Vannblemme

En vannblemme er en forsvarsmekanisme i menneskekroppen som for eksempel kan oppstå ved gnagsår. Når det ytre hudlaget skilles fra det indre laget, samler det seg serøs væske^[1] (den flytende delen av blodserumet) mellom lagene mens huden repareres under.

Dersom vannblemmen oppstår i forbindelse med en blødning, kan det oppstå en blodblemme.

En vannblemme kan oppstå som et resultat av kjemisk eller fysisk skade. Et eksempel på en kjemisk skade er allergisk reaksjon. En fysisk skade kan være varme, frost eller friksjon.

Vannblemmen utvikles vanligvis når friksjon eller irritasjon på hudoverflaten gjør at hudlagene skilles. Væske fyller rommet i mellom hudlagene mens huden repareres. Du vil vanligvis finne vannblemmer på føtter eller hender, som begge er ideelle steder for en vannblemme.

Vannblemmer kan også oppstå i forbindelse med kjønnssykdom.

Minimalt med friksjon er den beste måten å unngå vannblemmer på. Sko som passer, sokker og arbeidshansker hjelper til å redusere risikoen for at vannblemmer skal oppstå. Det å forsikre seg om at skoene er riktig størrelse og form, og at sokkene er laget av en syntetisk blanding er gode forholdsregler. Man kan også få tak i salver for å minske friksjon i forbindelse med trening.

En vannblemme vil vanligvis forsvinne ganske fort av seg selv med mindre det oppstår en infeksjon. Dersom blemmen sprekker, vil huden under være langt mer sårbar da dette er et åpent sår. Hvis dette skulle skje, bør man desinfisere såret og sette på et plaster eller en bandasje for å unngå at skadelige bakterier kommer til. Plasteret eller bandasjen bør ikke sitte for stramt siden dette kan føre til friksjon.

Dersom blemmen har sprukket, bør man ikke fjerne den overflødige huden (med mindre den er revet opp eller skitten). Verk og rød og sår hud rundt såret er tegn på infeksjon. Små, hele blemmer som ikke er ubehagelige bør få helbrede seg selv i fred nettopp fordi vannblemmens beste beskyttelse mot infeksjoner er dens egen hud.

Noen vannblemmer kommer på steder der de gir ubehag ved bevegelser, spesielt dersom det innvendige trykket blir for stort. Da kan en tømme den ved å stikke hull og la en del væske renne ut. Et slikt dreneringshull bør ikke settes i selve blemmen, men i kanten fra den urørte huden og inn. Hullet vil da normalt tette seg selv uten at det innvendige av blæra blir forurenset.

• Herpangina
• Helvetesild

• - National Health Service: Engelsk tekst, innhentet 04.09.12