X-bundet adrenoleukodystrofi

X-bundet adrenoleukodystrofi (X-ALD) er en sjelden, arvelig, metabolsk sykdom som rammer nervesystemet, binyrene og testiklene. Alle som rammes har en mutasjon i ABCD1-genet på X-kromosomet. Denne genfeilen fører til en opphopning i kroppen av de ultralange fettsyrer (engelsk: very long chained fatty acids, VLCFAs), som er fettsyrer mer med enn 22 karbon-atomer. Dette benyttes i diagnostikken: Alle menn, og ca. 85 % av alle kvinner med genfeilen, har forhøyede nivåer av ultralange fettsyrer i blodet. Et norsk forskningsprosjekt viste at det i 2011 var i størrelsesorden 40-50 personer med X-ALD i Norge ^[1].

Ettersom sykdommen er bundet til X-kromosomet rammes menn hardere enn kvinner. Hos mennene vil om lag 1/3 rammes i barnealder av en raskt framskridende og svært alvorlig betennelsestilstand i hjernen, noe som ubehandlet oftest fører til død eller vegetativ tilstand i løpet av få år. De mennene som ikke utvikler denne varianten, vil som regel i ung voksen alder utvikle en degenerasjon av ryggmargen, noe som arter seg med stivhet (spastisitet) i bena og gangvansker. Denne varianten av sykdommen kalles Adrenomyelonevropati (AMN). Også hos voksne individer kan det utvikles betennelse i hjernen, men det er uklart hvor hyppig dette skjer. Uavhengig av de nevrologiske symptomene, vil om lag 70 % av mennene utvikle tegn til en primær binyrebarksvikt. Mange av mennene vil også utvikle tegn til sviktende testosteronproduksjon.
Kvinnene er oftest uten symptomer i unge år, men etter om lag 50 års alder vil en økende andel utvikle symptomer eller tegn på den samme ryggmargsdegenerasjonen (AMN) som rammer menn, om enn i lettere grad. Kvinner får nesten aldri sykdom i hjernen, ei heller binyrebarksvikt.

Diagnostikken baserer seg på klinisk bilde og supplerende undersøkelser. I slekter med forekomst av X-ALD er det økt årvåkenhet mtp. dette, og personer kan testes med laboratorietester (VLCFA) og gentester før symptomene har vist seg. I slekter uten kjent X-ALD er det særlig kombinasjonen av nevrologiske symptomer og binyrebarksvikt (Addison) som gir mistanke om X-ALD.
MRI-undersøkelser av hjernen kan vise et karakteristisk bilde ved X-ALD, og gir ofte diagnosen hos unge gutter som utredes for nevrologiske symptomer.
VLCFA (ultralange fettsyrer) i blod er første trinn i laboratoriediagnostikken av X-ALD, og viser klart forhøyede verdier hos alle gutter/menn. Hos kvinner med genfeilen vil om lag 15 % ha normale VLCFA-verdier i blod, derfor må gentesting brukes for å utelukke X-ALD hos kvinner. VLCFA analyseres ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, samt ved laboratorier i Gøteborg, Amsterdam og Baltimore.
Genetisk testing for mutasjoner i ABCD1-genet utføres ved Oslo universitetssykehus, Ullevål. Det er påvist om lag 700 ulike mutasjoner i ABCD1-genet, og oftest har hver familie sin "private" mutasjon^[2]. Personer som ikke har symptomer på sykdommen må gjennomgå genetisk veiledning før de kan få testet seg.

Det er ingen dokumentert forebyggende behandling for X-ALD. Til tross for manglende dokumentasjon anbefaler mange leger diettbehandling med Lorenzos olje, en blanding av umettede fettsyrer (glyceryl trioleat og glyceryl trierucate i 4:1 forhold) til gutter som risikerer å utvikle den alvorlige hjerne-formen av X-ALD. Dersom hjernesykdommen bryter ut hos gutter eller unge voksne, tilbys benmargstransplantasjon. Menn som har laboratoriemessige eller kliniske tegn til binyrebarksvikt, får substitusjonsbehandling med cortisol. Pasienter med X-ALD får ellers symptomrettede støttende behandlingstiltak.

Barn med X-ALD følges i hovedsak opp ved barneavdelingene på universitetssykehusnivå, de fleste ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet. Voksne med X-ALD følges opp av lokal nevrolog. Nevrolog Morten Andreas Horn ved Oslo universitetssykehus, Ullevål, har gjennomført et forskningsprosjekt om X-ALD, og kan svare på spørsmål om sykdommen.