[go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Tarjei Bø

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tarjei Bø
Født29. juli 1988Rediger på Wikidata (36 år)
Stryn
BeskjeftigelseSkiskytter, langrennsløper Rediger på Wikidata
SøskenJohannes Thingnes Bø
NasjonalitetNorge
UtmerkelserKongepokal (2011)
SportSkiskyting
Høyde185 centimeter
Klubb(er)Markane Idrettslag
Nasjonale titler4 (20 km 2009), (20 km, sprint og jaktstart 2011)

Medaljeoversikt
Konkurrerte for Norges flagg Norge
Skiskyting Skiskyting
De olympiske ringer Olympiske leker
GullVancouver 2010 Stafett
GullBeijing 2022 Miksstafett
GullBeijing 2022 Stafett
Sølv PyeongChang 2018 Stafett
SølvBeijing 2022 Jaktstart
BronseBeijing 2022 Sprint
Skiskyting Verdensmesterskap
GullPokljuka 2021 Stafett
GullAntholz 2020 Miksstafett
Gull Östersund 2019 Stafett
GullOslo 2016 Stafett
GullNové Město 2013 Fellesstart
GullNové Město 2013 Stafett
GullNové Město 2013 Miksstafett
GullRuhpolding 2012 Stafett
GullKhanty-Mansijsk 2011 Stafett
GullKhanty-Mansijsk 2011 Normaldistanse
GullKhanty-Mansijsk 2011 Miksstafett
SølvNové Město 2024 Miksstafett
SølvNové Město 2024 Normaldistanse
SølvNové Město 2024 Stafett
SølvOberhof 2023 Sprint
Sølv Oberhof 2023 Stafett
SølvAntholz 2020 Stafett
SølvKontiolax 2015 Stafett
BronseÖstersund 2019 Normaldistanse
BronseOslo 2016 Miksstafett
BronseKontiolax 2015 Jaktstart
BronseKontiolax 2015 Sprint
BronseKontiolax 2015 Fellesstart
BronseKontiolax 2015 Miksstafett
BronseKhanty-Mansijsk 2011 Sprint
BronseKhanty-Mansijsk 2011 Jaktstart
Junior-VM i skiskyting
Gull Presque Isle 2006 Jaktstart
Sølv Martell-Val Martello 2007 Jaktstart
Sølv Martell-Val Martello 2007 Stafett
Sølv Presque Isle 2006 12,5 km
Bronse Canmore 2009 Sprint
BronseCanmore 2009 Jaktstart
Antall totalseire i verdenscupen: 1
Per 8. februar 2024
Antall enkeltseire i verdenscupen: 13
Per 8. februar 2024

Tarjei Bø (født 1988) er en norsk skiskytter fra Stryn som representerer Markane IL. Han er tre ganger olympisk mester, har elleve VM-gull og én sammenlagtseier i verdenscupen.

Han ble olympisk mester med det norske stafettlaget under vinter-OL 2010 i Vancouver, samt både i blandet stafett og i stafett for menn i OL 2022 i Beijing. Han har to gull individuelt i VM i skiskyting og ni gull på stafett. Individuelt vant han normaldistansen i 2011 i Khanty-Mansijsk og fellesstarten i 2013 i Nové Město na Moravě. I sesongen 2010/11 vant han verdenscupen sammenlagt, som en av de yngste vinnerne gjennom tidene.

Han er utøverambassadør for den humanitære organisasjonen Right To Play, og er storebror til skiskytteren Johannes Thingnes Bø.

Bø er sønn av Klemet Bø og Aslaug Hildegunn Thingnes Bø,[1] født og oppvokst i Markane i Stryn, på grensen mot Hornindal, ikke langt fra skianlegget Ullsheim. Han er den midterste av fem søsken. Tarjei Bø er nevø av programleder, journalist og fotograf Harald Thingnes på sin mors side.

Da Bø var åtte år gammel ble Norgesmesterskapet på ski 1996 arrangert på hjemmebanen i Stryn. Senere har denne arenaen holdt en rekke mesterskap innen nordiske grener og skiskyting, blant annet junior-VM 2004 i nordiske grener samt en rekke norgescuper. Anlegget gav Bø gode forhold for trening og arrangementene bidro til inspirasjon og motivasjon.

Bø hevdet seg nasjonalt først mot slutten av tenårene.[2] Han var en habil langrennsløper, men valgte skiskyting og fikk da tilnavnet «Børsa». Tross gode treningsforhold i hjembygda flyttet Bø til Lillehammer høsten 2004, der han startet på skiskytterlinjen på Norges Toppidrettsgymnas. Han var ikke blant de beste på opptaksprøvene på Lillehammer, men daværende NTG-trener Knut Tore Berland bestemte seg for å ta inn stryningen. Bø svarte til forventningene og allerede året etter, i 2005, var han Norges beste junior.[2]

Karrière som juniorutøver

[rediger | rediger kilde]

Bø tok sitt første gull i junior-NM på sprinten i 2005. Han fulgte opp med gull for Sogn og Fjordane på stafetten i samme mesterskap, sammen med Magnus Brendehaug, Hardbagg IL og Ronny André Hafsås, Stårheim IL.

Allerede våren 2006 ble Bø juniorverdensmester for første gang. I Junior-VM 2006 i Presque Isle i Maine i USA vant han åpningsdistansen 12,5 kilometer individuell start. Videre ble det sølv på jaktstarten og fjerdeplass på sprinten. Dette året vant han også junior-NM i spesiallangrenn i friteknikk. Sommeren 2006 vant han to tiler i NM i skiskyting med rulleski.

Året etter, i 2007, ble det to sølvmedaljer i junior-VM 2007 i italienske Martell-Val Martello. Én på jaktstarten og én med stafettlaget, samt fjerdeplass på 12,5 kilometer. Han vant også en tittel i norgesmesterskapet for junior i skiskyting.

Dette året var det senior-NM i skiskyting på hjemmebane i Markane, og Tarjei Bø fikk en femteplass og en syvendeplass individuelt. Han var med på stafettlaget til Sogn og Fjordane som fikk femteplass i det samme mesterskapet. Med seg på laget hadde han Ronny André Hafsås, Magnus Brendehaug og Roger Lillestøl. Bø gikk dette året glipp av junior-VM 2008 i Ruhpolding i Tyskland på grunn av sykdom.[3]

I 2009 gikk junior-VM 2009 i Canmore i Canada. Bø vant også denne gangen to medaljer. Han fikk bronse på sprinten, og for tredje gang vant han medalje på jaktstarten, med bronse også der. Han vant sin første NM-tittel som senior på normaldistansen 20 km på Birkebeineren skiskytterstadion på Lillehammer.[4]

2009/2010 – Gjennombrudd og olympisk mester

[rediger | rediger kilde]
Bø og Tim Burke, Oslo 2010

Bø debuterte i verdenscupen i sesongen 2009/10, og fikk sitt gjennombrudd med 4.-plass på sprinten Pokljuka 19. desember 2009.[5] Resultatet gav også grunnlag for uttak til Vinter-OL 2010.

I januar 2010 fikk Bø plass på det norske stafettlaget. Det endte med førsteplass 7. januar i Oberhof, og deretter med andreplass 17. januar i Ruhpolding. På begge løpene hadde Bø andre etappe, og han styrket sitt kandidatur over Lars Berger og Alexander Os til tilsvarende etappe i OL i Vancouver.

18. februar 2010 gikk han 20 km individuelt, skjøt svakt og ble nummer 21. Han slo likevel Alexander Os (nummer 28), og sikret sin plass på det norske stafettlaget.[6]

26. februar 2010 gikk Bø andre etappe for det norske gullaget på 4 x 7,5 km stafett i OL i Vancouver. Han tok over etter Halvard Hanevold og gikk ut 8 sekunder etter Russlands Anton Sjipulin. Etter første skyting, liggende, tråkket Bø på staven til franske Vincent Defrasne slik at denne mistet staven og kom noen sekunder bak. Episoden fikk ikke ytterligere følger for resultatet. På begge skytingene trengte Bø ett ekstra skudd. Han gikk forrykende på siste runden inn mot mål, dro fra og kunne sende Emil Hegle Svendsen ut 5,6 sekunder før Østerrike. Ole Einar Bjørndalen avsluttet stafetten for Norge nær 40 sekunder foran Østerrike, og Bøs OL-debut endte med gull.[7] Bø ble med dette historisk som første olympiske mester i Vinter-OL fra Sogn og Fjordane.[8]

Tarjei Bø ble hedret med tittelen Årets gjennombruddIdrettsgallaen 2011 for innsatsen i 2010. Fra Stryn kommune ble han tildelt kommunens kulturpris.[9]

2010/2011 – Verdensmester og verdenscupvinner

[rediger | rediger kilde]

Bø startet sesongen lovende med to 4.-plasser og en 5.-plass i åpningsrennene i Östersund. I Hochfilzen uka etter, 10. desember, vant Bø et individuelt renn i verdenscupen for første gang, med seier på 10 km sprint. Han inntok samtidig tredjeplassen i verdencupen 2010/11 sammenlagt, bak Emil Hegle Svendsen og Ole Einar Bjørndalen.[10] Dagen etter, 11. desember, vant han også jaktstarten og passerte Bjørndalen på lista, til andreplass.

Bø forsatte å prestere jevnt godt i verdenscupløpene. Etter konkurransene i Oberhof, der han vant både sprint den 7. januar og fellesstart den 9. januar, overtok han ledelsen i verdenscupen sammenlagt. Posisjonen gjorde at han tok et valg om å prioritere verdenscupen sammenlagt over VM. Han kunne dermed ikke stå over konkurranser og legge inn en ny treningsperiode før VM. Han fortsatte å imponere med jevnt gode prestasjoner. Da Hegle Svendsen tok to seire i Fort Kent, Maine, USA fulgte Bø opp med tredjeplasser på alle tre løpene der, og sikret fortsatt ledelse i verdenscupen.[11]

I VM i skiskyting 2011 i Khanty-Mansijsk gikk Bø en sterk sisteetappe til norsk gull, på Mix stafett på mesterskapets åpningsdag, torsdag 3. mars. Han gikk sammen med Ann Kristin Flatland, Tora Berger og Ole Einar Bjørndalen.[12] I VMs andre løp, sprint, fikk han bronse og sin første individuelle mesterskapsmedalje som senior. Vant gjorde tyske Arnd Peiffer, med Martin Fourcade på plassen bak.[13] Dagen etter forsvarte han bronsen i jaktstarten. Denne gang henviste han Peiffer til fjerdeplass, mens Fourcade vant foran Emil Hegle Svendsen.[14]

Det første individuelle VM-gullet kom på 20 km den 8. mars, da han vant foran russiske Maksim Maksimov og østerrikske Christoph Sumann. Dette var også hans første verdenscupseier på den lengste distansen.[15] På stafetten gikk han ankeretappen, og fikk en strafferunde underveis. Men sin gode fart i sporet holdt det likevel til mesterskapets tredje gull for Bø.[16] Han avsluttet mesterskapet utenfor pallen på fjerdeplass i fellesstarten den 12. mars.

Bø hadde gått alle verdenscupløpene gjennom sesongen, plukket jevnt med poeng, og kom til verdenscupavslutningen i Holmenkollen med en solid ledelse på Emil Hegle Svendsen i kampen om verdenscup-troféet. På sprinten skjøt han hele fire bom på siste stående skyting og ble nummer 44. Hegle Svendsen ble nummer seks og kuttet Bøs forsprang i cupen til 37 poeng før de to siste løpene. På jaktstarten lørdag 19. mars gikk Bø et historisk godt løp fra 44 plass til andreplass bak vinner Hegle Svendsen. Ingen skiskytter har startet så langt bak og gått seg til en plass på pallen før.[17] Sesongens siste løp var fellesstarten i Holmenkollen 20. mars. Ole Einar Bjørndalen gikk ut først etter siste skyting, Hegle Svendsen tok opp jakten, mens Bø merket presset og fikk to bom. Mot slutten stivnet Bjørndalen og Hegle Svendsen vant løpet. Tarjei Bø gikk en sterk siste runde og ble nummer åtte, nok til å vinne verdenscupen sammenlagt med en margin på fem poeng til kameraten Hegle Svendsen.[18]

I NM i skiskyting i Målselv vant Bø alle tre løpene, 20 km, sprint og fellesstart. Han mottok sin første Kongepokal for seieren i sprint. Han vant sprinten knepent, med kun 10 sekunder foran hjemmefavoritten Alexander Os.[19]

Tarjei Bø under et verdenscuprenn i Oberhof 2018

2011/2012 – I forsvarsposisjon

[rediger | rediger kilde]

Bø gikk inn i sesongen 2011-2012 med høye forventninger etter det sterke året i forveien. Han åpnet svakt med 25 plass på 20 km i åpningsrennene i Östersund 30. november, men hevet seg i den påfølgende sprinten med 2.-plass, og 4.-plass på jaktstarten. I Hochfilzen uken etter kom han igjen på pallen med 2.-plass på jaktstarten og seier på stafetten etter å ha levert en god sisteetappe. 15. desember fikk han sesongens første og eneste individuelle verdenscupseier, på sprinten. Han tok samtidig over den gule ledertrøya.[20] Totalt i verdenscupen ble Bø nummer sju denne sesongen.

I VM i skiskyting 2012 gikk han tredje etappe på det norske laget som tok gull på 4 x 7,5 km stafett. Med seg på laget hadde han Ole Einar Bjørndalen, Rune Brattsveen og Emil Hegle Svendsen.

Sesongen 2012/2013

[rediger | rediger kilde]

Sommeren og høsten 2012 var Bø rammet av en bakterieinfeksjon, ifølge pressen var det TWAR. Først 1. november ble Bø friskmeldt og han tok tiden til hjelp for å bli trene seg opp igjen.[21] Først i VM i skiskyting 2013 i Nové Město na Moravě havnet Bø på pallen, da han gikk på det norske laget som i tredje VM på rad tok gull på mix stafett. Der gikk han sammen med Tora Berger, Synnøve Solemdal og Emil Hegle Svendsen. På fellesstarten tok han gull foran Anton Sjipulin og Emil Hegle Svendsen etter å ha skutt feilfritt på alle fire skytinger.

Etter 2013

[rediger | rediger kilde]

Under VM i skiskyting 2019 i Östersund fikk Bø på det norske laget som tok gull på blandet stafett. Marte Olsbu Røiseland, Tiril Eckhoff og Vetle Sjåstad Christiansen var de andre på det norske laget.

Under VM i skiskyting 2020 i Antholz fikk Bø på det norske laget som tok gull på blandet stafett. Marte Olsbu Røiseland, Tiril Eckhoff og Johannes Thingnes Bø var de andre på det norske laget.[22]

Tarjei Bø på standplass

I vinter-OL 2022 i Beijing gikk han tredje etappe på Norges lag som tok gull i blandet stafett. De øvrige på laget var Marte Olsbu Røiseland, Tiril Eckhoff og Johannes Thingnes Bø. Tarjei Bø tok bronse på sprinten. Der ble det to brødre på pallen ettersom Johannes Thingnes Bø tok gull. Tarjei Bø fulgte opp med sølv på jaktstarten. På stafetten gikk Bø andreetappen der Norge til slutt tok gull. Sturla Holm Lægreid, Johannes Thingnes Bø og Vetle Sjåstad Christiansen gikk de øvrige etappene.

Leker Normaldistanse Sprint Jaktstart Fellesstart Stafett Miks-stafett
Kinas flagg Beijing 2022 8.-plass[23] Bronse[24] Sølv[25] 12.-plass[26] Gull[27] Gull[28]
Sør-Koreas flagg Pyeongchang 2018 13.-plass 13.-plass 4.-plass 8.-plass Sølv
Russlands flagg Sotsji 2014 26.-plass 39.-plass 27.-plass 4.-plass
Canadas flagg Vancouver 2010 21.-plass Gull
Mesterskap Normaldistanse Sprint Jaktstart Fellesstart Stafett Miks-stafett Parstafett
Tsjekkias flagg 2024 Nové Město Sølv 6.-plass 5.-plass 4.-plass Sølv Sølv
Tysklands flagg 2023 Oberhof 7.-plass Sølv 4.-plass 9.-plass Sølv2
Slovenias flagg 2021 Pokljuka 70.-plass 9.-plass 14.-plass 6.-plass Gull 2
Italias flagg 2020 Antholz 6.-plass 4.-plass 6.-plass 4.-plass Sølv 3 Gull 3
Sveriges flagg 2019 Östersund Bronse 13.-plass 4.-plass 9.-plass Gull 3.
Østerrikes flagg 2017 Hochfilzen 14.-plass 9.-plass 14.-plass 8.-plass
Norges flagg 2016 Oslo 22.-plass[29] 54.-plass[30] 31.-plass[31] 6.plass[32] Gull 2.[33] Bronse 4.[34]
Finlands flagg 2015 Kontiolax 25.-plass Bronse Bronse Bronse Sølv Bronse 4.
Tsjekkias flagg 2013 Nové Město 12.-plass 18.-plass 17.-plass Gull Gull Gull
Tysklands flagg 2012 Ruhpolding 18.-plass 17.-plass 7.-plass 17.-plass Gull
Russlands flagg 2011 Khanty-Mansijsk Gull Bronse Bronse 4.-plass Gull Gull
Mesterskap Normaldistanse Sprint Jaktstart Stafett
Canadas flagg 2009 Canmore 23.-plass Bronse Bronse 6.-plass
Italias flagg 2007 Martell-Val Martello 4.-plass 5.-plass Sølv Sølv
USAs flagg 2006 Presque Isle Gull 4.-plass Sølv 4.-plass

Verdenscupseire

[rediger | rediger kilde]

I sesongen 2010/2011 vant Bø verdenscupen sammenlagt, etter en jevn sesong med fem enkeltseire. Tabellen viser alle seirene han har i verdenscupen. Han har totalt 64 individuelle pallplasseringer.

Nr. Dato Sted Distanse
1. 2010-12-1010. desember 2010 Østerrikes flagg Hochfilzen Sprint
2. 2010-12-1111. desember 2010 Østerrikes flagg Hochfilzen Jaktstart
3. 2011-01-077. januar 2011 Tysklands flagg Oberhof Sprint
4. 2011-01-099. januar 2011 Tysklands flagg Oberhof Fellesstart
5. 2011-03-088. mars 2011 Russlands flagg Khanty-Mansijsk 20 km (VM)
6. 2011-12-1515. desember 2011 Østerrikes flagg Hochfilzen Sprint
7. 2013-02-1717. februar 2013 Tsjekkias flagg Nové Město Fellesstart (VM)
8. 2013-02-2828. februar 2013 Norges flagg Holmenkollen Sprint
9. 2017-12-022. desember 2017 Sveriges flagg Östersund Sprint
10. 2020-12-033. desember 2020 Finlands flagg Kontiolax Sprint
11. 2021-01-1717. januar 2021 Tysklands flagg Oberhof Fellesstart
12. 2021-03-077. mars 2021 Tsjekkias flagg Nové Město Jaktstart
13. 2023-12-088. desember 2023 Østerrikes flagg Hochfilzen Sprint
Tarjei Bø og Tiril Eckhoff under utdeling av stipend til den unge skiskytteren Karoline Erdal

Oppmerksomhet

[rediger | rediger kilde]

Bøs historie er fortalt i boka «50 idrettsheltar frå Sogn og Fjordane», fra 2017, av NRK-journalist Rune Fossum Lillesvangstu.[35]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Mamma og pappa Bø om de to VM-sønnene: – Det er surrealistisk». www.vg.no. Besøkt 1. mars 2022. 
  2. ^ a b NRK.no (11. mars 2011): Var «ganske dårleg» i ungdommen, besøkt 20. mars 2011
  3. ^ Rana Blad.no (28. januar 2008): – Kan bli komplett skiskytter, besøkt 20. mars 2011
  4. ^ skiskyting.com: Resultater sesongen 2008/2009 Arkivert 21. desember 2008 hos Wayback Machine. (PDF), besøkt 6. mars 2011
  5. ^ «Kanonløp av Tarjei Bø». Sunnmørsposten.no. 19. desember 2009. Besøkt 27. februar 2010. [død lenke]
  6. ^ «Dobbelt norsk på herrenes 20 km». nrksport.no. 18. februar 2010. Besøkt 27. februar 2010. 
  7. ^ «- Dette er stort». nrksport.no. 26. februar 2010. Besøkt 27. februar 2010. 
  8. ^ NRK.no (26. februar 2010): Historisk gull til Tarjei Bø, besøkt 6. mars 2011
  9. ^ skiskyting.no (06.04.2010 ): Tarjei Bø tildelt Stryn Kommune kulturpris Arkivert 19. november 2011 hos Wayback Machine., besøkt 6. mars 2011
  10. ^ VG.no (10. desember 2010): Tarjei Bø knuste alle, besøkt 10. desember 2010
  11. ^ NRK.no (7. januar 2011): Verdenscupen er førsteprioritet for Bø, besøkt 6. mars 2011
  12. ^ VG.no (3. mars 2011): Suverene Bø fikset gulljubel på første VM-forsøk, besøkt 5. mars 2011
  13. ^ VG.no (5. mars 2011): Bø tok sin første individuelle mesterskapsmedalje, besøkt 5. mars 2011
  14. ^ NRK.no (6. mars 2011): Sølv og bronse i Khanty-Mansijsk, besøkt 6. mars 2011
  15. ^ Dagbladet.no (8. mars 2011): - Må være lov å gråte litt når det går så bra – Gråtkvalt Bø tok gullet på 20 kilometeren., besøkt 8. mars 2011
  16. ^ NRK.no (11. mars 2011): Bø etter sitt 3. VM-gull: – Litt flaut, besøkt 19. mars 2011
  17. ^ IBU (19. mars 2011): Svendsen Wins Historic Pursuit Battle in Oslo Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine. (engelsk), besøkt 19. mars 2011
  18. ^ VG.no (20. mars 2011): Tarjei Bø: - For en drømmesesong!, besøkt 21. mars 2011
  19. ^ NRK.no Nordnytt (2. april 2011): Kongepokalen utdelt etter sprintseier på Bardufoss, besøkt 6. april 2011
  20. ^ VG (15. desember 2011): Bø vant sprinten og topper verdenscupen, 15. desember 2011
  21. ^ Bø endelig friskmeldt[død lenke]Nettavisen 1. november 2012
  22. ^ «Bø-brødrene utfordret av ny regel: – Vanskeligste gullet vi har vunnet». NRK. Besøkt 14. februar 2020. 
  23. ^ «Beijing 2022 - Biathlon - Men's 20km Individual - Results» (PDF). IBU. 8. februar 2022. Besøkt 18. februar 2022. 
  24. ^ «Beijing 2022 - Biathlon - Men's 10km Sprint - Results» (PDF). IBU. 12. februar 2022. Besøkt 18. februar 2022. 
  25. ^ «Beijing 2022 - Biathlon - Men's 12.5km Pursuit - Results» (PDF). IBU. 13. februar 2022. Besøkt 18. februar 2022. 
  26. ^ «Beijing 2022 - Biathlon - Men's 15km Mass Start - Results» (PDF). IBU. 18. februar 2022. Besøkt 18. februar 2022. 
  27. ^ «Beijing 2022 - Biathlon - Men's 4x7.5km Relay - Results» (PDF). IBU. 15. februar 2022. Besøkt 18. februar 2022. 
  28. ^ «Beijing 2022 - Biathlon - Mixed Relay 4x6km (W+M) - Results» (PDF). IBU. 5. februar 2022. Besøkt 17. februar 2022. 
  29. ^ «Oslo 2016 - IBU WORLD CHAMPIONSHIPS BIATHLON HOLMENKOLLEN - MEN 20 KM INDIVIDUAL - Results» (PDF). IBU. 10. mars 2016. Besøkt 18. februar 2022. 
  30. ^ «Oslo 2016 - IBU WORLD CHAMPIONSHIPS BIATHLON HOLMENKOLLEN - MEN 10 KM SPRINT - Results» (PDF). IBU. 5. mars 2016. Besøkt 18. februar 2022. 
  31. ^ «Oslo 2016 - IBU WORLD CHAMPIONSHIPS BIATHLON HOLMENKOLLEN - MEN 12.5 KM PURSUIT - Final Results» (PDF). IBU. 6. mars 2016. Besøkt 18. februar 2022. 
  32. ^ «Oslo 2016 - IBU WORLD CHAMPIONSHIPS BIATHLON HOLMENKOLLEN - MEN 15 KM MASS START - Final Results» (PDF). IBU. 13. mars 2016. Besøkt 18. februar 2022. 
  33. ^ «Oslo 2016 - IBU WORLD CHAMPIONSHIPS BIATHLON HOLMENKOLLEN - MEN 4x7.5 KM RELAY - Final Results» (PDF). IBU. 12. mars 2016. Besøkt 18. februar 2022. 
  34. ^ «Oslo 2016 - IBU WORLD CHAMPIONSHIPS BIATHLON HOLMENKOLLEN - MIXED 2X6+2X7.5 KM RELAY - Final results» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 4. mars 2016. Besøkt 3. mars 2016. 
  35. ^ «50 idrettsheltar frå Sogn og Fjordane». selja.no. Besøkt 9. april 2024. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forrige mottaker:
Eldar Rønning, Anders Bardal,
Kamil Stoch og Anette Sagen
Holmenkollmedaljen
Sammen med Noriaki Kasai

Neste mottaker:
Marie Dorin Habert og Sara Takanashi