Lama
| Lama | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Lama glama Linnaeus, 1758 | |||
| Populærnavn | |||
| lama[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Pattedyr | ||
| Orden | Klovdyr | ||
| Familie | Kameldyr | ||
| Slekt | Lama | ||
| Miljøvern | |||
| Fremmedartslista:[2] | |||
 LO — Lav risiko 2023 | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | fjellområder og høysletter | ||
| Utbredelse: | |||
 utbredelse | |||
Lama (Lama glama) er et søramerikansk kameldyr som tilhører slekten lamaer. Moderne studier med mtDNA antyder at lamoidene ble domestisert for mellom 7 000 og 6 000 år siden, (alpakka fra vikunja og lama fra guanako).[3]
Beskrivelse
[rediger | rediger kilde]Lamaen har store øyne og ører, en lang og tynn hals, og lange slanke bein. De har lang og ull-liknende pels i ulike fargekombinasjoner. Lamaen blir normalt omkring 110-120 cm i skulderhøyde, av og til opp mot 130 cm, og vekten er normalt 120-150 kg hos voksne individer. Dyr på opp mot 200 kg er kjent.
Tennene til en lama vokser hele livet. Som husdyr trenger den derfor strukturfôr. En lama spiser omtrent alt. Lamaen er en drøvtygger.
Atferd
[rediger | rediger kilde]Lamaene er utprega flokkdyr, der kjønnene omtales med lignende benevnelser som hestedyrene, hannen som hingst, hunnen som hoppe, og ungen som føll. Lamaen går drektig i om lag 11 måneder, men kan trekke det ut. De fleste fødsler i en normal flokk vil foregå på dagtid. Føllet veier mellom 10 og 15 kg når det blir født. Det dier i ca. 4–5 måneder og er fullvokst i 2–3-årsalderen.
Lamaen er kjent for å spytte, men gjør det bare når det føler seg redd eller truet. Når en lama er fullvoksen i treårsalderen kan den bære opptil 40–50 kg på ryggen. Når den er godt trent kan den gå flere mil per dag.
Lamaen er et utmerka dyr til å holde kulturlandsskapet vedlike. Kjøttet er magert og proteinrikt. Ulla kan klippes hvert annet år.
Det er gjort tildels vellykkede eksperimenter med å slippe lamaer sammen med saueflokker på beite, også i Norge. Lamaene har et sterkt forsvar og lykkes ofte med å forsvare flokken mot ulike rovpattedyr.[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»
. Artsdatabanken. 27. september 2023. Besøkt 27. september 2023.
- ^ Eldegard K, Holand Ø, Rolandsen CM og van der Kooij J (11. august 2023). «Pattedyr. Vurdering av økologisk risiko for lama Lama glama som LO (ikke vurdert i 2018) for Fastlands-Norge med havområder»
- ^ Miranda Kadwell, Matilde Fernandez, Helen F. Stanley, Ricardo Baldi, Jane C. Wheeler, Raul Rosadio and Michael W. Bruford. 2001. Genetic analysis reveals the wild ancestors of the llama and the alpaca. Proc. R. Soc. Lond. B 2001 268, 2575-258.
- ^ Cameron Walker. (2003). Guard Llamas Keep Sheep Safe From Coyotes. National Geographic News. Besøkt 2012-01-24
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) lama i Encyclopedia of Life
- (en) lama i Global Biodiversity Information Facility
- (en) lama hos Fossilworks
- (en) lama hos ITIS
- (en) lama hos NCBI
- (en) Kategori:Lama glama – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Lama glama – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Lama glama – detaljert informasjon på Wikispecies
- Norsk Kamelidforening
