Askepott

Askepott (tysk: Aschenputtel eller Aschenbrödel, fransk Cendrillon = cendre, aske, engelsk Cinderella) er et populært eventyr som inneholder en klassisk folkefortelling med mytiske elementer om urettferdig undertrykkelse og triumferende belønning. Det finnes utallige versjoner av eventyret i moderne tid. I den internasjonale typekatalogen for folkeeventyr, Aarne–Thompson-Uther, ATU har eventyret nr. 510 A (‘forfulgt heltinne’).

En ung pike av en rik familie blir fratatt sin rettmessige posisjon etter farens død, og blir gitt det nedlatende tilnavnet Askepott av sin forferdelige stemor og slemme stesøstre. Tilnavnet kommer fra ildstedet stefamilien tvinger henne til å rengjøre. Tvunget inn i et liv som hundset hushjelp, aksepterer hun hjelp fra en ledsagende ånd eller fe. Den forvandler henne slik at hun kan delta i et kongelig ball og motta oppmerksomhet fra den vakre prinsen. I noen utgaver av eventyret er det tre fester, men som oftest bare én.

Dessverre renner magien ut ved midnatt. I versjonene med tre fester holder Askepott et oppmerksomt øye med klokken de to første gangene og rekker å forlate selskapet uten problemer. Men på den tredje kvelden (tilsvarende med versjonen med ett ball) glemmer hun tiden og må flykte fra slottet for å nå fristen. I hastverket mister hun en sko av glass, som prinsen finner. Han utlover giftermål med den pike som har en fot liten nok til å passe i skoen.

Askepotts stemor og stesøstre konspirerer om å vinne prinsens hånd for en av dem. I den tyske utgaven av fortellingen klarer den ene stesøsteren å få foten inn i skoen ved å kappe av seg ei tå, men en magisk due kvitrer i prinsens øre at han må legge merke til blodet som drypper fra skoen. Han sender den falske bruden tilbake til hennes mor. Den andre stesøsteren får foten til å passe ved å skjære av seg hælen, men samme due avslører også dette forsøket.

I alle varianter beviser Askepott sin identitet ved å få foten i skoen. I noen versjoner, slik som i Walt Disneys utgave, har hun rett og slett beholdt den andre skoen. De ondskapsfulle stesøstrene blir i noen versjoner straffet hardt ved at øynene hakkes ut av kråker, og i noen utgaver blir de tilgitt.

Den tidligste versjonen av fortellingen som er kjent, har sin opprinnelse i Kina rundt 860. Den presenteres i «Blandede smuler fra Youyang» av Tuan Ch'eng-Shih, en bok som dateres fra Tang-dynastiet.

I Nord-Europa finnes fortellingen igjen i den germanske sagnkretsen fra folkevandringstiden og senere, omformet til Sigurd Fåvnesbanes datter Åslaug, som ble kalt for «Kråka» fordi hun var svart av sot. Kari Trestakk var den senere norske varianten av Askepott-eventyret.

Den mest kjente versjonen ble skrevet av den franske forfatteren Charles Perrault i 1697. Den er basert på et vanlig folkeeventyr som ble nedtegnet av Giambattista Basile som La Gatta Cennerentola i 1634. I moderne tid er det likevel Walt Disneys tegnefilm som har blitt den standardiserte samtidsversjonen av myten, selv om den delvis bryter med den opprinnelige handlingen.

Skoen av glass er unik for Perraults versjon, og oversettere som ikke har vært innforstått med statusverdien tilknyttet glass i 1600-tallets Frankrike har stundom feiloversatt tekster. I andre versjoner er skoen konstruert av andre materialer, i brødrene Grimms tilfelle, i eventyret Aschenbroedel og Aschenputtel, er skoen laget av gull. I noen eventyrvarianter fins ingen sko i det hele tatt, mens en ring eller et armbånd beviser Askepotts identitet. I den finske varianten benytter prinsen tjære for å holde fast på noe fra hvert selskap og får på den måten tak i en ring, en krans, og et par sko.

Den opprinnelige kinesiske versjonen av fortellingen understreker at Askepott (eller Yeh-Shen; 葉限/叶限; Yè Xiàn som hun ble kalt) har de aller minste føtter i landet. Små føtter var et viktig skjønnhetsaspekt i kinesisk kultur, noe som opp til moderne tid førte til «liljefot», en deformering av føttene ved å binde dem for å hindre normal vekst.

Omformingen av fortellingen i ulike kulturer med forskjellige skjønnhetsidealer har gjort betydningen av Askepotts skostørrelse uklar og ført til oppfatninger av at Askepotts føtter er usannsynlig små, uten tydelig grunnlag. Humoristiske gjenfortellinger av historien har noen ganger benyttet vrien med at skoen også kan passe på en person som ikke er attraktiv for prinsen, som for eksempel ei gammel og stygg kjerring. I den engelske forfatteren Terry Pratchetts bok Hekser på tur blir heksene anklaget av en annen heks for å ha manipulert folks oppfattelse av skoene: skostørrelsen er egentlig ordinær, men heksa sikrer seg at riktige kvinne pekes ut ved at heksa vet hvem hun her og sørger for at hun får prøve skoen først.

Varianten med en god fe fins i brødrene Grimms utgave, i form av Aschenputtels døde mor. Aschenputtel besøker morens grav og spør om råd, og et tre ved graven vokser og rister ned de festklærne hun trenger for å slippe inn på ballet. Dette motivet fins også i andre varianter av eventyret. I den italienske forfatteren Giambattista Basiles versjon Cenerentola ber Askepottfiguren, Zezolla, sin far om å anbefale henne for duealven, slik at hun til sist kan få et tre som kan skaffe henne passende klær. Andre varianter gir henne hjelp i form av snakkende dyr.

Selv om mange varianter av eventyret inkluderer en stemor, opptrer slett ikke noen slik ondskapsfull kvinnelige forfølgeren i alle varianter. I Fair, Brown and Trembling er det jentas eldre biologiske søstre som tvinger henne til å jobbe på kjøkkenet. I andre utgaver av eventyret blir hun drevet hjemmefra ved at hennes far forfølger henne, vanligvis fordi han vil gifte seg med henne.

Det foraktede tredjebarnet som sitter og pirker i asken, er ikke en rolle som er begrenset til døtre. I norske folkeeventyr finnes Askeladden, et navn som har sin likhet med Askepott, men Askeladden går ut av kjøkkenet og viser seg å være handlekraftig. Med unntaket av navn og utgangspunktet i asken er ikke Askeladden en mannlig ekvivalent til Askepott.

Derimot samlet Asbjørnsen og Moe inn et annet eventyr hvor Askepott-motivet er nært: Kari Trestakk. En betydelig del av eventyret er ulikt den tyske varianten grunnet det man kaller tradisjonsøkologi. Mens den tyske Askepott har referanser til det gamle tyske føydalsamfunnet, med borger og slottsball møter det norske bondesamfunnets Kari Trestakk kongssønnen utenfor kirken under og etter messa.

En annen variant som Asbjørnsen og Moe samlet inn (og utga i 1852) er eventyret om Lindedronningen. Her finner vi en dårlig behandlet heltinne, en slem stemor, en overnaturlig hjelper (Lindedronningen), en magisk kjole, kirken som møtested, tapt sko, skoen som ekteskapstest, mishandlet fot, fugler som vitner, og til slutt lykkelig ekteskap.

Den tsjekkisk-tyske filmen Tre nøtter til Askepott er en av de mest kjente versjonene av Askepottfortellingene i Norge, og baserer seg på et eventyr av Božena Němcová. Denne Askepottfortellingen avviker fra andre varianter av eventyret på flere områder.

Idéen om at eventyret om Askepott inneholder mytiske elementer ble utforsket av Bruno Bettelheim i The Uses of Enchantment (1989), hvor han knyttet mange motiver til freudiansk psykologi. I den senere tid har Freuds konsepter funnet flere tilhengere innenfor forståelsen av myter og poesi enn som psykologisk vitenskap.^[1] For de som forsker på myter har det vært mindre fruktbart å fortolke en myte i lyset av en annen. I stedet har kulturelle elementer blitt viklet ut fra Askepottfortellingen. Ved å gjenfortelle Askepott, har det blitt lagt vekt på de undertrykte individuelle elementene i fortellingen og gitt dem fortolkninger som er spesielt relevante innenfor alle samfunn. De som forsker på myter har gått tilbake til Askepott for å lete etter hentydninger av sosiale «ethos» som er viklet inn i fortellingen. Familiefortellinger er nyttige for å forstå hvordan myter fungerer. Det som på overflaten kan synes å være en triviell fortelling om ønsker som går i oppfyllelse, kan ha seriøs nytteverdi for dypere fortolkning.

Begrepet «Askepott» har utviklet seg til å bli en arketype og et navn for å karakterisere feminine personligheter. Noen kvinner blir beskrevet som en «Askepott» om de er ydmyke og underdanige^{[trenger referanse]}. Andre blir kalt for «Askepott» om de tenderer til være stilltiende samtykkende. Likeledes kan en kvinne som har vært vant til å ha hushjelp, men som blir tvunget til å ta seg av huset selv, vil være en Askepott, en fallen prinsesse som endelig har møtt den harde virkeligheten.

Askepott, sammen med den mer generelle begrepet «prinsesse», er en kortform for en spesiell tilnærming til brylluper og vestens hvite brudekjoler. En brud med et Askepott-tankesett tror at den hvite kjolen og bryllupet eksisterer kun for at hun skal bli forvandlet til en prinsesse for en dag. Kritikere av prinsessebruder argumenterer at bryllupet ikke handler om bruden alene, men uansett appellerer de som selger brudekjoler, direkte eller indirekte, til Askepott-idealet.

Fortellingen om Askepott er sterkt kritisert for det som mange^[hvem?] oppfatter er et negativt og tradisjonelt syn på kvinner. Fra disse kritikernes synsvinkel er Askepott undertrykt, og gjør ingenting med det. En magisk hendelse skaffer henne en mektig prins som blir så bergtatt av hennes utseende at han velger henne som sin hustru, en dekorativ ledsager som kun eksisterer som hans tilbehør. De mener at hun ikke har noen form for egen personlighet. Hun er bare vakker, av god natur, tanketom og lydig, og hun stiger i samfunnsklassene på grunn av disse kvalitetene. Småpiker i det vestlige samfunnet som blir fortalt eventyret om Askepott, mottar moralen om at hvis de bare tar vare på sitt utseende vil de møte en mann som vil sørge for at de vil leve lykkelig resten av livet.

Det er også mange^[hvem?] som ikke ser Askepotts personlighet eller handlinger som negative kvaliteter. Kun at hun ufortjent har kommet i et negativt lys, ettersom en mer konfronterende og tøff heltinne er det nye idealet for hva kvinner er forventet å være, i Disneys og amerikansk kultur generelt. For dem har Askepott mange beundringsverdige kvaliteter, hun har en mer kjølig og diskret tilnærming til å få sine ønsker oppfylt, og hun velger å være vennlig mot selv dem som behandler henne dårlig.

Fortellingen om Askepott har blitt gjenfortalt i mange ulike sjangre:

• Cendrillon av Jean-Louis Larouette
• La Cenerentola av Gioacchino Rossini
• Cendrillon av Jules Massenet
• La Cenicienta av Jorge Peña Hen

• Aschenbroedel av Johann Strauss II
• Askepott av Sergej Prokofjev (senere rekoreografert av Frederick Ashton).

• Cinderella, musikal av Rodgers and Hammerstein, filmatisert for fjernsyn tre ganger:
  • Cinderella (1957) med Julie Andrews, Jon Cypher, Kaye Ballard, Alice Ghostley og Edie Adams.
  • Cinderella (1965) med Lesley Ann Warren, Stuart Damon, Ginger Rogers, Walter Pidgeon og Celeste Holm.
  • Cinderella (1997) med Brandy, Paolo Montalban, Whitney Houston, Whoopi Goldberg, Victor Garber, Bernadette Peters og Jason Alexander.
• Rodgers and Hammerstein-musikalen har blitt tilpasset for scenen flere ganger, inkludert en versjon fra 2005 som – i likhet med TV-versjonen fra 1997 – hadde Paolo Montalban i hovedrollen og en rollebesetning der mange etnisiteter var representert
• Mister Cinders, som ble filmatisert i 1934
• Into the Woods av Stephen Sondheim – Askepott er en av mange velkjente eventyrfigurer som er flettet inn i handlingen

I løpet av den tiden som har gått siden filmen ble oppfunnet har bokstavelig hundrevis av filmer blitt laget som enten direkte eller indirekte har basert handlingen på fortellingen om Askepott. Omtrent hvert eneste år kommer det nye varianter, spesielt fra USA.

• Cinderella, en fransk film fra 1899 som var den første filmen noensinne basert på Askepott. Filmen var regissert av Georges Méliès.
• Cinderella, 1911, stumfilm med Florence La Badie.
• Cinderella, en animert Laugh-O-Gram produsert av Walt Disney, med premiere den 6. desember 1922. Filmen var omtrent 7 minutter lang.
• Cinderella (Зо́лушка), en russisk musikalfilm fra 1947, 84 minutter, produsert ved Lenfilm studio.
• Askepott, en tegnefilm som ble utgitt den 4. mars 1950, i dag oppfattet som en av Disneys «klassikere». En direkte-til-video oppfølger, Cinderella II: Dreams Come True, ble utgitt i 2002. En andre direkte-til-video oppfølger Cinderella III: The Reverse of Time vil bli utgitt i 2007.
• The Glass Slipper, en spillefilm fra 1955 med Leslie Caron og Michael Wilding i hovedrollene.
• Hey Cinderella, en 60 minutter lang film produsert av Jim Henson Company i 1970. En komisk versjon som hadde muppetene i hovedrollene, inkludert frosken Kermit i en mindre rolle.
• Cinderfella, 1960, beryktet ettersom hovedfiguren er en mann, spilt av Jerry Lewis.
• Tre nøtter til Askepott, 1973
• The Slipper and the Rose, er en britisk musikalfilm fra 1976 med Gemma Craven og Richard Chamberlain.
• Cindy, utgitt for fjernsyn, 1978
• Cinderella, 1997 med Brandy og Whitney Houston
• Ever After, 1998, film med Drew Barrymore.
• Cinderella, en britisk film med handling fra midten av 1900-tallet og med Kathleen Turner i hovedrollen.
• A Cinderella Story, premiere 16. juli 2004, en modernisert utgave av den klassiske eventyrfortellingen, med Hilary Duff og Chad Michael Murray i hovedrollene.
• Forheksede Ella, med Minnie Driver og Anne Hathaway (2004)
• Another Cinderella Story, med Selena Gomez og Drew Seeley. (2008)
• Eventyret om Askepott, filmatisert versjon med Lily James i tittelrollen. (2015)

• Charles Perrault: Perraults eventyr : historier eller eventyr fra gamle dager med moral på vers. Utgitt i norsk oversettelse av Aschehoug, 1986 (Thorleif Dahls kulturbibliotek).

• Hekser på tur av Terry Pratchett (engelsk)
• Ella Enchanted av Gail Carson Levine (engelsk) – filmatisert og lansert på norsk som Forheksede Ella
• Phoenix and Ashes av Mercedes Lackey (engelsk)
• The Ash Girl av Timberlake Wertenbaker (engelsk)
• Nine Coaches Waiting av Mary Stewart (engelsk)

• (en) Cinderella – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Askepott - norsk oversettelse av brødrene Grimms versjon Arkivert 2. april 2015 hos Wayback Machine.
• Kari Trestakk – norsk variant av Askepott, komplett norsk tekst på Runeberg fra Asbjørnsen og Moes Norske folkeeventyr.
• Læremidler til «Askepott»: mange lenker; variasjoner i karakter, ramme, og handlingsmønstre, parallelle versjoner (engelsk)
• Cenerentola i Pentamerone ved Giambattista Basile (engelsk) Arkivert 27. september 2008 hos Wayback Machine.