The Division Bell

Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. Du kan forbedre denne artikkelen ved å legge inn referanser til gode kilder. Hvem som helst kan fjerne kildeløst materiale uten forvarsel, men den foretrukne tilnærmingen er i første omgang å markere de setningene/påstandene som trenger kildebelegg ved å tilføye {{Trenger referanse|dato=2024-11}} etter påstanden. 2023-08

The Division Bell
Studioalbum med Pink Floyd
Format		CD Kassett LP Minidisc[1][ufullstendig referanse]
Utgitt		30. mars 1994
Innspilt		Astoria Britannia Row Abbey Road Studios Metropolis The Creek 1993–1994
Sjanger		Progressiv rock
Lengde		01:06:32
Lengde		66:32
Språk		Engelsk
Plateselskap		EMI Records (Storbritannia) Columbia Records (USA)
Produsent(er)		David Gilmour Bob Ezrin
Anmeldelse(r)
Allmusic lenke
Plass i kronologi
Delicate Sound of Thunder (1987) The Division Bell (1994) P•U•L•S•E (1995)
Singler fra The Division Bell
«Take It Back» Utgitt: 16. mai 1994 «High Hopes»/«Keep Talking» Utgitt: 17. oktober 1994 «High Hopes» Utgitt: 1994
The Division Bell på Commons

The Division Bell er et album av Pink Floyd, utgitt i 1994. Dette er det nest siste studioalbumet fra Pink Floyd og det andre studioalbumet som er gitt ut etter at Roger Waters forlot bandet. Det er også det mest selgende Pink Floyd-albumet siden The Wall. Albumet inntok førsteplass på hitlistene over store deler av verden, inkludert USA og Norge. I USA ble det solgt hele 465 000 album den første uken etter utgivelsen. Albumet fikk variable anmeldelser da det kom ut.

Richard Wright kom tilbake som fullverdig medlem av bandet for første gang siden han forlot Pink Floyd under innspillingen av The Wall. Han medvirker som komponist på fem av sangene, og er vokalist på «Wearing the Inside Out». Likevel er det bandets gitarist David Gilmour som er det dominerende medlemmet på dette albumet. Tekstene skrev han for en stor del i sammenheng med sin kjæreste Polly Samson, som han senere giftet seg med. Den røde tråden i albumets tekster er mangel på evnen til å kommunisere. Flere av tekstene er blitt tolket som kritikk av Roger Waters, som etter at han forlot Pink Floyd i 1985 hadde vært i konstant konflikt med Gilmour, Mason og Wright. Samson har erkjent at teksten på det andre verset av «Poles Apart» omhandler Waters, mens det første verset er dedisert til Pink Floyds første leder, Syd Barrett.

Musikalsk gjør ikke Pink Floyd de store eksperimentelle endringene og lydbildet minner mer om enkelte av Pink Floyds album fra første halvdel av 1970-tallet. David Gilmours gitarlyd kan best beskrives som lyrisk, mens Richard Wrights tangenter og spesielle akkordsammensetninger er mer fremtredende enn på nesten 20 år. Bandet benytter også på dette albumet en rekke lydeffekter. Den britiske matematikeren Stephen Hawking høres på «Keep Talking». Hawking mistet taleevnen på grunn av amyotrofisk lateralsklerose, og snakket gjennom en talesynthesizer.

Douglas Adams, forfatteren av blant annet «Haikerens guide til galaksen», var en personlig venn av David Gilmour og ble på sin 42-årsdag invitert til å opptre som gjesteartist på en av bandets konserter i London i 1994. Han spilte venstrehendt rytmegitar på låtene «Brain Damage» og «Eclipse». Det sies at Adams fikk velge tittelen på dette albumet ved å velge ord fra sangtekstene på albumet.

Med låten «Marooned» vant Pink Floyd en Grammy-pris for beste instrumentallåt, bandets første Grammy-pris. Som eneste sted i verden ble låten også fremført live på Pink Floyds to konserter på Valle Hovin stadion i Oslo i 1994.

Albumet hadde i 2021 solgt over 12 millioner eksemplarer.^[2]

1. «Cluster One» (Wright/Gilmour) – 5:58
   • Instrumental
2. «What Do You Want from Me» (Gilmour/Wright/Samson) – 4:21
   • Hovedvokal: David Gilmour
3. «Poles Apart» (Gilmour/Wright/Samson/Laird-Clowes) – 7:04
   • Hovedvokal: David Gilmour
4. «Marooned» (Wright/Gilmour) – 5:29
   • Instrumental
5. «A Great Day for Freedom» (Gilmour/Samson) – 4:17
   • Hovedvokal: David Gilmour
6. «Wearing the Inside Out» (Wright/Moore) – 6:49
   • Hovedvokal: Richard Wright og David Gilmour
7. «Take It Back» (Gilmour/Ezrin/Samson/Laird-Clowes) – 6:12
   • Hovedvokal: David Gilmour
8. «Coming Back to Life» (Gilmour) – 6:19
   • Hovedvokal: David Gilmour
9. «Keep Talking» (Wright/Gilmour/Samson) – 6:11
   • Hovedvokal: David Gilmour
10. «Lost for Words» (Gilmour/Samson) – 5:14
    • Hovedvokal: David Gilmour
11. «High Hopes» (Gilmour/Samson) – 8:32
    • Hovedvokal: David Gilmour

• David Gilmour – gitarer, vokal, bassgitar, tangenter og programmering
• Nick Mason – trommer og perkusjon
• Richard Wright – tangenter og vokal
• Guy Pratt – bass
• Jon Carin – tangenter
• Gary Wallis – perkusjon
• Tim Renwick – gitar
• Dick Parry – tenorsaksofon på «Wearing the Inside Out»
• Bob Ezrin – tangenter og perkusjon
• Michael Kamen – orkesterarrangementer
• Stephen Hawking – Digital stemme på «Keep Talking»
• Carol Kenyon – kor
• Sam Brown – kor

Andre medvirkende

• Storm Thorgerson – albumdesign
• James Guthrie – lydtekniker
  • Polly Samson, Nick Laird Clowes, Douglas Adams, Anthony Moore og Stephen Hawking er ført opp på albumets takkeliste.

• (en) The Division Bell på Discogs
• (en) The Division Bell på MusicBrainz
• (en) The Division Bell på Spotify
• (en) The Division Bell på AllMusic