Blodplasma

Blodplasma er den delen av blodet som er igjen etter at man har fjernet blodceller ved sentrifugering. Plasma er en strågul væske som består av 92% vann. I blodplasma fraktes organiske og uorganiske substanser som er vannløselige, deriblant ulike næringsstoffer, avfallsstoffer, ioner og hormoner. 7% av plasma er plasmaproteiner, for eksempel antistoffer, koagulasjonsfaktorer og albumin. Enkelte fettløselige stoffer fraktes også i plasma, da bundet til plasmaproteiner som albumin.^[1]

Fullblod er en betegnelse som presiserer at man mener blod med alt innholdet jevnt blandet, slik det er når blodet er inne i kroppen (til forskjell fra blodplasma, blodserum og blod som har stått lenge nok i et prøveglass til at det har begynt å skille seg, med bunnfall, eller forandres på andre måter).

Blodserum er blodplasma uten fibrinogen^[2] og andre koagulerende stoffer. (Altså: fullblod minus røde og hvite blodceller og andre koagulerende stoffer).

Under spanskesyken for over 100 år siden ble blodplasma fra personer med antistoffer mot sykdommen gitt til pasienter som dermed ble friske. Ifølge blodbanken i Bergen er dette forsøkt på norske sykehus bare én gang. Under covid-19-utbruddet ble det i juni 2020 gitt blodplasma til en 70 år gammel mann som lå i respirator på Haugesund sykehus. Tilstanden var dårlig, og på dag 31 av innleggelsen fikk han to poser plasma med antistoffer. Dagen etter sank feberen, og pasienten testet negativt for koronavirus. På den tiden hadde blodbanken 650 enheter med plasma med antistoffer på lager, som skulle rekke til å behandle flere hundre koronasyke.^[3]

•  (en) Blood plasma – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Norges Røde Kors' blodprogram
• Tilgang til rekonvalesensplasma
• Studier om Covid-19 rekonvalesensplasma, UiO