[go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Gelug

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Buddhistisk munk i regionen Kham i Tibet. Den gule hatten er et kjennetegn for Gelugpa.

Gēlug[1] eller geluk,[2] også kalt gelugpa[1] og gelukpa[3] (tibetansk: དགེ་ལུགས་པ་, wylie: dge lugs pa,[2][4] tibetansk pinyin: gēlugpa; Lhasa IPA: [ɡèlugpa], tradisjonell kinesisk: 格魯派, forenklet kinesisk: 格鲁派,[5] pinyin: gélǔ pài[5]), er den yngste av de fire store skoler i tibetansk buddhisme. Gelugpa betyr ordrett «den dydige vei».[2] Grunnleggeren av skolen var den store tibetanske reformatoren Tsongkhapa (ཙོང་ཁ་པ།, 1357–1419), også kalt Je Rinpoche.[2] Skolen ble grunnlagt i året 1409[2] sammen med grunnleggelsen av klosteret Ganden, 40 km øst for Lhasa. Ganden er den tibetanske oversettelsen av sanskritordet Tushita, det rene landet, som er assosiert med bodhisattvaen Maitreya.[6]

Gelugpa blir noen ganger også kalt «gulhattene» (kinesisk: 黃教, pinyin: huáng jiào), fordi den er kjent for sine spesielle gule hatter. De tre andre skolene – sakya, kagyu og nyingma, er kjent for sine røde hatter og blir noen kanger kalt «rødhattene». I begynnelsen var gelugpa sterkt fokusert på mahāyānalæren til Atisha (980–1052);[1] i 1056 førte hans disippel Dromtön (1004–1064) hans lære videre i skolen kadampa (བཀའ་གདམས་པ, bka' gdams pa). Kadampa betyr «de som følger sūtraene og upadeśaene [de muntlige instruksjonene til en guru». Gelugpa overtok lærdommene til denne tidligere skolen, og kalles derfor også «den nye kadampatradisjonen» (tradisjonell kinesisk: 新噶當派, forenklet kinesisk: 新噶当派, pinyin: xīn gádāng pài). I tillegg overtok gelugpa vajrayānalæren fra de tre andre skolene.

Det nominelle overhodet for gelugpa er Ganden Tripa, «tronholderen av [klosteret] Ganden». Denne personen blir valgt gjennom en demokratisk prosess i klostrene. Dalai Lama og Panchen Lama er imidlertid mye mer kjent og berømt.

Opprinnelse og lære

[rediger | rediger kilde]

Gelug-tradisjonen blir ofte kalt "den dydige tradisjonen" og baserer seg på læren fra den store tibetanske reformatoren Tsongkhapa (1357–1419). Han konsentrerte seg om kadampa-idealene og la vekt på betydningen av vinayaregler (munkeregler). Derfor er Gelug-tradisjonen den tradisjonen som legger mest vekt på munkedisiplinen og sølibat. Tsongkhapa overtok mahayana-læren fra Atisha, som han fikk av lærere fra Sakya-, Kagyu- og Nyingma-tradisjonen. Den gamle Kadampa-skolen ble i det 14. århundret inkludert i Gelug-skolen, derfor kalles Gelug-tradisjonen også for "den nye Kadampa-tradisjonen".

Tsongkhapas fremstående verk er Lam-rin chen-mo, eller Lam Rim ("Den store klargjøring av den trinnvise veien") som han overtok etter den indiske mesteren Atisha i det 11.århundre. I dette verket oppsummerte han mahayana-læren fra mahayana-mestrene Nagarjuna, Asanga og Dingnaga. Lamrim er til i dag den grunnleggende læren i Gelug-tradisjonen, sammen med den systematiske kultiveringen av synet på tomhet. Dette blir kombinert med guddoms-yoga med Høyeste Yoga Tantra-guddommer som Kalachakra, Chakrasamvara, Yamantaka og Guhyasamaya hvor man fokuserer på den uadskillelige sammenhengen mellom tomhet og salighet.

Disse seks skriftene fra Tsongkhapa er hovedkildene for studiene i Gelug-tradisjonen:

  • The Great Exposition of the Stages of the Path (Lam-rim chen-mo),
  • The Great Exposition of Tantras (sNgag-rim chenmo),
  • The Essence of Eloquence on the Interpretive and Definitive Teachings (Drnng-nges legs-bshad snying-po),
  • The Praise of Relativity (rTen-'brel bstodpa),
  • The Clear Exposition of the Five Stages of Guhyasamaja (gSang-'dus rim-lnga gsal-sgron) and
  • The Golden Rosary (gSer-phreng).

Hvert Gelug-kloster bruker sitt eget sett av kommentartekster av forskjellige forfattere, kjent som kloster-manualer (Tib. yigcha). Leksjonene fra Tsongkhapa blir sett på som beskyttelse mot misforståelser i Mahayana- og Vajrayana-buddhisme. Det blir sagt at hans tilhengere bruker Den store klargjøring av den trinnvise veien" som hovedkilde i undervisningen.

Statens tre pilarer

[rediger | rediger kilde]
kloster Ganden gjenoppbygd
Potalapalass i Lhasa, Tibet

I året 1409 grunnla Tsongkhapa klosteret Ganden ved Lhasa. Ganden ble hovedklosteret for Gelug-tradisjonen. Tsongkhapas nære elever grunnla i 1416 klosteret Drepung, og klosteret Sera nær Lhasa i 1419, den lavere Tantra-høyskole (Gyumed) i 1440, den øvre Tantra-høyskole (Gyutö) i 1474 og i året 1447 klosteret Trashilhünpo i Shigatse, hovedklosteret for Panchen Lama.

Tsongkhapa hadde aldri politiske ambisjoner, han flyktet, da budbringere fra Keiseren av Kina inviterte ham til et politisk møte i Kina.

Til tross for hans klare motvilje mot politikk og verdslig makt, ble klostrene Ganden, Drepung og Sera senere til "statens tre pilarer", etter at den 5. Dalai Lama Ngawang Lobsang Gyatso fikk herredømme over Tibet fra mongol-fyrsten Gushri Khan. Som symbol for den nye regjeringens politiske styrke og for Dalai Lamas åndelige betydning ble Potala-palasset bygd, som i seg selv skal være en avbildning av det mystiske palasset til bodhisattvaen Avalokitesvara. Foreningen av stat og kirke i Gelug-tradisjonen og maktpolitiske forskyvninger vil sikkert få en blandet vurdering blant tilhengere av de forskjellige buddhistiske tradisjonene, men det var lite maktpolitisk kamp i Tibet, og det kan ikke sammenlignes med maktpolitiske hendelser i Europa opp gjennom århundrene eller hendelsene under den kinesisk okkupasjonen av Tibet.

Overhodet for Gelug

[rediger | rediger kilde]

Overhodet i Gelug-tradisjonen er Ganden Tripa, han blir valgt i en demokratisk prosess i klostrene. Han regnes som "tronholder av Ganden", den direkte etterfulger av Tsongkhapa. Den nåværende 101. Ganden Tripa, Khensur Lungri Namgyel Rinpoche, ble født 1927 i Kham (øst-Tibet).

Men på grunn av sin åndelige og politiske betydning er Dalai Lama den viktigste lama i Gelug-tradisjonen. Den 14. Dalai Lama, Tenzin Gyatso ble kjent over hele verden, da han fikk Nobels fredspris i 1989.

I det 19. århundre ble den økumeniske Rime-bevegelsen grunnlagt av mestrene fra forskjellige tradisjoner, blant annet for å unngå sektereriske splittelser mellom tradisjonene. Det var enkelte Gelug-lamaer som støttet bevegelsen også. Den daværende Dalai Lama, selv bærer av overdragelser fra forskjellige tradisjoner, la ofte vekt på å unngå sektererisk tenkning i forholdet mellom de forskjellige tradisjonene.

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

I tillegg til de tradisjonelle Gelug-områdene i Tibet og Mongolia finnes det i dag Gelug-menigheter (sanghaer) over hele verden. I Europa er det spesielt mange Gelug-tilhengere i Sveits, hvor mange tibetiske flyktninger har fått opphold.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c Gelug (Tib), Lama Yeshe Wisdom Archive, 2018
  2. ^ a b c d e Geluk, The Concise Oxford Dictionary of World Religions, Oxford University Press 1997
  3. ^ [https://plato.stanford.edu/entries/gelukpa/ Gelukpa dge lugs pa, Stanford Encyclopedia of Philosophy, 4. februar 2014, revidert 18. februar 2018
  4. ^ dge_lugs_pa, rywiki.tsadra.org, 28. desember 2005
  5. ^ a b 格魯派 拼音:Gélǔ Pài (Gelu Pai) Arkivert 8. juli 2017 hos Wayback Machine., 本條目由以下用戶參與貢獻, yn.zwbk.org, 2010
  6. ^ Tushita (Skt; Tib: Ganden), Lama Yeshe Wisdom Archive, 2018