[go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

John Muir

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sideversjon per 21. aug. 2024 kl. 17:32 av InternetArchiveBot (diskusjon | bidrag) (Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
John Muir
Født21. apr. 1838[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Dunbar (Det forente kongerike Storbritannia og Irland)[5]
Død24. des. 1914[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (76 år)
Los Angeles
BeskjeftigelseBotaniker, geolog, oppdagelsesreisende, oppfinner, essayist, skribent, selvbiograf, kulturminneforvalter, fjellklatrer, glasiolog, økolog, filosof, naturviter, naturverner Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of Wisconsin
University of Wisconsin
EktefelleLouisa Wanda Strentzel (18801905)[5]
MorAnn Gilrye[5]
BarnWanda Muir Hanna
Helen Muir Funk
NasjonalitetUSA (1903–)
Det forente kongerike Storbritannia og Irland
Storbritannia
GravlagtMuir-Strentzel Hanna Cemetery[6]
Medlem avAmerican Association for the Advancement of Science[7]
Sierra Club
American Academy of Arts and Letters
UtmerkelserCalifornia Hall of Fame (2006)
Signatur
John Muirs signatur

John Muir (født 21. april 1838 i Dunbar, Skottland, død 24. desember 1914 i Los Angeles, California)[8] var en skotsk-amerikaner[9][10] som var kyndig innenfor flere fag, han var forfatter, oppfinner, ingeniør og geolog, men mest kjent som naturforsker.

John Muir utviklet seg i løpet av sitt liv fra naturforsker mer og mer til naturverner og stod allerede for mange av ideene man kjenner fra dagens miljøvernere og forkjempere for dyrs rettigheter. Han var omtalt som «John av fjellene» og «far av nasjonalparkene».[11][12]

John Muir i 1907.

Brevene, essayene og bøkene hans som beskriver hans opplevelser i naturen og villmarken, spesielt i Sierra Nevada, har blitt lest av millioner. Hans aktivisme bidro til å bevare Yosemite Valley og Sequoia nasjonalpark, begge i California, og hans eksempel har fungert som en inspirasjon for bevaring av mange andre villmarksområder. Sierra Club, som han var med å grunnlegge, er en framtredende amerikansk naturvernorganisasjon. I sitt senere liv viet Muir mesteparten av tiden til bevaring av skogene og fjellene i den vestlige delen av USA.[13] Som en del av kampanjen for å gjøre Yosemite til en nasjonalpark, publiserte Muir to framstående artikler om villmarksbevaring i The Century Magazine, «The Treasures of the Yosemite» og «Features of the Proposed Yosemite National Park»; dette bidro til å støtte presset for at den amerikanske kongressen skulle vedta et lovforslag i 1890 om å etablere Yosemite nasjonalpark.[14] Den åndelige kvaliteten og entusiasmen for naturen som er uttrykt i hans skrifter, har inspirert lesere, inkludert presidenter og kongressmedlemmer, til å ta grep for å bidra til å bevare store naturområder.[15]

John Muir har blitt ansett som «en inspirasjon for både skotter og amerikanere».[16] Muirs biograf, Steven J. Holmes, mener at Muir har blitt «en av skytshelgenene for det tjuende århundres amerikanske miljøvirksomhet», både politisk og rekreasjonsmessig. Som et resultat blir hans forfatterskap ofte omtalt i bøker og tidsskrifter, og han har ofte blitt sitert av naturfotografer som Ansel Adams.[17] «Muir har dypt formet selve kategoriene som amerikanere forstår og ser for seg deres forhold til den naturlige verden», skrev Holmes.[18]

Muir ble kjent for å være en økologisk tenker, politisk talsmann og religiøs profet, hvis skrifter ble en personlig guide inn i naturen for mange mennesker, noe som gjorde navnet hans «nesten allestedsnærværende» i den moderne miljøbevisstheten. Ifølge forfatter William Anderson eksemplifiserte Muir «arketypen av vår enhet med jorden»,[19] mens biograf Donald Worster har sagt at Muir mente at hans oppdrag var «redde den amerikanske sjelen fra total overgivelse til materialisme».[20]   Den 21. april 2013 ble den første John Muir-dagen feiret i Skottland, som markerte 175-årsjubileet for hans fødsel, og hyllet naturverneren. I hans fødeby Dunbar har han blitt hedret på mange vis, blant annet institusjoner og skoler som har blitt oppkalt etter ham.

Markeringer

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/John-Muir, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 28. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b GeneaStar, GeneaStar person-ID muirjohn[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Babelio, Babelio forfatter-ID 62016, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 40906[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 747, besøkt 22. april 2023[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Notable Names Database[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ «John Muir», Encyclopedia of World Biography
  9. ^ Kennedy White, Kim, red. (2013): America Goes Green: An Encyclopedia of Eco-Friendly Culture in the United States. Santa Barbara, California: ABC-CLIO. s. xxiii. Sitat: John Muir (1838–1914) was a Scottish-born American citizen
  10. ^ Fox (1985), s. 42
  11. ^ McGuckin, Travis (2015): John Muir: Father of the National Parks. Lulu Press. ISBN 9781329556317.
  12. ^ Miller, Barbara Kiely (2008): John Muir. Gareth Stevens. ISBN 978-0836883183. s. 10.
  13. ^ «Western Forests & Mountains» Arkivert 19. oktober 2022 hos Wayback Machine., U.S. Global Change Research Program
  14. ^ Library of Congress: «Documentary Chronology of Selected Events in the Development of the American Conservation Movement, 1847-1920» Arkivert 5. november 2020 hos Wayback Machine.
  15. ^ «The Life and Contributions of John Muir» Arkivert 31. mars 2014 hos Wayback Machine., Sierra Club
  16. ^ «John Muir: The Life and Times» Arkivert 19. oktober 2022 hos Wayback Machine., Scotland.org. 27. april 2015.
  17. ^ Adams, Ansel (2002): America's Wilderness: the Photographs of Ansel Adams, with the Writings of John Muir. Philadelphia, PA: Courage Books. ISBN 978-0762413904.
  18. ^ Holmes, Steven (1999): The Young John Muir: An Environmental Biography. Madison: Univ. of Wisconsin Press.
  19. ^ Anderson, William (1998): Green Man: The Archetype of Our Oneness with the Earth. ISBN 978-0951703816.
  20. ^ Worster, Donald (2008), s. 403

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]