Terma

Terma (tibetansk gter-ma), eller «skjulte skatter», er et begrep innenfor tibetansk buddhisme som brukes om religiøs lære som bevisst er blitt gjemt bort slik at de kan være beskyttet og bli bevart for senere tider. Terma-lære er ofte tantriske øvelser, men det finnes unntak. Terma brukes hovedsakelig for å betegne lære som ble gjemt av Padmasambhāva i det 8.århundret.

I enkelte tilfeller har terma blitt oppdaget og gjemt på nytt, for eksempel gjemte Longchenpa mange terma.

Terma kan være enten jordterma (Sater), åndelig terma (Gongter) eller terma fra ren visjon (Dagnang). Jordterma er fysiske objekter, som kan være en tekst, eller fysiske objekter som fører til at læren blir husket. Åndelig terma er åpenbaringer fra en tidligere mester som oppnås under meditasjon, som knytter den praktiserende direkte sammen med det viktige innholdet i læren i en enkeltstående opplevelse. Terma fra ren visjon er åpenbaringer av lære som ikke gjemt av en historisk menneskelig lærer, men som kommer direkte fra en bodhisattva. Med en gang åpenbaringen har skjedd, vil tertönen (oppdageren av termaen) beholde læren i hodet og forhåpentlig være i stand til å skrive det ned på et fremtidig tidspunkt, eller overlevere det. På denne måten kan man se tradisjonen med tertön og terma som en analogi til inspirasjon.

I en forstand kan alle terma ses på som åndelige: Læren er alltid skjult i sinnet til studenten, slik at den kan bli gjenoppdaget i et senere liv. Prosessen med å skjule innebærer at studenten må oppnå innsikt i det fremtidige livet. På tidspunktet når termaen blir skjult, blir det angitt en profeti vedrørende gjenoppdagelsen. Spesielt i tilfellet med jordterma inkluderer dette ofte en beskrivelse av et sted, eller det blir spesifisert hvilke rituelle objekter som må være til stede og identiteten til eventuelle medhjelpere som må være sammen med tertönen.

Det blir sagt at jordterma kan ligge begravet i bakken, gjemt i en sten eller i et tre, gjemt i en innsjø eller gjemt oppe i lufta. Hvis det skjulte objektet er en tekst, så er det ofte skrevet i dakini-skrift: en type skrift som ikke tilhører mennesket. Mens en tertön studerer en tekst, sies det at både teksten og meningen av og til endres. Tertönen må fortsette å studere den inntil meningen er helt stabil og klar, og så må han (tertönen er sjelden kvinne) praktisere læren helt til han oppnår innsikt i hva den inneholder: Bare da kan han skrive den ned og overlevere den.

Selv om terma-begrepet er spesifikt for tibetansk buddhisme, kan man si at fenomenet med lære med opphav i åpenbaringer har solid fundament i de buddhistiske Mahayana-tradisjonene. Eksempelet med Nagarjuna nevnes ofte: Prajnaparmaita-læren regnes tradisjonelt for å ha blitt gitt til ham av kongen av Nagas, som hadde voktet den på bunnen av en innsjø. På samme måte anser man at Asangas Seks Skrifter ble gitt ham av Buddha Maitreya, som han besøkte i Tushita-himmelen mens han hadde en visjon.

Terma er i Tibet mest kjent innenfor Nyingma-tradisjonen. Den tantriske mesteren Padmasambhāva, også kalt Guru Rinpoche og hans nærmeste disipler, blant dem Yeshe Tsogyal prinsess fra Karchen, skjulte tusenvis av «skatter» i det 9. århundre for å beskytte buddhismen mot kongen Langdarma (regjeringstid 836-842), som var en buddhisme-fiendtlig konge. Hans ødeleggende virksomhet ble forutsett av Padmasambhāva lang tid i forveien.

Gjennom terma oppstod det to typer overdragelser i Nyingma-tradisjonen; den lange linjen fra mester til disippel over mange generasjoner, og den korte linjen av «skjulte skatter». Disse «skattene» ble funnet av mestrene med spesielle evner (tibetansk tertön), i noen tilfeller mange århundrer senere og ble overlevert til elevene deres. Etter overleveringen har mesterne som oppdaget terma ofte blitt anerkjent som inkarnasjoner av Padmasambhāvas 25 viktigste elever. Etter hvert oppstod det et rikt system av overdragelseslinjer i Nyingma-tradisjonen, og læren i tradisjonen ble oppfrisket med ny terma-lære over århundrer, passende for sin tid.

En mester som oppdager en terma kalles tertön. I teksten «Den Dyrebare Lapislazuli-kransen» av den 3. Dodrupchen Rinpoche (1865–1926) finnes en liste over 189 «jord-tertöner» og 41 «åndelige og ren visjon-tertöner». I tillegg kommer 53 andre tertöner som ikke står oppført i listen, men senere er blitt anerkjent. Blant disse tertönene finnes store mestere som Nyingma-overhodet Dudjom Rinpoche og Jamyang Khyentse Chökyi Lodrö (1893–1959). Man regner med at terma også vil bli funnet i vår tid.

Oppdagelsen av terma begynte i det 10. århundre med tertönen Sangye Lama. Berømte tertöner har vært:

• Sangye Lama (1000–1080)
• Nyangräl Nyima Öser (1124–1192)
• Guru Chöwang (1212–1270)
• Rigdzin Gödem (1307–1408), (nordlige skatter)
• Longchen Rabjam (1308–1363)
• Orgyen Lingpa (1323-?)
• Dorje Lingpa (1346–1405),
• Ratna Lingpa (1403-1478)
• Pema Lingpa (1450–1521), (sørlige skatter)
• Orgyen Terdak Lingpa (1646-1714), (Mindroling-tradisjon tilhører de sørlige skattene også)
• Orgyen Chokyur Lingpa (1829–70).

I de nye tibetanske tradisjonene (Sarma) og i tibetansk bön-religion ble det også oppdaget terma, men ikke så hyppig som i Nyingma-tradisjonen.

Bön-tertöner

• Dorje Lingpa (1346–1405), (også Nyingma)
• Yungdrung Lingpa, bedre kjent under navnet Jamgon Kongtrul (også i Kagyu-tradisjonen).

Sarma-tertöner

• Atisha Dipamkara 10. århundre, Kadampa-tradisjonen
• Rechungpa (1084–1161) Rechung-Kagyu
• 3. Karmapa Rangjung Dorje (1284–1339), Karma-Kagyu-tradisjonen
• Drikung Rinchen Phuntsog (1509-?) Drikung-Kagyu-tradisjonen
• 5. Dalai Lama Ngawang Lobsang Gyatso (1617–1682), Gelug-tradisjonen
• Jamyang Khyentse Wangpo (Sakya-tradisjon og Rime-bevegelsen) (1820–1892)

Tertön Dragpa Ngonshe (11.Jh.) oppdaget blant annet i året 1038 viktige medisinskrifter, som var skjult i klosteret Samye i sentral-Tibet. Disse tekstene ble sammenfattet til grunnboken om tibetansk medisin (Gyuschi) av Yuthog Yonten Gonpo (1126–1202). Gyuschi blir også kalt «De Fire Medisinske Tantraer» og er grunnlaget for den tradisjonelle tibetanske medisinen frem til i dag.

I vesten har en av de mest berømte terma vært den teksten som vanligvis (men feilaktig) er kjent som Den tibetanske dødeboken. Den korrekte tittelen er Bardo Thodol, Frigjørelse gjennom Hørsel i tilstanden Bardo.

En annen velkjent samling av Dzogchen-tekster, Longchen Nyingtig, ble avdekket for tertön Jigme Lingpa i det 18. århundre.

Terma-tradisjonen er spesielt utbredt i Nyingma-overdragelseslinjen. To av de mest berømte tertöner i nyere tid (20. århundre) var Dudjom Rinpoche og Dilgo Khyentse Rinpoche.

• Dudjom Rinpoche, The Nyingma School of Tibetan Buddhism: its Fundamentals and History, Wisdom Publications, Boston 1991 ISBN 0-86171-199-8
• Keith Dowman, Sky Dancer – The Secret Life and Songs of the Lady Yeshe Tsogyel Snow-Lion Publ., Ithaca NY 1996
• Tulku Thondup, 'Hidden Teachings of Tibet – An Explanation of the Terma Tradition of the Nyingma-School of Buddhism, Wisdom Publ., Boston 1986
• Yeshe Tsogyal, The Life and Liberation of Padmasambhāva, Dharma Publishing, Berkeley CA, 1978

• (en) Tertöns – kategori av bilder, video eller lyd på Commons