[go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Lama

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sideversjon per 17. sep. 2024 kl. 08:00 av Znuddel (diskusjon | bidrag) (Tilbakestilte endringer av 95.34.225.201 (bidrag) til siste versjon av JhsBot)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Lama
Nomenklatur
Lama glama
Linnaeus, 1758
Populærnavn
lama[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenKlovdyr
FamilieKameldyr
SlektLama
Miljøvern
Fremmedartslista:[2]
Svært høy risikoHøy risikoPotensielt høy risikoLav risikoIngen kjent risikoIkke vurdert

LO — Lav risiko 2023

Økologi
Habitat: fjellområder og høysletter
Utbredelse:
utbredelse

Lama (Lama glama) er et søramerikansk kameldyr som tilhører slekten lamaer. Moderne studier med mtDNA antyder at lamoidene ble domestisert for mellom 7 000 og 6 000 år siden, (alpakka fra vikunja og lama fra guanako).[3]

Beskrivelse

[rediger | rediger kilde]

Lamaen har store øyne og ører, en lang og tynn hals, og lange slanke bein. De har lang og ull-liknende pels i ulike fargekombinasjoner. Lamaen blir normalt omkring 110-120 cm i skulderhøyde, av og til opp mot 130 cm, og vekten er normalt 120-150 kg hos voksne individer. Dyr på opp mot 200 kg er kjent.

Tennene til en lama vokser hele livet. Som husdyr trenger den derfor strukturfôr. En lama spiser omtrent alt. Lamaen er en drøvtygger.

Lamaene er utprega flokkdyr, der kjønnene omtales med lignende benevnelser som hestedyrene, hannen som hingst, hunnen som hoppe, og ungen som føll. Lamaen går drektig i om lag 11 måneder, men kan trekke det ut. De fleste fødsler i en normal flokk vil foregå på dagtid. Føllet veier mellom 10 og 15 kg når det blir født. Det dier i ca. 4–5 måneder og er fullvokst i 2–3-årsalderen.

Lamaen er kjent for å spytte, men gjør det bare når det føler seg redd eller truet. Når en lama er fullvoksen i treårsalderen kan den bære opptil 40–50 kg på ryggen. Når den er godt trent kan den gå flere mil per dag.

Lamaen er et utmerka dyr til å holde kulturlandsskapet vedlike. Kjøttet er magert og proteinrikt. Ulla kan klippes hvert annet år.

Det er gjort tildels vellykkede eksperimenter med å slippe lamaer sammen med saueflokker på beite, også i Norge. Lamaene har et sterkt forsvar og lykkes ofte med å forsvare flokken mot ulike rovpattedyr.[4]

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]