Webtjeneste

Snever: Denne artikkelen er snevrere enn hva tittelen skulle tilsi. Den dekker kun ett eller få av de emner man kunne forvente skulle bli behandlet under dette oppslagsordet.

En webtjeneste eller vevtjeneste (engelsk: «web service») er definert av W3C som et program som er utformet for å støtte interopererbar kommunikasjon mellom maskiner i et datanettverk. Webtjenester brukes til å realisere tjenesteorientert arkitektur. Kommunikasjonen foregår over protokollene HyperText Transfer Protocol (HTTP) eller Sikker HTTP (HTTPS).

XML-baserte webtjenester bruker i tillegg protokollen Simple Object Access Protocol (SOAP) til å utveksle XML-baserte meldinger i formater som gjerne er beskrevet i Web Services Description Language (WSDL). De kalles derfor også WSDL-baserte webtjenester. Det finnes en rekke supplerende standarder for XML-webtjenester, bl a for å gjøre dem søkbare og for å gjøre tjenesteutvekslingen privat, sikker, autentisert og transaksjonell. Mange av disse tilleggsstandardene forvaltes av organisasjonen Organization for the Advancement of Structured Information Standards (OASIS).

JSON-baserte webtjenester sender i stedet JSON-baserte meldinger direkte over HTTP/HTTPS. Slike webtjenester er gjerne utformet i henhold til RESTful-prinsippene. De kalles derfor også RESTfulle webtjenester. JSON-webtjenester er enklere enn XML-tjenester, og det finnes færre supplerende standarder.

Webtjenester blir ofte brukt av offentlige etater som sykehus, apoteker og mange andre, blant annet for å hente informasjon fra folkeregisteret til for eksempel registrering av en ny pasient. Mens XML-baserte webtjenester tidligere var mest utbredt, tar JSON-baserte tjenester mer og mer.

• GraphQL, et språk brukt til spørring og manipulering av programmeringsgrensesnitt