Vega (stjerne)
Vega | |||
---|---|---|---|
Et infrarødt bilde av støvskiven rundt Vega. | |||
Observasjonsdata Epoke J2000.0 | |||
Stjernebilde | Lyren | ||
Rektascensjon | 18t 36m 56.33635s[1] | ||
Deklinasjon | +38° 47′ 01.2802″[1] | ||
Tilsynelatende størrelsesklasse (V) | 0.03[2] | ||
Karakteristikk | |||
Spektralklasse | A0V[3] | ||
Fargeindeks U–B | −0.01[2] | ||
Fargeindeks B–V | +0.00[2] | ||
Variabelklasse | Delta Scuti variable | ||
Astrometri | |||
Radialhastighet (Rv) | −13.9 ± 0.9[5] km/s | ||
Egenbevegelse (μ) | RA: 200.94[1] mas/år DEK: 286.23[1] mas/år | ||
Parallakse (π) | 130.23 ± 0.36 mas[1] | ||
Avstand | 25,04 ± 0,07 ly (7,68 ± 0,02 pc) | ||
Absolutt størrelsesklasse (MV) | 0.58[N 1] | ||
Detaljer | |||
Masse | 2.135 ± 0.074[6] M☉ | ||
Radius | 2.26 × 2.78[7] R☉ | ||
Overflategravitasjon (log g) | 4.1 & 0.1[7] | ||
Luminositet | 37 ± 3[7] L☉ | ||
Temperatur | 9602 ± 180[8] K | ||
Vinkelhastighet | 12.5 t | ||
Rotasjonshastighet (v sin i) | 24 kilometer per sekund | ||
Kart | |||
Vegas beliggenhet i stjernebildet Lyren | |||
Andre betegnelser | |||
Wega,[9] Lucida Lyrae,[10] Alpha Lyrae, α Lyrae, 3 Lyr, GJ 721, HR 7001, BD +38°3238, HD 172167, GCTP 4293.00, LTT 15486, SAO 67174, HIP 91262,[2] 织女一 |
Vega (Alpha Lyrae) er den sterkeste stjernen i stjernebildet Lyren (latin Lyra) og den femte sterkeste stjernen på stjernehimmelen, målt etter tilsynelatende lysstyrke. Sammen med Deneb og Altair utgjør den sommertriangelet, som er godt synlig på den nordlige halvkule.
Navnet Vega kommer fra det arabiske ordet waqi, «fallende», etter uttrykket an-nasr al wāqi` (نسر الواقع), som betyr «den fallende ørna».
Vega er en relativt nærliggende stjerne, bare 25,3 lysår borte.
Vega var den første stjernen som ble fotografert, i 1850, og i 1872 ble det tatt bilde av spekteret. Vega var også den første stjernen man klarte å måle avstanden til med en rimelig høy nøyaktighetsgrad. Da man fastsatte skalene for en stjernes lysstyrke, valgte man Vega som basis og lot den få relativ lysstyrke 0.
Vega er relativt ung og har en uvanlig lav mengde med grunnstoffer med større atommasse enn helium. Den type stjerne som Vega representerer, har en levetid på bare rundt 1 milliard år, altså bare ca. tidelen av levealderen til vår sol. Man regner med at Vegas alder er mellom 386 og 511 millioner år, slik at den er halvveis i livsløpet sitt. Vegas masse er omtrent 2 ganger solmassen, og lysstrålingen er 37 ganger solens. Den roterer med en fart på 274 km/s ved ekvator. Dette får ekvator til å bule ut på grunn av sentrifugalkraften.
I 1983 fant man at Vega har en skive av støv rundt seg. Dette støvet er langt vekk fra stjernen og har en temperatur på -180 °C. Det er beregnet at massen til dette støvet er på 0,3 % av jordas masse. Det er derfor lite sannsynlig at det vil skje en dannelse av protoplaneter her i dette støvlaget. Imidlertid fins det sannsynligvis en stor planet i dette solsystemet, omtrent på Neptuns størrelse.
Også stjernene Fomalhaut og HR 4796 kan ha planeter omkring seg.
Noter og referanser
[rediger | rediger kilde]- Noter
- ^ For tilsynelatende størrelsesklassse m og parallakse π, er den absolutte størrelsesklassen Mv gitt av:
- Referanser
- ^ a b c d e van Leeuwen, F. (November 2007), «Validation of the new Hipparcos reduction», Astronomy and Astrophysics 474 (2): 653–664, , ,
- ^ a b c d Staff, «V* alf Lyr – Variable Star», SIMBAD (Centre de Données astronomiques de Strasbourg), http://simbad.u-strasbg.fr/simbad/sim-id?protocol=html&Ident=vega, besøkt 2007-10-30—use the "display all measurements" option to show additional parameters.
- ^ Morgan, W. W.; Keenan, P. C. (1973), «Spectral Classification», Annual Review of Astronomy and Astrophysics 11: 29, ,
- ^ Fernie, J. D. (1981), «On the variability of Vega», Astronomical Society of the Pacific 93 (2): 333–337, ,
- ^ Evans, D. S. (June 20–24, 1966), «The Revision of the General Catalogue of Radial Velocities», Proceedings from IAU Symposium no. 30, London, England: Academic Press, s. 57,
- ^ Yoon, Jinmi m. fl.. (January 2010), «A New View of Vega's Composition, Mass, and Age», The Astrophysical Journal 708 (1): 71–79, ,
- ^ a b c Aufdenberg, J.P. m. fl.. (2006), «First results from the CHARA Array: VII. Long-Baseline Interferometric Measurements of Vega Consistent with a Pole-On, Rapidly Rotating Star?», Astrophysical Journal 645 (1): 664–675, , ,
- ^ Kinman, T.; Castelli, F. (2002), «The determination of Teff for metal-poor A-type stars using V and 2MASS J, H and K magnitudes», Astronomy and Astrophysics 391 (3): 1039–1052, ,
- ^ Allen, Richard Hinckley (1963), Star Names: Their Lore and Meaning, Courier Dover Publications,
- ^ Kendall, E. Otis (1845), Uranography: Or, A Description of the Heavens; Designed for Academics and Schools; Accompanied by an Atlas of the Heavens, Philadelphia: Oxford University Press