Wang Guangmei
Wang Guangmei | |||
---|---|---|---|
Født | 26. sep. 1921[1] Tianjin (Republikken Kina) | ||
Død | 13. okt. 2006[1][2] (85 år) Beijing Hospital (Beijing) | ||
Beskjeftigelse | Politiker | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Fu Jen katolske universitet | ||
Ektefelle | Liu Shaoqi (1948–1969) (avslutningsårsak: ektefelles død) | ||
Far | Wang Zhichang | ||
Søsken | Wang Guangying Wang Guangfu Wang Shiguang Wang Guangchao | ||
Barn | Liu Yuan Liu Pingping Liu Ting Liu Xiaoxiao | ||
Parti | Kinas kommunistparti | ||
Nasjonalitet | Republikken Kina (1921–1949) (avslutningsårsak: regimeendring) Kina (1949–2006) (avslutningsårsak: død) | ||
Gravlagt | Babaoshan revolusjonære gravlund | ||
Wang Guangmei (kinesisk: 王光美; pinyin: Wáng Guāngmĕi; født 26. september 1921 i Tianjin i Kina, død 13. oktober 2006 i Beijing) var hustru av Folkerepublikken Kinas president Liu Shaoqi (president 1959-1968).
Hun behersket fransk, engelsk og russisk. Hun hadde også en doktorgrad i fysikk fra det katolske Furen-universitetet i Beijing. Hun hadde også studert ved et protestantisk universitet. Etter doktorgraden i fysikk i 1945 begynte hun å undervise ved Furen-universitetet.
Hennes far var høy embedsmann og diplomat for Republikken Kina. Wang Guangmei var oversetter og var med i forsøkene på å megle mellom Chiang Kai-shek og Mao Zedong etter annen verdenskrig. Disse meglingsforsøkene ble ledet av den amerikanske generalen George Marshall, og mange av amerikanerne som var med på forhandlingsprosjektet, beundret henne. Dette skulle senere spille en rolle da hun ble anklaget for å være amerikansk spion.
I 1966 var Wang aktivt med under utbruddet av kulturrevolusjonen i den gruppen som sto bak utrenskningene i partilederskapet ved Tsinghuauniversitetet i Beijing. Men i 1967 ble Wang og president Liu Shaoqi selv grepet av rødegardistene. Wang ble offentlig ydmyket under ledelse av den 20 år gamle rødegardistlederen Kuai Dafu, og tvunget av rødegardister til å bære et halsskjede av pingpongballer. Hun ble satt i husarrest og senere fengslet i Qincheng-fengselet. President Liu Shaoqi ble utsatt for brutal behandling og døde i Kaifeng i 1969.
Deres fire barn ble også brutalt behandlet.
Wang Guangmei ble løslatt i 1979, og kort etter ble Liu Shaoqi rehabilitert og Wang fikk en skadeserstatning for sine lidelser under kulturrevolusjonen. I 1982 var Wang et vitne for aktoratet mot Jiang Qing under rettssaken mot «firerbanden».
Senere ble Wang valgt til fast medlem av Politbyrået. Hun grunnla «Prosjekt Håp», som skulle assistere de fattige over hele Kina. Wang auksjonerte bort to verdifulle antikke kar som hun hadde arvet etter sin mor, gjenstander fra Qing- og Song-dynastiene, og donerte pengene til arbeidet for de fattige.
Hun ble begravet på Babaoshan revolusjonære gravlund.
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- Tsai Qin: Daughter of Shanghai, New York, St. Martin's, 1988
- Ō Kōbi 王光美, Ryū Gen 劉源: Kesarata kokkashuseki Ryū Shōki 消された国家主席劉少奇 (Nihon hōsō shuppan kyōkai 日本放送出版協会 2002).
- Lowell Dittmer: Liu Shaoqi and the Chinese Cultural Revolution (M.E. Sharpe 1998); ISBN 1-56324-951-0.
- Harrison E. Salisbury: The New Emperors ISBN 0-380-72025-6
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Wang Guangmei hos China Vitae
- (en) "Wang Guangmei, 85, Dies; Former First Lady of China", The New York Times, October 17, 2006
- (en) Wang Guangmei i China Digital Times
- (en) Wang Guangmei i Guardian Unlimited