Tlaxcaltec

Tlaxcaltec eller tlaxcalan er et indianerfolk av nahuaavstamning i Mexico som utgjorde og bebodde den førcolumbianske byen og staten Tlaxcala. Det er fortsatt både en by og en delstat med samme navn i Mexico.

Tlaxcaltekerne var opprinnelig et konglomerat av tre distinkte etniske grupper som talte nahuatl, otomi og pinome. Etterhvert ble de nahuatltalende de dominerende.^[1]

Til tross for tidlige forsøk fra mexicaerne ble tlaxcaltekerne aldri erobret av den aztekiske trippelalliansen. Aztekerne lot dem bevare sin uavhengighet slik at de kunne kjempe mot dem i de rituelt begrunnede xochiyaoyatl (blomsterkrigene) som pågikk for å kunne opprettholde tilgangen på fanger til bruk ved menneskeofringene.^[2]

Da Hernan Cortes og hans spanske conquistadorer beseiret aztekerne i slaget ved Otumba (1520) og ved erobringen av Tenochtitlán (1521) var tlaxcalanerne en viktig alliert kraft. De hjalp blant annet Cortes' styrker med å innta Valle de México (Mexicodalen).

Innen tlaxcalanerne og conquistadorene allierte seg med hverandre så utkjempet også de et slag mot hverandre. Conquistadoren Bernal Díaz del Castillo, som kjempet ved Cortes' side, beskriver i sitt verk Historia verdadera de la conquista de la Nueva España at det var en overraskende tøff strid og at spanjonene formodentlig ikke hadde overlevd dersom ikke Xicotencatl I og Maxixcatl hadde overbevist deres leder Xicotencatl II om å i stedet alliere seg med de nyankomne fremmede mot aztekerne.^[3]

• Bernat Díaz del Castillo: The Conquest of New Spain. (Penguin Books, 1963). ISBN 0-14-044123-9.
• Felix Hinz: „Hispanisierung“ in Neu-Spanien 1519–1568. Transformation kollektiver Identitäten von Mexica, Tlaxkalteken und Spaniern. Hamburg 2005.