Kongepokal

Kongepokalen, som egentlig heter Hans Majestet Kongens Pokal, er et norsk trofé utdelt under norske mesterskap i en rekke idretter. I tillegg til norske mesterskap, blir det også delt ut kongepokal i verdenscuprennet i kombinert i Holmenkollen. Den første kjente kongepokalen tildelt en idrett innen Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) ble satt opp av Kong Oscar II til Husebyrennet i 1879. Pokalene bekostes av Det kongelige hoff og NIF i fellesskap.

Kongepokaler tildeles de fleste idretter som er organisert i NIF. Pokalen settes opp til den kvinne og mann som leverer det antatt beste resultat under et senior-NM.^[1] I noen idretter blir kongepokalen tildelt beste resultat/utøver uansett øvelse (f.eks. friidrett og svømming), mens i andre idretter blir kongepokalen satt opp i en enkelt øvelse. For at kongepokalen skal deles ut, må det være minst 15 utøvere som konkurrerer om den. I lagidretter må det delta minst 8 lag i NM for at kongepokal skal deles ut.

De fleste særforbund innen Norges idrettsforbund blir tildelt to kongepokaler hvert år. Noen særforbund som administrerer flere ulike idrettsgrener, får tildelt flere kongepokaler, som f.eks. Norges Kampsportforbund, Norges Klatreforbund og Norges Bueskytterforbund. Norges Skiforbund deler ut minst fem kongepokaler hvert år til norgesmestere innen alpint, langrenn, hopp, kombinert, freestyle og telemark, i tillegg til vinneren av verdenscuprennet i kombinert i Holmenkollen.

Det tildeles kongepokaler også i aktiviteter som ikke er organisert innenfor NIF, blant annet Det Norske Travselskap og Det frivillige Skyttervesen, der skytterkongen mottar pokalen. Kongepokaler tildeles også utenfor den tradisjonelle idretten, eksempelvis sjakk, folkemusikk, brassband og sporhunder^[2].

Under Husebyrennet i 1879 satte kongen opp et kongekrus til bestemann på ski. Dette ble vunnet av morgedølen Jon Hauge. Videre ble det også satt opp seks mindre krus, som ble delt ut i andre klasser. Kong Oscar II var selv til stede. Frem til 1905 satte han opp i alt seksti kongepokaler, hovedsakelig innen skiidrett. I 1901 ble det delt ut kongepokal i skøyteløp, og i 1902 fikk friidrett og fotball sine første kongepokaler.

I tennis ble det delt ut kongepokaler både for menn og kvinner fra 1910. Dette var første gang det ble delt ut kongepokal til en kvinne. Senere ble det delt ut kongepokaler til kvinner i kunstløp fra 1915, i svømming fra 1916, og i håndball fra 1939. Fra 1979 har de fleste særforbund delt ut to kongepokaler hvert år, til henholdsvis beste mann og beste kvinne i norgesmesterskapet. I 1979 ble for første gang det delt ut kongepokaler til begge kjønn i badminton, basketball, bordtennis, bowling, bueskyting, fekting, fotball, golf, kappgang, hundekjøring, judo, roing og sykling.

Den eldste registrerte kongepokalen ble laget hos gullsmed J. Tostrup i 1878, og skal være gitt til et travstevne i Christiania.^[3]

Fra 1906 satte kong Haakon VII opp kongepokaler, fra 1957 kong Olav V og fra 1991 kong Harald V.

Andre lands konger setter også opp kongepokaler for idrettsprestasjoner, blant annet Spania (Copa del Rey i fotball siden 1902), og Japan (keiserens pokal, i fotball siden 1921 og i sumo siden 1925.)^[4]

Kongepokalens utseende har variert i årenes løp, og flere forskjellige gullsmeder er benyttet til utførelsen, blant annet Tostrup, N.M. Thune og Hammer i Bergen. Omkring 1920 overtok A. Frisch det meste av produksjonen av kongepokalene og senere Th. Marthinsens Sølvvarefabrikk.

I Kong Haakon VIIs regjeringstid ble det laget en rekke ulike kongepokaler, men kongepokalen fikk en ny utforming etter tronskiftet i 1957, da Kong Olav V gikk over til den kongepokalen vi kjenner i dag. Det var Th. Marthinsen Sølvvarefabrikk i Tønsberg som laget den, og pokalen fikk en mer nøktern utforming enn de som ble tildelt under Kong Haakon VII. Kong Harald V beholdt samme utforming og produsent som Kong Olav etter tronskiftet i 1991.

Pokalen er 21 cm høy og veier omtrent 330 gram med. Den er tilnærmet sylinderformet med en utbredt øverst ved munningen og en litt bredere, men smal fot. Nær foten går et bånd, avgrenset av to ringer. På båndet er det skrevet «H.M. Kongens premie». Båndet og ringene er loddet på pokalen. På den blanke sylinderen er kongens monogram med krone loddet på.

Kongepokalene som deles ut via Det frivillige skyttervesen har en annen utforming enn de øvrige kongepokalene. De har stett og mer klassisk vasefasong med en vid åpning. Pokalene deles ut som liten og stor pokal, der den store deles ut til Skytterkongen / Skytterdronningen som kåres under landsskytterstevnet. Den store Kongepokalen i skyting er den eneste av kongepokalene som har lokk.

Kongepokalen som deles ut til det seirende lag i cupfinalene til NM i fotball for menn og NM i fotball for kvinner, er lik de andre pokalene. Miniatyrpokalene som deles ut til hver av spillerne er en 16 cm høy kopi der kongemonogrammet er erstattet med fotballforbundets merke.^[5]

• Kongepokaler – Oversikt over vinnere fra 1879–1995. Rud: Norges Idrettsforbund. 1995. 
• Rolf Bryhn og Knut Are Tvedt: Kunnskapsforlagets Idrettsleksikon Oslo, 1990. ISBN 82-573-0408-5

• (en) Kongepokal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons