Trefningen på Midtskogen
| Trefningen ved Midtskogen | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Konflikt: Andre verdenskrig | |||||||
 | |||||||
| |||||||
| Stridende parter | |||||||
 Norge |  Tyskland | ||||||
| Kommandanter og ledere | |||||||
| Olaf Helset | Eberhard Spiller † | ||||||
| Styrker | |||||||
| 90 soldater, 2 Colt M/29-mitraljøser | Ca. 100 fallskjermjegere | ||||||
| Tap | |||||||
| 3 skadet[1] | 2-6 drepte,[1][2] ukjent antall skadet | ||||||
  Midtskogen Trefningen på Midtskogen (Hedmark) | |||||||
Kampene på Midtskogen var en trefning mellom norske og tyske styrker under angrepet på Norge i 1940, 10. april 1940. Den tyske styrken var samlet av flyattachéen Spiller, målet var å ta kong Haakon VII og norske politikere til fange. Kampene skjedde ved gården Midtskogen, som da lå ved hovedveien mellom Hamar og Elverum (nåværende fylkesvei 1809), omtrent fem kilometer vest for Elverum sentrum. Trefningen endte med at de tyske styrkene trakk seg tilbake etter å ha tapt 2–6 mann og med et ukjent antall sårede. De norske styrkenes seier i trefningen bidro til at konge og regjering slapp unna de tyske styrkene.
Opptakten til trefningen
[rediger | rediger kilde]På grunn av senkingen av «Blücher» hadde kongen og regjeringen sluppet unna tyskernes opprinnelige plan om å ta dem til fange i morgentimene 9. april 1940. De hadde flyktet sammen med Stortinget til Hamar. Dette var en strek i tyskernes planer, og det forhindret at den norske motstanden mot okkupasjonsmakten endte slik den gjorde i Danmark, der konge og regjering tidlig ble satt ut av spill.[3]
Ved 1700-tiden 9. april startet den tyske hauptmann (kaptein) og luftattaché Eberhard Spiller sammen med ca. 100 fallskjermjegere som hadde landet på Fornebu tidligere på dagen, nordover mot Hamar på jakt etter kong Haakon, statsminister Johan Nygaardsvold, stortingspresident C.J. Hambro og Bondepartiets Jon Sundby.[4] De kjørte i Spillers legasjonsbil, en privat bil, en norsk militærlastebil og to busser.[5] Ved Sinsen kapret de to busser, og de tyske soldatene ble da fordelt på de fire bussene.[5] I hver av bussene var det mellom to og fire mitraljøser. Ved Kalbakken stoppet de i tjue minutter og kontrollerte sivile kjøretøyer. Her ble den norske kapteinen Øyvind Øy skutt og drept da han grep etter sin pistol.[5]
Tyskene ble obervert da de passerte Kløfta, og general Jacob Hvinden Haug varslet Hærens overkommando som holdt til på Eidsvoll landsgymnas. Beskjeden ble gitt videre til Hamar, og kongen, regjeringen og Stortinget forflyttet seg videre til Elverum. Senere på kvelden avholdt Stortinget møte på Elverum folkehøgskule der Elverumsfullmakten ble formulert.
På ordre fra generalstabssjef Rasmus Hatledal ble det forberedt sprenging for blokkering av veien langs Mjøsa sør for Tangen stasjon.[5] Tyskerne rakk å passere før sprengningen kunne utføres. Det ble også satt opp veisperring sør for Hamar, men nordmennene trakk seg tilbake før det ble større kamp.[6][7]
Da tyskerne skjønte at kongen og regjeringen hadde reist videre, fortsatte de mot Elverum ved 01-tiden om natta.[7] Ved Midtskogen kom det til kamp. Der lå styrker fra Terningmoen, herunder et rekruttkompani fra Hans Majestet Kongens Garde, i tillegg til en del lokale skytterlagsfolk, i stilling. I alt ca. 90 mann. De norske styrkene ble ledet av major Olaf Helset som da var fungerende sjef ved Skyte- og vinterskolen for infanteriet. Oberst Otto Ruge, som da var generalinspektør for infanteriet og som neste dag ble utnevnt til kommanderende general, var også til stede på Terningmoen.[8]
Selve trefningen
[rediger | rediger kilde]Sjefen for Østoppland Infanteriregiment nr. 5, Hans Sommerfeldt Hiorth, beordret på eget initativ sperringer ved Midtskogen og Sagstua som ligger med to-tre kilometers mellomrom vest for Terningmoen.[9] Begge steder er det bruer over elva Terninga. Styrker fra gardekompaniet var på plass med 25–30 mann begge steder ved 20-tiden om kvelden. Etter midnatt kom det i tillegg en improvisert avdeling på rundt 60 mann fra Terningmoen. Ved Midtskogen var styrkene utstyrt med to Colt-mitraljøser og Krag-Jørgensen-geværer. Det var klarvær, kuldegrader og over en halv meter snø.[10]
Formålet med sperringen ved Midtskogen var å stoppe bilene og tvinge tyskerne til fots ut i den dype snøen, hvorpå de kunne bli stoppet ved Sagstua. Mitraljøsene skulle skyte mot sperringen, mens geværene skulle brukes til å gi ild fra flankene.[9]
Sperringen ved Midtskogen ble laget med tømmerstokker på brua over Terninga, to militære lastebiler i snøkanten på hver side av veien like vest for brua og to andre lastebiler kilt mellom disse. Trafikken var så stor på Hamarvegen den natta at det ble en flere hundre meter lang kø med biler, og tyskerne ble stoppet lenger vest enn planlagt da de kom ved halv to-tiden.[8]
Den tyske styrken forlot Hamar kl 1:00 natt til 10. april, og de nådde Midtskogen mellom 1:30 og 2:00. De norske styrkene åpnet ild da tyskernes biler stanset. Tyske soldater forsøkte å ta seg frem til Midtskogen gård der det ble kraftig skuddveksling. Tyskerne kom til Midtskogen gård rundt klokken 3:00.[10]
Dermed ble ikke den opprinnelige planen effektiv, og fløytroppene måtte forflyttes. Mens dette foregikk åpnet tyskere kraftig ild. Sporlysgranater satte låven i brann og lyste opp de norske styrkene som lå omkring gården. Én hest og fem kyr brant inne. Det ble skuddveksling mellom fløytroppene og tyskerne, som var for langt unna til å kunne beskytes med mitraljøsene som var ved stallen på gården. Men snart kunne man se tyskere rykke fram langs bilkolonnen foran sperringen, men mitraljøsene virket ikke i den sterke kulda. Etter febrilsk innsats klarte mannskapet få igang den ene så den kunne bestryke området ved alléen der tyske styrker rykket fram. Andre tyskere snek seg fram til gården fra nordsiden. De kastet håndgranater, men de gjorde ikke stor skade i den dype snøen.
Mannskapet ved mitraljøsen gjorde en heroisk innsats, men fikk til slutt ordre om å trekke seg tilbake til Sagstua sammen med de resterende norske styrkene.[2] Der samlet styrken seg, og forsterket med mannskap fra Krigsskolen rykket de fram til Midtskogen igjen. Tyskerne hadde imidlertid da forlatt åstedet og kjørt mot Hamar igjen.[11]
De norske soldatene fikk kun lette skader i trefningen mens 3–4 tyske soldater ble drept. Eberhard Spiller ble alvorlig såret i trefningen og døde senere på Hamar sykehus[11] under operasjon.
Etter trefningen
[rediger | rediger kilde]De norske styrkenes seier bidro til at kongen og regjeringen slapp unna de tyske styrkene.[12][3] Trefningen viste at det norske forsvaret kunne møte de angripende styrkene på noenlunde like vilkår siden tyskerne ikke kunne dra nytte av sitt moderne overtak med fly og panservogner.
Den tyske retretten fra Midtskogen er ofte blitt beskrevet som en svært negativ hendelse for den norske hæren. Ved bruk av norske soldater som menneskelige skjold (i tillegg til å spille på den ekstremt forvirrede politiske situasjonen landet var i) fikk tyskerne avdeling etter avdeling til å overgi seg og legge ned våpnene. Dette var et stort slag mot den norske hæren som var i ferd med å mobiliseres i det indre Østlandet.[13][14]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b KHist 1953, s. 38.
- ^ a b Hauge 1978, s. 46.
- ^ a b Hauge 1978, s. 39.
- ^ Thomassen 2023, s. 94 og 95.
- ^ a b c d KHist 1953, s. 24 og 25.
- ^ KHist 1953, s. 27.
- ^ a b Thomassen 2023, s. 96.
- ^ a b Hauge 1978, s. 42.
- ^ a b KHist 1953, s. 22.
- ^ a b Midtskogen 9.april 1940: utgitt til minnehøytidelighetene Midtskogen-Elverum 9. april 1978 : [i anledning av] Hærjubileet 1978. Elverum: [Østoppland forsvarsdistrikt, Østoppland infanteriregiment nr. 5]. 1978.
- ^ a b KHist 1953, s. 37.
- ^ Skodvin 1990, s. 52-53.
- ^ Kristiansen 1990, s. 31-37.
- ^ Hauge 1978, s. 227-229.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]Oppgitt kronologisk etter utgivelsesår.
- Den krigshistoriske avdeling, red. (1953). Krigen i Norge : Operasjonene i Glåmadalføret, Trysil og Rendalen (på norsk). 3. Oslo: Gyldendal.
- Andreas Hauge (1978). Kampene i Norge 1940 (på norsk). 2. Oslo: Dreyer. ISBN 82-09-01636-9.
- Egil M. Kristiansen (1990). Da tyskera kom (på norsk). Stange: Stange historielag. ISBN 82-90139-46-2.
- Magne Skodvin, red. (1990). Krig og okkupasjon 1939–1945 (på norsk). Oslo: Det Norske Samlaget.
- Alf R. Jacobsen (2011). Kongens nei. Vega Forlag. ISBN 9788282111591.
- Erik Thomassen (2023). Tre desperate uker : Det norsk-britiske felttoget i Sør-Norge 1940. Vigmostad & Bjørke. ISBN 9788241958854.