschenfeldts bokklubb. ISBN 8240105769. 
  16. ^ Ungváry, Krisztián (2003). Battle for Budapest: one hundred days in World War II. London: I.B. Tauris. 
  17. ^ Sterling, Eric. Life in Ghettos: During the Holocaust. Syracuse University Press. 
  18. ^ «Antisemittisme rammer ungarske jøder: – Mange prøver å skjule sin identitet». www.vg.no. 13. juli 2019. Besøkt 4. oktober 2019. «Daniel Bodnar leder stiftelsen Aksjon og beskyttelse for ungarske jøder, TEV, sier til VG at antisemittiske holdninger er like bekymringsfull i Budapest og i Ungarn, som de man ser i andre europeiske hovedsteder.» 
  19. ^ «Jewish life in Budapest is enjoying a renaissance». Financial Times. 20. mai 2019. «Schools, community centres, social and welfare organisations and synagogues catering for all levels of observance are flourishing. Estimates of the numbers vary. Depending on definitions there may be between 100,000 and 200,000 Hungarian Jews, or people with Jewish ancestry, the vast majority living in Budapest — one of the largest communities in Europe.» 
  20. ^ a b Linnemann, Jean-Erik (1994). Fra Amsterdam til Budapest. Norge: Det Beste. ISBN 8270102482. 
  21. ^ «Sister cities of Budapest — sistercity.info». en.sistercity.info. Besøkt 3. desember 2024. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Braham, Randolph L. (2000). The Politics of Genocide: The Holocaust in Hungary. Detroit: Wayne State University Press. ISBN 0814326919. 
  • Braham, Randolph. L (2004). «Rescue operations in Hungary: Myth and reality». East European Quarterly. XXXVIII (2): 173–203. 
  • Megargee, Geoffrey P. (2018). The United States Holocaust Memorial Museum Encyclopedia of Camps and Ghettos, 1933-1945. Bloomington, Indiana: Indiana University Press. 
  • Christensen, Chr. A.R. (1979). Vår egen tid. Oslo: Cappelen. ISBN 8202041090. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Budapest&oldid=24834368»