AC Milan

Milan
Associazione Calcio Milan S.p.A.
Stiftet		16. des. 1899
Nettside		www.acmilan.com
Idrettsgren(er)		Fotball
Kallenavn		Rossoneri («rød-sorte») Il Diavolo («djevelen»)
Hjemmebane		San Siro
Kapasitet		80 018
Liga		Serie A (2024–2025)
Grunnlegger		Alfred Edwards, Herbert Kilpin
Land		Italia
Sted		Milano
Oppkalt etter		Milano
Eier		Elliott Management Corporation
Annet		2.-plass i Serie A 2023–2024
Administrasjon
Styreleder		Paolo Scaroni
Hovedtrener		Paulo Fonseca
Hjemmedrakt Bortedrakt
Infoboks sist oppdatert: 4. august 2024

Associazione Calcio Milan er en italiensk fotballklubb fra Milano som spiller i Serie A. Milan er en av verdens mest suksessfulle klubber. De har vunnet Mesterligaen hele syv ganger – sist i 2007 –, og har 19 Serie A-titler så langt i klubbens historie. Bare Real Madrid har flere mesterligatroféer, mens Juventus er den eneste klubben i Italia som har vunnet flere scudetti (italienske ligamesterskap). Laget spiller sine hjemmekamper på San Siro, et stadion de deler med byrivalene Inter.

Milan ble stiftet i 1899 av engelskmannen Alfred Edwards, og som en anerkjennelse av klubbens opprinnelse har laget beholdt den engelske stavemåten av navnet, altså «Milan» i stedet for «Milano».

I de tidligste årene var klubben kjent som Milan Cricket and Football Club, et navn som i 1919 ble forandret til Milan Football Club. I 1938 tvang Mussolinis fascistregime gjennom nok et navnebytte, til Associazione Calcio Milano, et navn som igjen ble forandret rett etter annen verdenskrig, selv om den første delen av navnet ble beholdt. I dag er derfor klubbens fulle navn Associazione Calcio Milan.

På tiden da Milan ble stiftet var ikke fotball en spesielt populær idrett i Italia, og klubben ble derfor også skapt for å promotere fotballsporten i landet, samtidig som stifternes hovedfokus på den tiden var cricket.

Den nye klubben registrerte seg hos det italienske fotballforbundet, og for å ta del i det nasjonale mesterskapet var det nødvendig å finne en bane for hjemmekamper. Stedet ble funnet, og er samme sted som Stazione Centrale di Milano, Milanos imponerende jernbanestasjon, ligger i dag.

Milan vant sitt første trofé allerede året etter stiftelsen, Medaglia del Re (Kongens medalje). Flere gode år fulgte, og Milan vant det italienske mesterskapet i 1901, 1906 og 1907. Dermed ble Milan også laget som brøt Genoa CFCs seiersrekke, ettersom genoveserne hadde vunnet alle de italienske mesterskapene fram til 1901.

I 1908 førte uenighet mellom klubbens medlemmer angående det store antallet italienere i Milan til stiftelsen av F.C. Internazionale, en ny klubb som var mer åpen for utenlandske spillere.

Etter den tidlige suksessen gikk Milan inn i en tørkeperiode, og vant bare ett trofé mellom 1916, da de vant la Coppa Federale (den føderale cupen) i Italia, et slags nasjonalt mesterskap som ble spilt i årene under første verdenskrig, og 1951. Seieren i Coppa Federale har dog aldri blitt anerkjent som et fullverdig italiensk mesterskap.

I etterkrigstiden var Milan blant de absolutte topplagene i Italia, og vant sitt fjerde Scudetto i 1951, det første siden 1907. Dette Milan-laget, også kjent som Il Grande Milan, hadde spillere som den kjente svenske trioen Gre-No-Li (bestående av Gunnar Gren, Gunnar Nordahl og Nils Liedholm), i tillegg til spillere som Lorenzo Buffon – en slektning av Gianluigi Buffon, Cesare Maldini og Carlo Annovazzi.

Etter Scudettoet i 1951 vant Milan Serie A tre ganger til i løpet av 50-tallet; 1955, 1957 og 1959. Lagets laveste plassering mellom 1948 og 1957 var en tredjeplass i Serie A.

Forøvrig kom den mest imponerende enkeltseieren i denne tidsperioden i en kamp mot Juventus i 1950, da Milan slo rivalene fra Torino 7-1 etter blant annet et hat trick av Gunnar Nordahl.

50-tallet var også en god periode for klubben, som da ble trent av legenden Nereo Rocco, også kjent som skaperen av det beryktede catenaccio-systemet. Milan vant Serie A i 1961/62, og ble året etter det første italienske laget som vant serievinnercupen, senere kjent som Mesterligaen, etter å ha slått Benfica 2-1 på Wembley Stadium i London. Kaptein på dette laget var Cesare Maldini, far til den senere Milan-legenden Paolo Maldini, og laget besto ellers av berømte spillere som f.eks. José Altafini og Gianni Rivera.

Allikevel vant Milan færre troféer på 60-tallet enn man skulle tro, mye grunnet byrivalene Inters sterke lag på samme tid. Det neste ligamesterskapet ble vunnet i 1967/68 takket være Pierino Parti, som var toppscorer i Serie A den sesongen, og i 1968 vant laget også Cupvinnercupen for første gang, etter to scoringer av Kurt Hamrin i finalen mot Hamburger SV.

Den følgende sesongen vant Milan nok en mesterligatittel, denne gangen etter å ha slått AFC Ajax 4-1 i finalen, og samme år vant de den interkontinentale cupen ved å slå Estudiantes de la Plata over to dramatiske finalekamper som endte 3-0 og 1-2.

På 70-tallet vant Milan tre italienske cupmesterskap og klubbens andre Cupvinnercup; dog var klubbens egentlige mål det tiende scudettoet, hvilket ville gi laget sin første Stella (stjerne) over klubblogoen på de rød-svarte trøyene. Dette målet ble nesten nådd i 1972/73, men håpet endte med et nederlag for Hellas Verona FC på sesongens siste dag.

Milan måtte vente så lenge som til 1978/79 på det tiende scudettoet, da et lag ledet av kaptein Gianni Rivera ledet klubben til nok en ligatriumf. Rivera la opp etter denne sesongen, til stor sorg for Milans supportere.

Etter 1979/80-sesongen ble Milan tvangsflyttet ned til Serie B sammen med S.S. Lazio etter en kampfiksingsskandale som involverte to spillere og klubbpresident Felice Colombo. Milan rykket rett opp igjen sesongen etter, men slet kraftig i Serie A den påfølgende sesongen, og nok et nedrykk var et faktum. Dråpen som nesten fikk begeret til å renne over, og Milan til å gå konkurs, var at Giuseppe Farina, som var president i klubben fra 1982 til 1986, rømte til Sør-Afrika med store deler av klubbens pengebeholdning etter å ha kommet i vanskeligheter med Italias påtalemyndigheter.

I 1986 ble Milan kjøpt opp av den milanesiske forretningsmannen Silvio Berlusconi, som hadde det mål for øye å gjøre Milan til verdens beste lag. Han hentet inn treneren Arrigo Sacchi, sammen med de nederlandske stjernespillerne Marco van Basten, Frank Rijkaard og Ruud Gullit, i tillegg til italienske spillere som Roberto Donadoni, Carlo Ancelotti og Giovanni Galli. Milan hadde fra før av spillere som Franco Baresi og det unge forsvarstalentet Paolo Maldini i klubben, og grunnlaget ble lagt for det som skulle bli klubbens mest suksessfulle æra gjennom alle tider.

Fansen måtte ikke vente lenge på suksess: Allerede i 1987/88 vant Milan Serie A igjen, og den følgende sesongen vant klubben sin tredje Serievinnercup-tittel etter å ha slått Steaua București 4-0 i finalen i Barcelona, i tillegg til en ny seier i den Interkontinentale cupen etter en 1-0-seier mot National de Medellin i finalen.

Laget vant Serievinnercupen igjen den følgende sesongen med en 1-0-seier mot Benfica i finalen, og var i perioden mellom 1988 og 1996 sannsynligvis det beste fotballaget i verden, først under Sacchi og deretter under Fabio Capello. Capellos Milan ble kjent som Gli Invincibili (de uovervinnelige), og satt en nærmest uslåelig rekord da de mellom 1991 og 1992 spilte 58 kamper på rad uten å tape. Mye av grunnen til dette var den fantastiske backrekka, anført av Franco Baresi, Alessandro Costacurta og Paolo Maldini.

Milan vant i denne perioden Serie A tre ganger på rad mellom 1992 og 1994, og spilte i Mesterligafinalen tre år på rad, fra 1993 til 1995. I 1993 ble de slått av Olympique Marseille i en omstridt finale, i 1994 vant Milan 4-0 mot Barcelona i det som kanskje er klubbens beste kamp gjennom alle tider, før laget tapte nok en finale 0-1 mot Ajax i 1995. nok et ligamesterskap ble vunnet i 1995/96, da laget hadde stjernespillere som Roberto Baggio og Zvonimir Boban.

Fabio Capello forlot Milan i 1996, og klubben hentet da inn Oscar Washington Tabarez som ny trener. Laget slet med å spille under den nye treneren, og klubbledelsen hentet til slutt tilbake Arrigo Sacchi som trener. Dette ble ikke noen større suksess, og Milan endte til slutt på en sjokkerende ellevteplass i Serie A. Det ble ikke noe bedre sesongen etter, selv om ledelsen da byttet ut Sacchi med Capello. Laget ble slått 1-6 av Juventus på hjemmebane og kom på tiendeplass i Serie A. Dette var uakseptabelt for en klubb som Milan, og Capello måtte forlate Milan for andre gang i karrieren.

Neste sesong kom treneren Alberto Zaccheroni til klubben, sammen med spillere som Oliver Bierhoff og Thomas Helveg. Zaccheroni førte Milan til et sekstende ligamesterskap i 1998/99, kanskje det mest overraskende i klubbens historie, ettersom de lå bak Lazio på tabellen inntil det bare var et par kamper igjen på tabellen, og aldri var regnet blant favorittene til ligatittelen.

Resten av årene med Zaccheroni var uten de store suksessene, og det var ikke før i 2002/03, med lagets nye trener Carlo Ancelotti ved roret, at Milan fikk smake suksess igjen. Laget var kraftig forsterket de senere årene med blant annet spillere som Filippo Inzaghi, Alessandro Nesta, Rui Costa, Andrea Pirlo og Clarence Seedorf, og denne sesongen vant Milan Mesterligaen for sjette gang, etter å ha slått erkerivalene Juventus på straffespark i finalen. Denne finalen ble forøvrig spilt på Old Trafford i Manchester, og Paolo Maldini var kaptein for laget, 40 år etter at hans far Cesare løftet det samme troféet på Wembley i London. Samme sesong vant Milan den italienske cupen, og laget kom også på tredjeplass i Serie A.

Den neste sommeren kjøpte Milan inn et ukjent brasiliansk stjerneskudd ved navn Kaká, en spiller som skulle vise seg å bli særdeles viktig den kommende sesongen, da Milan vant klubbens søttende Serie A-tittel. Alt var allikevel ikke bra denne sesongen, for etter først å ha slått Deportivo de La Coruña 4-1 på San Siro, klarte laget å tape 0-4 i returoppgjøret i Spania og dermed ryke ut av Mesterligaen allerede i kvartfinalen.

Neste sesong ble en gedigen skuffelse for Milan, som mistet både Serie A- og Mesterligatitlene på målstreken. I Serie A lå de likt med Juventus bare et par kamper før sesongen var slutt, bare for å gå på et ydmykende 0-1-tap på hjemmebane mot nettopp Juventus i en av de siste kampene det året. Enda verre skulle det bli i Mesterligafinalen den samme våren, da Milan ledet 3-0 til pause mot Liverpool, bare for å miste hele ledelsen i andreomgang. Kampen gikk til slutt til straffesparkkonkurranse, hvor Milan tapte 3-2.

Den følgende sesongen ble nok en skuffelse, selv om Milan bekreftet sin posisjon som det sterkeste laget i Europa etter årtusenskiftet ved å slå Bayern München i 16-delsfinalene i Mesterligaen. Dermed var Milan den eneste klubben i Europa som deltok i kvartfinalene i turneringen i hver sesong mellom 2002/03 og 2005/06. Allikevel ble laget slått ut av FC Barcelona i semifinalene, og kom igjen på andreplass i Serie A.

Milan var en av klubbene involvert i Calciopoli-skandalen i 2006, men slapp i motsetning til rivalene Juventus unna tvangsnedrykk til Serie B. Milans straff var i utgangspunktet 44 poeng trukket fra lagets samlede poengsum i Serie A 2005/06, hvilket ville bety at klubben ikke fikk delta i Mesterligaen, og at laget måtte starte Serie A 2006/07 med −15 poeng. Gjennom anker ble denne straffen redusert til 30 poeng trukket fra for sesongen 2005/06, og at laget startet 2006/07-sesongen med −8 poeng. Visepresident Adriano Galliani ble i utgangspunktet utestengt fra all fotball i et år, men denne straffen ble senere redusert, og han kunne derfor ta opp igjen sine offisielle aktiviteter i Milan 23. desember 2006.

Hovedårsaken til Milans straff var påstander om at Galliani ved et par anledninger skulle ha instruert en klubbansatt til å gjøre avtaler med dommerforeningens sekretær Manfredi Martino om utvelgelsen av dommere til Milans kamper. Bevisene som forelå for dette var relativt tynne, og i motsetning til de andre involverte klubbene var det snakk om et par enkeltkamper, ikke et organisert system. Dermed var Milans straff også den mildeste.

Rent sportslig slet laget lenge med formen i 2006/7-sesongen, og den endelige plasseringen i Serie A ble en skuffende fjerdeplass, 36 poeng bak Inter, som ble ligamestere. Spillet i Mesterligaen var desto bedre, og etter en imponerende vårsesong som inkluderte seiere over blant annet Bayern München og Manchester United, vant Milan den gjeveste europacupen for syvende gang i klubbens historie. I finalen slo de Liverpool 2-1, og fikk dermed revansje for det forsmedelige nederlaget i Istanbul to år tidligere.

Milan gjorde få nevneverdige innkjøp sommeren 2007, og det var bare to kvalitetsspillere som kom til klubben: Den tidligere Juventus-spilleren Emerson, som kom fra Real Madrid, og stortalentet Alexandre Pato, som grunnet aldersbestemmelser for spillere fra land utenfor EU ikke var klar for spill før i januar. Klubben fikk en hel del kritikk for sin labre innsats på overgangsmarkedet, men den 31. august befestet Milan sin posisjon som Europas beste lag ved å slå UEFA-cupvinnerne Sevilla 3-1 i finalen i den europeiske supercupen.

I desember 2007 vant Milan FIFAs VM for klubblag i Japan, etter først å ha slått Urawa Reds fra Japan 1-0 i semifinalen, og deretter argentinske Boca Juniors 4-2 i finalen. Milan ble dermed den første europeiske klubben til å vinne VM for klubblag, selv om de også har vunnet turneringens forgjenger, den interkontinentale cupen, tre ganger på i alt sju forsøk.

2007/2008 sesongen ble en stor skuffelse for Milan i Serie A, laget havnet på 5.-plass bak Fiorentina, og fikk dermed ikke Mesterligaplass for det kommende året. Milan tapte mot Arsenal i åttedelsfinalen i Mesterligaen, etter 0-0, borte på Emirates Stadium i London, og et 2-0 tap hjemme på San Siro.

Målet for 2008-09-sesongen ble å vinne klubbens 18. scudetto, samt UEFA-cupen. Milans president, Adriano Galliani uttalte at noen spillere ville forsvinne, og at klubben ville hente inn 7-8 nye spillere.

Foran sesongen hentet Milan inn: Mathieu Flamini, Gianluca Zambrotta, Marco Borriello, Christian Abbiati, Luca Antonini,Ignazio Abate og Ronaldinho. Samtidig forsvant Yoann Gourcuff på utlån til Bordeaux.
Alberto Gilardino gikk til Fiorentina for rund 140 millioner kroner.

Det ble allikevel nok en skuffende sesong for Milan, da de røk ut i kvartfinalen av UEFA-cupen mot de senere vinnerne Werder Bremen, og havnet langt bak mesterne Inter i ligaen. Milan-legenden Paolo Maldini la også opp etter sesongen, mens trener Carlo Ancelotti fikk sparken.

På grunn av et stort budsjettunderskuff ble Milan sommeren 2009 nødt til å selge den brasilianske superstjernen Kaká til Real Madrid for 64.5 millioner euro. Leonardo, som hadde hatt en administrativ rolle i klubben fram til da, ble ansatt som trener, og det ble ikke gjort noen større investeringer i en spillertropp som på dette tidspunktet var preget av høy snittalder.

Laget presterte lenge dårlig i Serie A, men kom i form utover på senvinteren, og lå på ett tidspunkt bare to poeng bak Inter, som til slutt vant ligaen det året, 12 poeng foran Milan. Milan slo Real Madrid borte i gruppespillet i Mesterligaen, men røk ut i første utslagsrunde etter to tap mot Manchester United. Resultatene var ikke gode nok for klubbeier Silvio Berlusconi, som var i en åpen mediakonflikt med trener Leonardo. Leonardo valgte til slutt å gå av som trener.

Sommeren 2010 var bekymringen stor blant Milans fans, som så en klubb i forfall, samtidig som byrivalene Inter nettopp hadde blitt trippelmestere ved å vinne Serie A, Coppa Italia og Mesterligaen. Milan og Berlusconi svarte på disse bekymringene ved å gjøre en rekke forandringer i laget. Massimiliano Allegri, en dyktig ung trener som overraskende hadde fått sparken av Cagliari tidligere samme år for å ha snakket med andre klubber, ble etter litt om og men ansatt. Milan gjorde også flere investeringer på overgangsmarkedet, der de viktigste signeringene var Zlatan Ibrahimovic fra FC Barcelona, Robinho fra Manchester City og Kevin-Prince Boateng fra Portsmouth via Genoa CFC. Dette var viktige signeringer som ga fansen og resten av spillerne troen på at det dette året skulle være mulig å utfordre Inter om Serie A-kronen.

Etter en litt vanskelig start fikk Milan utpå høsten opp tempoet i Serie A, anført av en ustoppelig Zlatan Ibrahimovic. Ved halvspilt sesong ledet de ligaen, og valgte i tillegg å hente inn spillerne Mark van Bommel og Antonio Cassano for å forsterke troppen ytterligere. Milan gikk også greit videre fra gruppespillet i Mesterligaen, men røk ut i første utslagsrunde med 0-1 sammenlagt mot Tottenham Hotspurs i to kamper som var preget av skadekrisen Milan gjennomgikk på dette tidspunktet. Utover våren ledet Milan fremdeles serien, men sto i fare for å bli tatt igjen av et Inter som virkelig hadde fått opp dampen etter avsettelsen av trener Rafael Benitez og ansettelsen av Milans trener fra forrige sesong, Leonardo. Da lagene møttes til kamp 2. april 2011, lå Inter bare fem poeng bak Milan (ved halvspilt sesong lå de 16 poeng bak), og hadde bare tapt én kamp i ligaen siden jul, samtidig som Milan hadde avgitt fire poeng på sine siste to kamper, mot antatt svakere motstand.

Til tross for at mange mente Inter var favoritter i denne kampen, var det Milan som gikk ut og tok føringen i kampen gjennom en tidlig scoring av Alexandre Pato. Et stykke ut i andreomgang ble Inters Christian Chivu utvist etter å ha felt Pato, som hadde klar bane mot målet til Inter. Etter dette var det Milans kamp, og sluttresultatet ble 3-0, etter nok en scoring av Pato og et straffemål av Antonio Cassano.

Denne kampen skulle vise seg å bli avgjørende for Milans sesong, som vant fem kamper på rad etter dette, og kronet denne rekken med å spille 0-0 i en bortekamp mot Roma, noe som sikret dem klubbens 18. ligamesterskap, to runder før slutt. Dette var Milans første ligamesterskap siden 2003/04. Sommeren 2011 har klubbeier Berlusconi til tross for nok et budsjettunderskudd lovet store investeringer i laget, med mål om å bygge et Milan som igjen kan vinne Mesterligaen.

Trenger oppdatering: Denne sportsartikkelen er ikke oppdatert med ny informasjon. Du kan hjelpe Wikipedia ved å oppdatere den. Mangler oppdateringer etter 2007. (oktober 2020)

Milans historie fremstilt kronologisk, fra starten i 1899 og foreløpig fram til 2007/2008.

Se også: AC Milans resultater sesong for sesong fra og med sesongen 1987/88.

AC Milan: Kronologisk rekkefølge av ulike plasseringer gjennom historien

1899 – Milan Cricket and Football Club blir grunnlagt den 16. desember 1899-1900 – Taper semifinalen i serien – Vinner av Medaglia del Re 1900-01 – Campione d'Italia(Seriemester) – Vinner av Medaglia del Re 1901-02 – Taper finalen i serien mot Genoa – Vinner av Medaglia del Re 1902-03 – Taper semifinalen i serien 1903-04 – Taper semifinalen i serien – Vinner av Coppa della Federazione Ginnasitica Italiana 1904-05 – Nr. 2 i Girone Eliminatorio Lombardo – Vinner av Palla Dapples 1905-06 – Campione d'Italia(Seriemester) – Vinner av Palla Dapples 1906-07 – Campione d'Italia(Seriemester) – Vinner av Palla Dapples 1907-08 – Deltok ikke i serien – Vinner av Palla Dapples og Coppa Spensley 1908-09 – Nr. 2 i Girone Eliminatorio Lombardo 1909-10 – Nr. 6 i Campionato a Girone Unico 1910-11 – Nr. 2 i Campionato Ligure-Lombardo-Piemontese 1911-12 – Nr. 2 i Campionato Ligure-Lombardo-Piemontese – Vinner av Scarpa Radice 1912-13 – Nr. 3 i Girone Finale del Campionato del Nord Italia 1913-14 – Nr. 3 i Girone Eliminatorio Lombardo 1914-15 – Nr. 4 i Girone Finale del Campionato del Nord Italia – Vinner av Scarpa Radice 1915-16 – Vinner av Coppa Federale 1917 – Vinner av Coppa Regionale Lombarda, troféet ble aldri gitt 1918 – Vinner av Coppa Mauro, den lombardiske serien 1919 – Andre sesong i Coppa Mauro – Når første verdenskrig sluttet, endret de navn til Milan Football Club 1919-20 – Nr. 4 i Gruppo A del Girone Semifinale Interregionale 1920-21 – Nr. 4 i Gruppo A del Girone Semifinale Interregionale 1921-22 – Nr. 9 i Girone A di Prima Divisione Confederazione Calcistica Italiana – Vinner av Scarpa Radice 1922-23 – Nr. 4 i Girone B di Prima Divisione 1923-24 – Nr. 9 i Girone B di Prima Divisione 1924-25 – Nr. 8 i Girone B di Prima Divisione 1925-26 – Nr. 8 i Girone B di Prima Divisione 1926-27 – Nr. 6 i Girone Finale di Divisione Nazionale – Deltar i Coppa Italia (slått ut i fjerde runde) 1927-28 – Nr. 6 i Girone Finale di Divisione Nazionale 1928-29 – Nr. 2 i Girone A di Divisione Nazionale – Vinner kampen mot Genoa i playoff for kvalifisering til den sentraleuropeiske cupen 1929-30 – Nr. 11 i Serie A 1930-31 – Nr. 12 i Serie A 1931-32 – Nr. 4 i Serie A 1932-33 – Nr. 11 i Serie A 1933-34 – Nr. 9 i Serie A 1934-35 – Nr. 10 i Serie A 1935-36 – Nr. 8 i Serie A – Semifinalist i Coppa Italia – skifter navn til Milan Associazione Sportiva 1936-37 – Nr. 4 i Serie A – Semifinalist i Coppa Italia 1937-38 – Nr. 3 i Serie A – Semifinalist i Coppa Italia – Eliminert i åttedelsfinalen i den sentraleuropeiske cupen 1938-39 – Nr. 9 i Serie A – Semifinalist i Coppa Italia – Skifter navn til Associazione Calcio Milano   1939-40 – Nr. 8 i Serie A – Taper åttedelsfinalen i Coppa Italia 1940-41 – Nr. 3 i Serie A – Taper åttedelsfinalen i Coppa Italia 1941-42 – Nr. 9 i Serie A – Taper finalen i Coppa Italia mot Juventus 1942-43 – Nr. 6 i Serie A – Taper kvartfinalen i Coppa Italia 1944 – Nr. 5 i Campionato di Guerra Lombardo 1945 – Nr. 6 i torneo Benefico Lombardo – Etter andre verdenskrig blir navnet endret til Associazione Calcio Milan 1945-46 – Nr. 3 i Girone Finale di Divisione Nazionale 1946-47 – Nr. 4 i Serie A 1947-48 – Nr. 2 i Serie A 1948-49 – Nr. 3 i Serie A 1949-50 – Nr. 2 i Serie A 1950-51 – Campione d'Italia(Seriemester) – Vinner den latinske cupen 1951-52 – Nr. 2 i Serie A 1952-53 – Nr. 3 i Serie A – Taper finalen i den latinske cupen mot Stade de Reims 1953-54 – Nr. 3 i Serie A 1954-55 – Campione d'Italia(Seriemester) – Tredje runde i den latinske cupen 1955-56 – Nr. 2 i Serie A – Vinner av den latinske cupen- Semifinalist i Cupvinnercupen 1956-57 – Campione d'Italia(Seriemester) – tredje runde i den latinske cupen 1957-58 – Nr. 9 i Serie A – Taper finalen i Cupvinnercupen mot Real Madrid – Deltar i Coppa Italia 1958-59 – Campione d'Italia(Seriemester) – Taper åttnedelsfinalen i Coppa Italia 1959-60 – Nr. 3 i Serie A – Taper åttenedelfinalen i Cupvinnercupen og første runde i Coppa Italia 1960-61 – Nr. 2 i Serie A – Taper åttnedelsfinalen i Coppa Italia 1961-62 – Campione d'Italia(Seriemester) – Taper andre runde i Coppa Italia og første runde i Messebycupen 1962-63 – Campione d'Europa(Europamester) – Nr. 3 i Serie A – Slått ut av Coppa Italia – Taper finalen i Coppa dell'Amicizia mot Genoa 1963-64 – Nr. 3 i Serie A – Slått ut i kvartfinalen i Coppa Italia og Cupvinnercupen – Taper den inerkontinentale cupen mot Santos etter ekstraomganger 1964-65 – Nr. 2 i Serie A – Slått ut i første runde av Coppa Italia og i Messebycupen 1965-66 – Nr. 7 i Serie A – Taper kvartfinalen i Coppa Italia og i åttedelsfinalen i Messebycupen, etter trekning 1966-67 – Nr. 8 i Serie A – Vinner av Coppa Italia – Eliminert i åttnedelsfinalen av Mitropa Cup 1967-68 – Campione d'Italia(Seriemester) – Vinner av Cupvinnercupen – Taper finalen i Coppa Italia mot Torino (to runders finale) 1968-69 – Campione d'Europa(Europamester) – Nr. 2 i Serie A – Taper kvartfinalen i Coppa Italia 1969-70 –Campione del Mondo(Verdensmester) – Nr. 4 i Serie A – Slått ut av Coppa Italia og i åttedelsfinalen i Cupvinnercupen 1970-71 – Nr. 2 i Serie A – Taper finalen i Coppa Italia mot Torino 1971-72 – Nr. 2 i Serie A – Vinner av Coppa Italia – Semifinalist i UEFA-cupen 1972-73 – Nr. 2 i Serie A – Vinner av Cupvinnerencupen og Coppa Italia 1973-74 – Nr. 7 i Serie A – Eliminert i semifinalen i Coppa Italia – Taper finalen i UEFA Super Cup mot Ajax og finalen i Cupvinnercupen mot Magdeburg 1974-75 – Nr. 5 i Serie A – Taper finalen i Coppa Italia mot Fiorentina 1975-76 – Nr. 3 i Serie A – Eliminert i semifinalen i Coppa Italia og i kvartfinalen av UEFA-cupen 1976-77 – Nr. 10 i Serie A – Vinner av Coppa Italia – Eliminert i åttnedelsfinalen av UEFA-cupen   1977-78 – Nr. 4 i Serie A – Taper semifinalen i Coppa Italia og i sekstenedelsfinalen i Cupvinnercupen 1978-79 – Campione d'Italia(Seriemester) – Eliminert i første runde av Coppa Italia og i åttedelsfinalen i UEFA-cupen 1979-80 – Nr. 3 i Serie A, rykker ned til Serie B på grunn av Totonero-skandalen – Taper kvartfinalen i Coppa Italia og i sekstenedelsfinalen av Cupvinnercupen 1980-81 – Nr. 1 i Serie B, Opprykk til Serie A – Utslått i første runde av Coppa Italia 1981-82 – Nr. 14 i Serie A, rykker ned til Serie B – Vinner av Mitropa Cup – Utslått i første runde av Coppa Italia 1982-83 – Nr. 1 i Serie B, promosso in Serie A – Taper kvartfinalen i Coppa Italia 1983-84 – Nr. 6 i Serie A – Taper kvartfinalen i Coppa Italia 1984-85 – Nr. 5 i Serie A – Taper finalen i Coppa Italia mot Sampdoria 1985-86 – Nr. 7 i Serie A – Eliminert i åttedelsfinalen i Coppa Italia og i UEFA-cupen 1986-87 – Nr. 5 i Serie A – Eliminert i åttedelsfinalen i Coppa Italia 1987-88 – Campione d'Italia(Seriemester) – Taper åttedelsfinalen i Coppa Italia og i sekstenedelsfinalen i UEFA-cupen 1988-89 – Campione d'Europa(Europamester) – Nr. 3 i Serie A – Vinner av Supercoppa Italiana – Eliminert i andre runde av Coppa Italia 1989-90 – Campione d'Europa(Europamester) ogCampione del Mondo(Verdensmester) – Nr. 2 i Serie A – Vinner av UEFA Super Cup – Taper finalen i Coppa Italia mot Juventus 1990-91 – Nr. 2 i Serie A -Campione del Mondo(Verdenmester) – Vinner av UEFA Super Cup – Semifinalist i Coppa Italia – Taper kvartfinalen i Cupvinnercupen 1991-92 – Campione d'Italia(Seriemester) – Semifinalist i Coppa Italia 1992-93 – Campione d'Italia(Seriemester) – Vinner av Supercoppa Italiana – Semifinalist i Coppa Italia – Taper finalen i Mesterligaen mot Marseille 1993-94 – Campione d'Italia(Seriemester) og Campione d'Europa(Europamester) – Vinner av Supercoppa Italiana – Taper åttedelsfinalen i Coppa Italia – Taper finalen i UEFA Super Cup mot Parma – Taper finalen i Inerkontinental cupen mot San Paolo 1994-95 – Nr. 4 i Serie A – Vinner av UEFA Super Cup – Vinner av Supercoppa Italiana – Taper åttedelsfinalen i Coppa Italia – Taper finalen i Intercontinental cupen mot Velez Sarsfield – Taper finalen i Mesterligaen Ajax 1995-96 – Campione d'Italia(Seriemester) – Taper kvartfinalen i Coppa Italia og i UEFA-cupen 1996-97 – Nr. 11 i Serie A – Taper finalen i Supercoppa Italiana mot Fiorentina – Taper kvartfinalen i Coppa Italia og andre runde av Mesterligaen mot Rosenborg BK 1997-98 – Nr. 10 i Serie A – Taper finalen i Coppa Italia mot Lazio 1998-99 – Campione d'Italia(Seriemester) – Eliminert i åttedelsfinalen av Coppa Italia – Hundreårsjubileum (Il CentoMilan) 1999-2000 – Nr. 3 i Serie A – Taper finalen i Supercoppa Italiana Parma – Eliminert i kvartfinalen av Coppa Italia og utslagsrunden av Mesterligaen 2000-01 – 6 i Serie A – Semifinalist i Coppa Italia – Eliminert i andre runde i Mesterligaen 2001-02 – Nr. 4 i Serie A – Semifinalist i Coppa Italia og i UEFA-cupen 2002-03 – Campione d'Europa(Europamester) – Nr. 3 i Serie A – Vinner av Coppa Italia 2003-04 – Campione d'Italia(Seriemester) – Vinner av UEFA Super Cup – Taper finalen i Supercoppa Italiana mot Juventus – Semifinalist i Coppa Italia – Taper finalen i Intercontinental cupen mot Boca Juniors – Eliminert i kvartfinalen av Mesterligaen 2004-05 – Nr. 2 i Serie A – Vinner av Supercoppa Italiana – Eliminert i kvartfinalen i Coppa Italia – Taper finalen di Mesterligaen mot Liverpool 2005-06 – Nr. 3 i Serie A etter å ha blitt trukket 8 poeng etter Calciopoli – Eliminert i kvartfinalen av Coppa Italia – Semifinalist i Mesterligaen 2006-07 – Campione d'Europa(Europamester) – Nr. 4 i Serie A – Semifinalist i Coppa Italia 2007-08 – Nr. 5 i Serie A –Campione del Mondo(Verdensmester) – Vinner av UEFA Super Cup – Eliminert i åttedelsfinalen av Coppa Italia – Eliminert i åttedelsfinalen av Mesterligaen

Siden Milan ble stiftet har klubbfargene vært rødt og svart. Rødt fordi det er djevelens farge (ergo kallenavnet 'Diavolo'), og svart for å skremme motstanderne. Klubblogoen inneholder klubbfargene og flagget til byen Milano.

Hjemmedrakten har røde og svarte striper, mens bortedraktene alltid har vært helhvite. Dagens drakter blir laget av sportsutstyrprodusenten Puma, og klubbens trøyesponsor er flyselskapet Fly Emirates fra De forente arabiske emirater.

• 1899-?: ?
• ?-1979: Adidas
• 1979-1980: Adidas – Linea Milan
• 1980-1982: Linea Milan
• 1982-1984: NR
• 1984-1985: Rolly Go
• 1985-1986: Gianni Rivera
• 1986-1990: Kappa
• 1990-1993: Adidas
• 1993-1998: Lotto
• 1998-2017: Adidas
• 2017-: Puma (selskap)

• 1899-1981: Ingen sponsor
• 1981-1982: Pooh Jeans
• 1982-1983: Hitachi
• 1983-1984: Olio Cuore
• Sommeren 1984: Retequattro
• 1984-1985: Oscar Mondadori
• 1985-1987: Fotorex U-Bix
• 1987-1992: Mediolanum
• 1992-1994: Motta
• 1994-2006: Opel
• 2006-2009: Bwin
• 2010 –  : Fly Emirates

Lagets nåværende stadion heter San Siro, en bygning som tar opptil 85 000 tilskuere. Hjemmebanen deles med byrivalene Inter, og dens offisielle navn er Stadio Giuseppe Meazza, etter Inter-legenden Giuseppe Meazza. Generelt brukes navnet San Siro av Milan-fansen, mens Inter-supporterne foretrekker Giuseppe Meazza. San Siro er kjent for å ha en spesiell atmosfære, ettersom tribunene befinner seg svært nært banen. Allikevel har Milan annonsert at klubben har konkrete planer om å bygge en ny hjemmebane for laget, basert på Arena AufSchalke i Tyskland, ettersom San Siro er i ferd med å bli foreldet og klubben gjerne vil ha eierskap i sin egen hjemmebane. Giuseppe Meazza er eid av byen Milano, og dette vanskeliggjør modernisering av anlegget.

La Derby della Madonnina, bedre kjent som Milano-derbyet, er når AC Milan møter Inter til kamp. Derbyet er et av de mest kjente i verden, og er stort sett utsolgt.

Kampen blir kalt Derby della Madonnina til ære for en av hovedattraksjonene i Milano, statuen av jomfru Maria på toppen av katedralen, som ofte blir kalt Madonnina.

• Serie A: (19)
  • 1901 – 1906 – 1907 – 1950/1951 – 1954/1955 – 1956/1957 – 1958/1959 – 1961/1962 – 1967/1968 – 1978/1979 – 1987/1988 – 1991/1992 – 1992/1993 – 1993/1994 – 1995/1996 – 1998/1999 – 2003/2004 – 2010/2011 – 2021/2022
• Coppa Italia: (5)
  • 1966/1967 – 1971/1972 – 1972/1973 – 1976/1977 – 2002/2003
• Supercoppa Italiana: (7)
  • 1988 – 1992 – 1993 – 1994 – 2004 – 2011 - 2016
• Serievinnercupen-Mesterligaen: (7)
  • 1962/1963 – 1968/1969 – 1988/1989 – 1989/1990 – 1993/1994 – 2002/2003 – 2006/2007
• Cupvinnercupen: (2)
  • 1967/68 – 1972/73
• UEFA Super Cup: (5)
  • 1989 – 1990 – 1994 – 2003 – 2007
• Intercontinental Cup: (4)
  • 1969 – 1989 – 1990 – 2007
• Mitropa Cup: (1)
  • 1982
• Serie B: (2)
  • 1980/1981 – 1982/1983

• Torneo di Viareggio: (8)
  • 1949 – 1952 – 1953 – 1957 – 1959 – 1960 – 1999 – 2001

• Den latinske cupen: (2)
  • 1951 – 1956
• Medaglie del Re: (2)
  • 1900 – 1901
• Mundialito Clubs: (1)
  • 1987
• Trofeo Luigi Berlusconi: (9)
  • 1992 – 1993 – 1994 – 1996 – 1997 – 2002 – 2005 – 2006 – 2007
• Trofeo TIM: 3
  • 2001 – 2006 – 2008

Oppdatert 1. september 2024. ^[1]

Nr. Posisjon Spiller 2 F Davide Calabria 4 MB Ismaël Bennacer 5 F Fodé Ballo-Touré 7 A Álvaro Morata 8 MB Ruben Loftus-Cheek 9 A Luka Jović 10 A Rafael Leão 11 MB Christian Pulisic 14 MB Tijjani Reijnders 16 K Mike Maignan 17 A Noah Okafor 18 MB Kevin Zeroli 19 F Theo Hernández 20 F Álex Jiménez

Nr. Posisjon Spiller 21 A Samuel Chukwueze 22 F Emerson 23 F Fikayo Tomori 24 F Alessandro Florenzi 27 A Divock Origi 28 F Malick Thiaw 29 MB Youssouf Fofana 31 F Strahinja Pavlovic 42 F Filippo Terracciano 46 F Matteo Gabbia 57 K Marco Sportiello 80 MB Yunus Musah 90 A Tammy Abraham (på lån fra Roma) 96 K Lorenzo Torriani

Nr. Posisjon Spiller 18 MB Luka Romero (hos Alavés til 30. juni 2025) 20 F Pierre Kalulu (hos Juventus til 30. juni 2025) 22 A Marko Lazetić (hos TSC til 30. juni 2025) 29 A Lorenzo Colombo (hos Empoli til 30. juni 2025) 31 F Marco Pellegrino (hos Independiente til 30. juni 2025)

Nr. Posisjon Spiller 32 MB Tommaso Pobega (hos Bologna til 30. juni 2025) 56 MB Alexis Saelemaekers (hos Roma til 30. juni 2025) 77 K Devis Vásquez (hos Empoli til 30. juni 2025) MB Yacine Adli (hos Fiorentina til 30. juni 2025)

Siden november 2006 har Milan hatt et aktivt talentprogram, dette for å bygge opp ungdomslagene, og for å finne nye talenter. Dette er også for å følge reglene til UEFA om at alle UEFA klubber må ha minst fire unge spillere som har vokst opp i klubbens ungdomssystem.

Primavera(junior) laget spiller i Campionato Nazionale Primavera, serien for de italienske primavera lagene til Serie A og Serie B klubbene.
Konkurransen blir kalt for Trofeo Giacinto Facchetti, og er oppkalt etter Giacinto Facchetti. Den ble oppstartet i 1962.
Andre turneringer for primavera lagene i Italia:

• Torneo di Viareggio
• Coppa Italia Primavera
• Supercoppa Primavera

• Berretti

Trener:

• Allievi Nazionali

Trener: Alberigo Evani

• Allievi Regionali «B»

Trener: Fulvio Fiorin

• Giovanissimi Nazionali

Trener: Stefano Eranio

• Giovanissimi Regionali «B»

Trener: Giovanni Stroppa

• Giovanissimi Regionali «C»

Trener: Roberto Bertuzzo

Lagene trener på Vismara sport senter, mens Primavera laget også trener på Milanello.

Spiller	Mål	Sesonger
Gunnar Nordahl	221	8
Andrij Sjevtsjenko	173	7
Gianni Rivera	164	19
José Altafini	161	7
Aldo Boffi	136	9
Marco Van Basten	124	6
Giuseppe Santagostino	106	11
Pierino Prati	102	7
Filippo Inzaghi	100	7
Louis van Hege	98	7
Albertino Bigon	90	9
Nils Liedholm	89	12
Renzo Burini	88	6
Pietro Paolo Virdis	76	5
Marco Simone	75	9
Aldo Cevenini I	73	7
Pietro Sante Arcari	70	6
Daniele Massaro	70	9
Giovanni Moretti	68	8
Angelo Benedicto Sormani	65	5

(*) Fremdeles aktiv i Milan.

Trenger oppdatering: Denne sportsartikkelen er ikke oppdatert med ny informasjon. Du kan hjelpe Wikipedia ved å oppdatere den.

	Verdensmestere
*	Nåværende Milan-spiller
**	Tidligere Milan-spiller, nå i annen klubb
***	Spillere som ble trenere

• Christian Abbiati*
• Demetrio Albertini
• Enrico Albertosi
• Massimo Ambrosini*
• Carlo Ancelotti***
• Carlo Annovazzi
• Angelo Anquilletti
• Roberto Antonelli
• Pietro Arcari
• Roberto Baggio
• Franco Baresi***
• Romeo Benetti
• Aldo Bet
• Alberto Bigon
• Aldo Boffi
• Daniele Bonera*
• Stefano Borgonovo
• Cristian Brocchi
• Lorenzo Buffon
• Ruben Buriani
• Renzo Burini
• Fabio Capello ***
• Riccardo Carapellese
• Angelo Carbone
• Aldo Cevenini
• Stefano Chiodi
• Francesco Coco
• Fulvio Collovati
• Dario Compiani
• Alessandro Costacurta
• Carlo Cudicini
• Fabio Cudicini
• Gennaro Ivan Gattuso
• Mario David
• Fernando De Napoli
• Renzo De Vecchi
• Walter De Vecchi
• Agostino Di Bartolomei
• Paolo Di Canio
• Roberto Donadoni ***
• Stefano Eranio
• Alberigo Evani
• Diego Fuser
• Giuseppe Galderisi
• Filippo Galli
• Giovanni Galli
• Maurizio Ganz
• Giorgio Ghezzi
• Alberto Gilardino **
• Federico Giunti
• Filippo Inzaghi
• Pietro Lana
• Gianluigi Lentini
• Giovanni Lodetti
• Aldo Maldera
• Luigi Maldera
• Cesare Maldini
• Paolo Maldini
• Daniele Massaro
• Giuseppe Meazza
• Bruno Mora
• Giovanni Moretti
• Domenico Morfeo **
• Roberto Mussi
• Stefano Nava
• Alessandro Nesta**
• Walter Novellino ***
• Giuseppe Pancaro
• Christian Panucci
• GianCarlo Pasinato
• Luigi Perversi
• Andrea Pirlo**
• Ottorino Piotti
• Gino Pivatelli
• Pierino Prati
• Gianni Rivera
• Roberto Rosato
• Paolo Rossi
• Sebastiano Rossi
• Luigi Sala
• Sandro Salvadore
• Giuseppe Santagostino
• Aldo Serena
• Marco Simone
• Luciano Spinosi
• Giovanni Stroppa
• Mauro Tassotti
• Omero Tognon
• Giovanni Trapattoni ***
• Mario Trebbi
• Vinicio Verza
• Christian Vieri
• Pietro Vierchowod
• Pietro Paolo Virdis

Nederland Marco van Basten *** Winston Bogarde Edgar Davids ** Ruud Gullit Patrick Kluivert Michael Reiziger Frank Rijkaard Clarence Seedorf* Jaap Stam Frankrike Ibrahim Ba Marcel Desailly Vikash Dhorasoo** Christophe Dugarry Bruno N'Gotty Jean-Pierre Papin Patrick Vieira ** Sverige Andreas Andersson Jesper Blomqvist Gunnar Gren Kurt Hamrin Nils Liedholm Gunnar Nordahl Zlatan Ibrahimović**

Danmark Thomas Helveg Brian Laudrup Martin Laursen Harald Nielsen Leslye Sørensen Jon Dahl Tomasson ** England Luther Blissett Jimmy Greaves Mark Hateley Herbert Kilpin Ray Wilkins David Beckham Tyskland Oliver Bierhoff Jens Lehmann ** Karl-Heinz Schnellinger Christian Ziege Belgia Eric Gerets Louis van Hege Kroatia Zvonimir Boban Dario Šimić*

Norge Per Bredesen Steinar Nilsen *** Portugal Paulo Futre Rui Costa ** Romania Cosmin Contra Florin Răducioiu Spania José Mari Javi Moreno Belarus Vitali Kutuzov Tsjekkia Marek Jankulovski* Georgia Kakha Kaladze* Montenegro Dejan Savićević

Skottland Joe Jordan Sveits Johann Vogel ** Tyrkia Ümit Davala Ukraina Andrij Sjevtsjenko *

Brasil José Altafini Amarildo Márcio Amoroso ** Cafu Ronaldo André Cruz Dida* Giovane Elber Kaká** Leonardo Ricardo Oliveira* Rivaldo ** Roque Junior Dino Sani Serginho Angelo Benedicto Sormani Robinho* Ronaldinho**

Argentina Roberto Ayala Claudio Borghi José Antonio Chamot Fabricio Coloccini Nestor Combin Hernán Crespo ** Andrés Guglielminpietro Fernando Redondo

Uruguay Pablo Garcia Ettore Puricelli Juan Alberto Schiaffino Peru Victor Benitez

Liberia George Weah

Nigeria Taribo West

• 3 - Paolo Maldini (1984–2010)
• 6 - Franco Baresi (1977–1997)

Under er det en liste over alle trenerne i Milan, fra 1900 til i dag.

Navn	Nasjonalitet	År
Herbert Kilpin		1900–1908
Daniele Angeloni		1906–1907
Satt under teknisk kommisjon		1907–1910
Giovanni Camperio		1910–1911
Satt under teknisk kommisjon		1911–1914
Guido Moda		1915–1922
Ferdi Oppenheim		1922–1924
Vittorio Pozzo		1924–1926
Guido Moda		1926
Herbert Burgess		1926–1928
Engelbert König		1928–1931
József Bánás		1931–1933
József Viola		1933–1934
Adolfo Baloncieri		1934–1937
William Garbutt		1937
Hermann Felsner József Bánás		1937–1938
József Viola		1938–1940
Guido Ara Antonio Busini		1940–1941
Mario Magnozzi		1941–1943
Giuseppe Santagostino		1943–1945
Adolfo Baloncieri		1945–1946
Giuseppe Bigogno		1946–1949
Lajos Czeizler		1949–1952
Gunnar Gren		1952
Mario Sperone		1952–1953
Béla Guttmann		1953–1954
Antonio Busini		1954
Hector Puricelli		1954–1956
Giuseppe Viani		1957–1960
Paolo Todeschini		1960–1961
Nereo Rocco		1961–1963
Luis Carniglia		1963–1964
Nils Liedholm		1963–1966
Giovanni Cattozzo		1966
Arturo Silvestri		1966–1967
Nereo Rocco		1966–1972
Cesare Maldini		1973–1974

Navn	Nasjonalitet	År
Giovanni Trapattoni		1974
Gustavo Giagnoni		1974–1975
Nereo Rocco		1975
Paolo Barison		1975-1976
Giovanni Trapattoni		1976
Giuseppe Marchioro		1976–1977
Nereo Rocco		1977
Nils Liedholm		1977–1979
Massimo Giacomini		1979–1981
Italo Galbiati		1981
Luigi Radice		1981–1982
Italo Galbiati		1982
Francesco Zagatti		1982
Ilario Castagner		1982–1984
Italo Galbiati		1984
Nils Liedholm		1984–1987
Fabio Capello		1987
Arrigo Sacchi		1987–1991
Fabio Capello		1991–1996
Oscar Tabárez		1996
Giorgio Morini		1996–1997
Arrigo Sacchi		1997
Fabio Capello		1997–1998
Alberto Zaccheroni		1998–2001
Cesare Maldini Mauro Tassotti		2001
Fatih Terim		2001
Carlo Ancelotti		2001–2009
Leonardo		2009–2010
Massimiliano Allegri		2010–2014
Clarence Seedorf		2014
Filippo Inzaghi		2014–2015
Siniša Mihajlović		2015-2016
Vincenzo Montella		2016-2017
Gennaro Gattuso		2017-2019
Stefano Pioli		2019-

Milan har hatt mange presidenter gjennom klubbens historie; noen har vært eiere mens andre bare presidenter. Under er en liste over dem, fra begynnelsen til i dag.

Navn	År
Alfred Edwards	1899–1909
Giannino Camperio	1909
Piero Pirelli	1909–1928
Luigi Ravasco	1928–1930
Mario Bernazzoli	1930–1933
Luigi Ravasco	1933–1935
Pietro Annoni	1935
Pietro Annoni G. Lorenzini Rino Valdameri	1935–1936
Emilio Colombo	1936–1939
Achille Invernizzi	1939–1940

Navn	År
Umberto Trabattoni	1940–1944
Antonio Busini	1944–1945
Umberto Trabattoni	1945–1954
Andrea Rizzoli	1954–1963
Felice Riva	1963–1965
Federico Sordillo	1965–1966
Franco Carraro	1967–1971
Federico Sordillo	1971–1972
Albino Buticchi	1972–1975
Bruno Pardi	1975–1976
Vittorio Duina	1976–1977

Navn	År
Felice Colombo	1977–1980
Gaetano Morazzoni	1980–1982
Giuseppe Farina	1982–1986
Rosario Lo Verde	1986
Silvio Berlusconi	1986–2004
Satt under kommisjon	2004–2006
Silvio Berlusconi	2006–2008
Adriano Galliani[2]	2008-Nåværende

• (zh) Offisielt nettsted
• (en) AC Milan – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) AC Milan – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• ACMilan.no – Norsk offisiell supporterklubb
• Profil og nyheter på La Gazzetta dello Sport
• Profil og nyheter på Corrie dello Sport Arkivert 4. juli 2011 hos Wayback Machine.