[go: up one dir, main page]
Hopp til innhold

Woodrow Wilson

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Woodrow Wilson
FødtWoodrow Wilson
28. des. 1856[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Woodrow Wilson Birthplace
Staunton[5]
Død3. feb. 1924[1][2][3][5]Rediger på Wikidata (67 år)
Woodrow Wilson House[6]
Washington D.C. (USA)[7][5]
BeskjeftigelsePolitiker, universitetslærer, advokat, akademiker, statsmann, statsviter, jurist, lærer, skribent Rediger på Wikidata
Akademisk gradPh.d.[8]
Utdannet vedDavidson College (1873–1874)
Princeton University (1875–1879) (akademisk grad: bachelorgrad)
Johns Hopkins University (–1886) (akademisk grad: ph.d., studieretning: statsvitenskap, historie)
University of Virginia
Doktorgrads-
veileder		Herbert Baxter Adams[9]
Richard T. Ely[9]
EktefelleEdith Bolling Galt Wilson (1915–1924) (avslutningsårsak: personens død)[10]
Ellen Axson Wilson (1885–1914) (avslutningsårsak: ektefelles død)[11][10]
FarJoseph Ruggles Wilson
MorJanet Woodrow[12]
SøskenJoseph Ruggles Wilson Jr.
Marion Morton Wilson
Annie Josephine Wilson
BarnMargaret Woodrow Wilson
Jessie Woodrow Wilson Sayre
Eleanor Wilson McAdoo
PartiDet demokratiske parti
NasjonalitetUSA
GravlagtWashington National Cathedral[7]
Medlem av
6 oppføringer
American Philosophical Society
American Academy of Arts and Sciences
Accademia Nazionale dei Lincei
American Historical Association (president)
American Academy of Arts and Letters
Accademia delle Scienze di Torino (1918–)[5]
Utmerkelser
7 oppføringer
Nobels fredspris (1919)[13][14]
Den hvite ørns orden
New Jersey Hall of Fame
Æresdoktor ved Universitetet i Warszawa
Æresdoktor ved Jagiellon-universitetet i Krakow
Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow
Æresdoktor ved Sorbonne (1918)[15]
USAs 28. president
4. mars 1913–4. mars 1921
VisepresidentThomas Riley Marshall
ForgjengerWilliam Howard Taft
EtterfølgerWarren G. Harding
New Jerseys 34. guvernør
17. januar 1911–1. mars 1913
ForgjengerJohn Franklin Fort
EtterfølgerJames Fairman Fielder
Signatur
Woodrow Wilsons signatur
Woodrow Wilson på Commons
Nobels fredspris
1919

Thomas Woodrow Wilson (1856–1924) var en amerikansk jurist, statsviter og politiker (demokrat) som var USAs president fra 1913 til 1921. Han var guvernør i New Jersey fra 1911 til 1913.[16] Wilson var både som professor og politiker kjent for sine talegaver og særlig sine ferdigheter til tydelig redegjørelse og for sine gode forelesninger.[17][18][19][20]

Som president forsøkte han å redusere storbankenes og trustenes makt ved lovgivning. Under Wilson ble det innført progressiv inntektsskatt og Federal Reserve Act ble vedtatt i 1913 (loven regulerer fortsatt bankvesenet i USA). Han videreførte USAs imperialistiske linje i Mellom-Amerika (blant annet ved militær intervensjon i Mexico i 1914).[21][22][23] Wilsons opprinnelige plan var å holde USA utenfor første verdenskrig. Tysklands uinnskrenkede ubåtkrig førte til at han endret standpunkt, og tok landet inn i krigen. Samtidig presenterte han en fjortenpunkts plan for fred. Han gikk inn for selvstyre for undertrykte nasjoner, en forsonende holdning overfor krigens tapere og et «nasjonenes forbund» for å sikre freden etter krigens avslutning.[24]

Wilson mottok Nobels fredspris i 1919 for sin innsats som grunnlegger av Folkeforbundet.[24] Prisen ble overrakt i 1920.[16] USA ble ikke selv med i Folkeforbundet, sluttet seg ikke til Versaillestraktaten og inngikk egen fredsavtale med Tyskland i 1921. Av Wilsons ideer var det først og fremst nasjonenes selvbestemmelse (engelsk: selfdetermination of the people) og demokratiske forfatninger som ble virkeliggjort etter første verdenskrig.[25][26]

Tidsskriftet The Atlantic Monthly kåret Wilson til den tiende mest innflytelsesrike personen i USAs historie.[27] Per 2022 er han den eneste amerikanske presidenten med doktorgrad.[28]

Liv og familie

[rediger | rediger kilde]

Thomas Woodrow Wilson ble født i Staunton, Virginia, 28. desember 1856. Faren Joseph Ruggles Wilson var en presbyteransk prest som var feltprest under den amerikanske borgerkrigen. Moren var Janet «Jessie» Woodrow. Woodrow Wilson leste dårlig og sakte som barn og han ble oppfattet som lite oppvakt. Det antas at han led av en form for dysleksi og strevet med lesing også som voksen. Wilson kompenserte trolig for funksjonshemmingen ved intens konsentrasjon, nærmest fotografisk hukommelse og begrenset, inngående lesing. I tenårene lærte han en form for stenografi som han brukte til notater og dagbok; han skaffet seg tidlig skrivemaskin. Wilson utarbeidet tekst og taler i hodet og holdt taler basert på noen stikkord snarere enn manus. Av natur var han noe sjenert og reservert. Etter utdanning ved College of New Jersey (senere Princeton University) og juss University of Virginia tok Woodrow Wilson doktorgraden ved Johns Hopkins University. I 1885 giftet han seg med Ellen Louise Axson.[19][29][30][27][31] Han arbeidet noen måneder som advokat før han gikk inn i en akademisk karriere.[17] Woodrow Wilson forble en overbevist protestantisk kristen hele livet. På 1870-tallet begynte han å sløyfe Thomas (eller Tommy) fra navnet og kalte seg bare Woodrow Wilson noe som gledet moren.[19]

Han døde i Washington DC 3. februar 1924 etter å ha vært sterkt hemmet av et hjerneslag fra 1919.[21]

Akademisk karriere

[rediger | rediger kilde]

Wilson arbeidet etter 1885 noen år ved Bryn Mawr College og Wesleyan University, før han i 1890 ble professor i offentlig rett og statsvitenskap ved Princeton University.[17][23] Han gjorde en rask karriere som professor i statsvitenskap og ble rektor (president) ved Princeton University i 1902.[29] Som rektor spilte Wilson en viktig rolle ved omdanning av et gammelt college til et moderne universitet. Han gjennomførte omfattende undervisningsreformer. Han var rektor til han begynte i politikken i 1910.[32]

Politisk karriere

[rediger | rediger kilde]

Wilson var en outsider da han gikk inn i politikken og kjente knapt til de demokratiske lederne i hjembyen.[27] Han satset som politiker på en progressiv linje og ble i 1912 nominert som demokratenes presidentkandidat på et program kalt New Freedom. Dette programmet vektla individualisme og delstatenes rettigheter. Ved valget var det tre kandidater og han fikk 42 % av stemmene med stort flertall av valgmannsstemmene.[29] Wilson vant overraskende guvernørvalget og ble valgt til USAs president bare 22 måneder etter at han begynte som politiker.[27] Han ble gjenvalgt i 1916 med slagordet "han holdt oss utenfor krigen".[21]

Agenda

[rediger | rediger kilde]

For å opprettholde en forsonlig linje til Tyskland under første verdenskrig, stilte Wilson sin private telegraflinje til tyske diplomaters disposisjon. Den tyske viseutenriksministeren Arthur Zimmermann brukte denne linjen til å sende et telegram der han forhørte seg om Mexico kunne tenkes å angripe USA om tyskerne støttet Mexico i tilbakeerobringen av tapte områder i USA? Britisk marines etterretningstjeneste avlyttet linjen, og hadde brutt tysk kode etter å ha beslaglagt en kodebok de fant hos en tysk ekspedisjon til Iran. I slutten av mars 1917 ble den amerikanske ambassadøren i London presentert for telegrammet. Zimmermann-telegrammet havnet i kongressen, og 6. april erklærte Wilson krig mot Tyskland.[33] Han ivret senere for en fredsavtale som var fordelaktig for Tyskland, og fikk opprettet Folkeforbundet. Kongressen forhindret USA fra å være medlem der.

Det var under Wilson at raseskille ble innført i Washington D.C. Den første filmfremvisningen i Det hvite hus var En nasjons fødsel, en stumfilm fra 1915. Filmen førte til fornyet fremvekst av Ku Klux Klan, selv om klanens fiendtlighet nå var like mye rettet mot katolikker og jøder som mot svarte. Wilson sa etter fremvisningen at å se filmen var som å se «historien skrevet med lynskrift».[34]

Internasjonal politisk teori

[rediger | rediger kilde]

Wilson dro opp hovedlinjene for sin idealistiske tenkning i sin tale om rikets tilstand den 2. desember 1913. Wilsons idealisme kan karakteriseres som internasjonalistisk og intervensjonistisk.[35] Dette til forskjell fra isolasjonistiske og ikke-intervensjonistiske strømninger, som hadde vært toneangivende i amerikansk utenrikspolitikk siden avslutningen på borgerkrigen i 1865. Slik må Wilsons idealisme forstås som et vendepunkt i amerikansk utenrikspolitikk. Sammenlignet med for eksempel Alexander Hamiltons «hamiltonianisme» la Wilson vekt på universelle verdier som menneskeretter og demokrati. Ifølge Walter Russell Mead har denne hovedretningen innenfor amerikansk utenrikspolitisk tenkning preget senere perioder blant annet fra 1990.[36]

Idealismen skulle bygge på den universalistiske tanken om naturretten og troen på en amerikansk eksepsjonalisme.[37] Idealismen innebar en moralsk forpliktelse til å spre ideer om demokrati og markedsøkonomi. Dette ble begrunnet med folkesuverenitetsprinsippet og demokratiet som uttrykk for selve folkeviljen, noe som medførte at demokratiers utenrikspolitikk var moralsk overlegen. Idealismen kan leses som et uttrykk for Wilsons protestantiske tro,[38] og som et instrument for å realisere kristne idealer.[39] Det moralske aspektet, til forskjell fra realpolitikkens egennytte, ble definert slik at «utenrikspolitikken skulle reflektere de samme moralske standardene som den personlige etikken.»[40] Til forskjell fra Theodore Roosevelt så avviste Wilson maktbalanse som et utenrikspolitisk siktemål.[38]

Den 8. januar 1918 presenterte han sine 14 punkter for fred for Kongressen. Dette var idealisme anvendt som utgangspunkt for fredsforhandlinger i Europa etter den første verdenskrig. Varig fred skulle oppnås «gjennom statenes felles ansvar for den kollektive sikkerheten, bekreftet i Folkeforbundet og voktet over av den allmenne opinion.»[41]

Nobels fredspris

[rediger | rediger kilde]

Wilson mottok Nobels fredspris i 1919 for sin innsats som grunnlegger av Folkeforbundet.[24] Fredskonferansen i Paris ble en skuffelse for Wilson. Han var i mot de harde vilkår som Frankrike og Storbritannia stilte til den tapende part, Tyskland. Senatet ønsket ikke å gå inn i Folkeforbundet. Dette førte til diskusjon i Nobelkomiteen om Wilsons kandidatur til Nobelprisen. Et flertall gikk til slutt inn for å gi Wilson prisen.[24]

Sykdom de siste årene

[rediger | rediger kilde]

I oktober 1919, under en foredragsturne, ble Wilson rammet av et invalidiserende hjerneslag, og han sluttet i praksis å fungere i embetet. Hans kone Edith (født Bolling) spilte en sentral politisk rolle fra kulissene det gjenværende halvannet året av presidentperioden, og hun er blitt kalt «USAs første kvinnelige president».[42] Presidentens tilstand ble holdt skjult for offentligheten, og ingen fikk treffe ham personlig. Han klarte så vidt å signere de dokumentene som ble lagt foran ham. Ved å gjøre dette, styrte hun faktisk den utøvende makt i USA, resten av presidentperioden, til mars 1921. Denne funksjonen utøvde hun sammen med presidentens sekretær Joseph P. Tumulty og legen Cary T. Grayson. Legen Grayson kom med vage forklaringer på presidents lange sykefravær blant annet «fordøyelsesbesvær».[43] Legen Grayson avslo å erklære Wilson som for svak til å fungere. Wilson skal ha hatt flere slag tidligere blant annet i 1906 og 1913, disse slagene påvirket synet på et øye og hans venstre hånd.[44]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Woodrow-Wilson, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 101558, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 66206, oppført som Thomas Woodrow Wilson[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID thomas-woodrow-wilson, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Find a Grave, besøkt 30. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ hefte 1141, side(r) 73, publisert i Det Beste, ISSN 0034-0375, bind 191, utgitt juni 2018, «There’s only one president who ... [...] ... earned a PhD: Woodrow Wilson.»[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b The Peerage person ID p32322.htm#i323220, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.georgiawomen.org, besøkt 3. august 2021[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ Georges Dillemann, «Les docteurs honoris causa de l'Université René-Descartes présentés par la Faculté de Pharmacie de Paris», DOI 10.3406/PHARM.1991.3178, besøkt 20. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ a b Tidens leksikon. Norge: Tiden. 1976. s. 377. ISBN 8210009265. 
  17. ^ a b c COOPER, JOHN MILTON (1982). «WOODROW WILSON: THE ACADEMIC MAN». The Virginia Quarterly Review. 1. 58: 38–53. ISSN 0042-675X. Besøkt 11. januar 2023. «...his emergence among the country's most celebrated college lecturers. His oratorical skills, which he had cultivated since adolescence, served him well, but probably more important was an uncommon gift for clear explication, which later stood him in good stead in politics. Wilson's excellence as a teacher...» 
  18. ^ Paget, Edwin H. (1. februar 1929). «Woodrow Wilson: International rhetorician». Quarterly Journal of Speech. 1. 15: 15–24. ISSN 0033-5630. doi:10.1080/00335632909360773. Besøkt 11. januar 2023. 
  19. ^ a b c Cooper, J. M. (1983). The warrior and the priest: Woodrow Wilson and Theodore Roosevelt. Harvard University Press.
  20. ^ Craig, Hardin (1. april 1952). «Woodrow Wilson as an orator». Quarterly Journal of Speech. 2. 38: 145–148. ISSN 0033-5630. doi:10.1080/00335635209381755. Besøkt 11. januar 2023. 
  21. ^ a b c «BBC - History - Historic Figures: Woodrow Wilson (1856-1924)». www.bbc.co.uk (på engelsk). Besøkt 11. januar 2023. 
  22. ^ Damms store leksikon. Norge: Damm. 1990. ISBN 8251772583. 
  23. ^ a b Gyldendals store konversasjonsleksikon. Norge: Gyldendal. 1965. 
  24. ^ a b c d «The Nobel Peace Prize 1919». NobelPrize.org (på engelsk). Besøkt 9. januar 2023. 
  25. ^ Combi. no#: Cappelen. 1974. ISBN 8202029562. 
  26. ^ Gyldendals store konversasjonsleksikon. no: Gyldendal. 1965. s. 337. 
  27. ^ a b c d Maynard, W. B. (2008). Woodrow Wilson: Princeton to the Presidency. Yale University Press.
  28. ^ Rogal, Samuel J. (1994). «From Pedagogue to President: Thomas Woodrow Wilson as Teacher-Scholar». Presidential Studies Quarterly. 1. 24: 49–56. ISSN 0360-4918. Besøkt 11. januar 2023. 
  29. ^ a b c «Woodrow Wilson». The White House (på engelsk). Besøkt 11. januar 2023. 
  30. ^ Sirevåg, Torbjørn (6. juli 2021). «Woodrow Wilson». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 11. januar 2023. 
  31. ^ Post, Jerrold M. (1983). «Woodrow Wilson Re-Examined: The Mind-Body Controversy Redux and Other Disputations». Political Psychology. 2. 4: 289–306. ISSN 0162-895X. doi:10.2307/3790939. Besøkt 11. januar 2023. «Weinstein has elaborated at some length in his full-lenth study (1981) his theory that Wilson suffered from developmental dyslexia and that this was the cause of his reading disabilities» 
  32. ^ Laurence R Veysey (1963). «The Academic Mind of Woodrow Wilson». The Mississippi Valley Historical Review. doi:10.2307/1895750. Besøkt 11. januar 2023. 
  33. ^ Stone, Norman (2008). Første verdenskrig. En kort historie (på norsk). Oslo: Gyldendal. s. 128. ISBN 978-82-05-37978-7. 
  34. ^ Moen, Ole O. (2005). USA. Annerledeslandet i vest (på norsk). Oslo: Cappelen. s. 184. ISBN 978-82-02-23844-5. 
  35. ^ Steigerwald, David (1994). Wilsonian Idealism in America (på engelsk). Ithaca: Cornell University Press. 
  36. ^ Inn i førkrigstiden. Morgenbladet, 1. desember 2017, s.4.
  37. ^ Kissinger, Henry (1994). Diplomacy (på engelsk). New York: Simon & Schuster. s. 43–45. ISBN 0-671-51099-1. 
  38. ^ a b Kissinger, Henry (1994). Diplomacy (på engelsk). New York: Simon & Schuster. s. 29–30. ISBN 0-671-51099-1. 
  39. ^ Babík, Milan (2011). «George D. Herron and the Eschatological Foundations of Woodrow Wilson’s Foreign Policy, 1917–1919». Diplomatic History (på engelsk) (5): 835–857. 
  40. ^ Kissinger, Henry (1994). Diplomacy (på engelsk). New York: Simon & Schuster. s. 46. ISBN 0-671-51099-1. 
  41. ^ Åtland, Kristian (2008). «Hva er sikkerhet? En drøfting av sikkerhetsbegrepets innhold og utvikling fra Antikken til det 21. århundre». Norsk statsvitenskapelig tidsskrift (på norsk) (1–2): 118. 
  42. ^ A. Scott Berg (2013). Wilson (på engelsk). Simon & Schuster. s. 643-644, 648-650. ISBN 978-0-7432-0675-4. 
  43. ^ Dahl, Nils Ludvig (2000). Livlegenes historie. [Oslo]: Universitetsforl. ISBN 8251837952. 
  44. ^ «Woodrow Wilson - Strokes and denial | University of Arizona Health Sciences Library». ahsl.arizona.edu. Besøkt 11. januar 2023. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

Video

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Woodrow_Wilson&oldid=24477486»